Når vegger blir dekt av mose, planter og jord får de en isolerende effekt. Nå viser en ny studie hvor mye varme som som slippes ut.(Foto: Shutterstock / NTB)
Kan vi spare strøm med grønne vegger i iskalde Norge?
Britiske forskere har sett nærmere på grønne vegger hva slags isoleringseffekt de har. Det viser seg at varmetapet ble redusert med 30 prosent med planter på ytterveggene.
Det er vegger som er fullstendig dekt av klatreplanter, busker, blomster og mose.
Nå viser en ny studie fra University of Plymouth at bygninger som har levende vegger, slipper ut mindre varme enn de som har nakne vegger.
– At grønne vegger kan bidra positivt til overvannshåndtering, estetikk og biologisk mangfold, begynner å bli godt dokumentert. Men spørsmålet er om også den isolerende effekten kan overføres til norske forhold, sier Hans Martin Hanslin, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.
Mer stabile temperaturer
De britiske forskerne brukte sitt eget universitetsbygg som testobjekt.
En del av bygget var dekket av planter, mens en annen var en helt vanlig vegg.
Etter fem uker med målinger i november og desember, fant forskerne at mengden varme som gikk tapt gjennom veggen med planter var over 30 prosent lavere enn det som gikk gjennom vanlig murvegg.
De fant også ut at temperaturen på dagtid var mer stabil, noe som betyr at det krevde mindre energi å holde rommene varme.
Ikke like tydelig effekt i Norge
– Det er ikke noen tvil om at grønne vegger kan ha mange ønskede funksjoner, sier Hanslin ved NIBIO
Han er likevel usikker på hvor mye de har å si for varmeutvekslingen, som er det de britiske forskerne har sett på.
– Norske bygninger er nok bedre isolert enn de britiske, så det kan hende effekten blir liten. Dette er mer en byggeteknisk problemstilling, enn biologisk, sier han.
Alt dette avhenger av hva slags jord og hvilke tekniske løsninger man bruker, sier Hanslin.
Det finnes nemlig flere typer løsninger for grønne vegger.
Blant annet kan plantene vokse fra bakken og oppover veggen, eller de kan vokse fra små filtlommer eller kasseløsninger montert oppe på selve veggen, slik som i det britiske forskningsprosjektet.
Vintersesongen skaper trøbbel
Grønne vegger kan altså ha en effekt på varme, men hvor stor den er, er fortsatt usikkert.
Annonse
– De positive effektene må også veies opp mot eventuelle negative effekter og kostnader. Klatrende planter kan gi en del skader på vegger, så plantebruken må vurderes nøye, sier Hanslin.
Han påpeker at forskerne bak den britiske studien bare målte varmetap fem uker i november og desember.
– Hva med de andre månedene? spør han.
En av de store utfordringene her i Norge vil nemlig være vintertemperaturer.
– Jord og planter på en vegg blir påvirket av lufttemperaturen mer enn de som vokser på bakken. De får ikke fordelene av den isolerende effekten snø og mye jord har, forklarer Hanslin.
Temperaturen i røttene kan derfor bli for lave for mange arter, og de vil ikke overleve på veggene.
Ser pent ut
Til tross for dette har grønne vegger mange andre positive effekter, ifølge Hanslin.
– Levende vegger påvirker overvannshåndtering, biologisk mangfold, fangst av svevestøv, i tillegg til at det kan se pent ut, sier Hanslin.
– Det er viktig å ha i bakhodet at det kan ha mange positive bidrag som kanskje ikke er så kjempestore i seg selv, men som i sum er nok til at det er en interessant tilnærming, sier han.
Skal gi Oslo grønnere tak og fasader
Mosekledde og plantedekte på gamle murvegger er et mye vanligere syn i England enn det er i Norge. Til nå, i hvert fall.
Annonse
Nå har Oslo kommune laget en helt ny strategi for grønne tak og fasader for byen. De mener det er flere bygninger som kan ha godt av litt naturlig pryd på vegger og tak.
– Grønne tak og fasader har mange fordeler for innbyggere i en storby, sier kommunens klimaleder Helene Egeland i en pressemelding.
Hun sier at beplantningen i hovedsak har fire funksjoner:
De bidrar positivt til naturmangfold, hjelper til med å håndtere regnvann, skaper attraktive steder for folk, og de bidrar til en naturlig regulering av temperaturen i bygg slik at behovet for oppvarming og kjøling reduseres.
Kombinasjon av takhager og grønne vegger
Hanslin og kollegaer på NIBIO jobber selv med forskningsprosjekter på blant annet takhager og grønne vegger. De har sett spesielt på vannhåndtering og hvilken rolle grønne tak og vegger spiller her.
Han mener for eksempel en kombinert løsning, altså en kombinasjon av grønne tak og grønne vegger, kan være lurt.
– Vi har sett at dersom du klarer å kombinere et grønt tak med grønne vegger, øker effektiviteten i overvannshåndteringen, sier han.