Templene er opptil 2500 år gamle. Flere av dem har ramper foran inngangen og inne i bygningene.

Rampene ble bygd for besøkende som var dårlig til beins, mener Debby Sneed. Hun jobber ved University of Southern California.

Sneed har publisert en studie i tidsskriftet Antiquity, om templer og helligdommer med inngangsramper i antikkens Hellas.

Hun mener at rampene er et tidlig eksempel på universell utforming.

I byen Epidauros lå Asklepios-templet. Det var viet til Apollons sønn, Asklepios – medisinens og helbredelsens gud. De syke oppsøkte templet for å få helseråd fra guden, men fikk også hjelp av leger på stedet.

Bygd for syke

I og rundt dette templet, fant Sneed hele elleve steinramper. Hun mener det peker på at de som kom, ikke var funksjonsfriske og trengte tilrettelegging.

– Byggmesterne gjorde arkitektoniske valg, som gjorde det mulig for funksjonshemmede å ta bygningene i bruk, skriver hun i studien.

– Da de bygde templer og helligdommer, tenkte grekerne på å inkludere de syke, skriver Sneed.

Tok seg av de svake i samfunnet

I fortellinger, filmer og tv-serier kan vi få inntrykk av at grekerne var ubarmhjertige mot syke og svake.

Men ifølge Sneed tok de gamle grekerne vare på funksjonshemmede borgere.

I studien beskriver hun hvordan byen Aten ga uførepensjon til funksjonshemmede som ikke klarte forsørge for seg selv økonomisk.

Sneed forteller også om en mann som for 2300 år siden ble beskyldt for å lure til seg uførepensjon uten grunn, noe mannen nektet for.

Universell utforming

Else Margrethe Lefdal er førsteamanuensis ved Institutt for estetiske fag på OsloMet og har jobbet med å styrke undervisning i inklusiv design i utdanningen.

Hun synes det er flott om de tok i bruk universell utforming allerede i antikkens Hellas.

– Det handler om å ta etiske designvalg, ha fokus på brukerne og vektlegge inkluderende utforming som et demokratiske prinsipp, sier Lefdal til forskning.no.

Hun synes studien er interessant, og at hun selv ikke har tenkt på at antikkens templer og bygninger kan ha blitt utformet med hensyn til bevegelseshemmede.

Lefdal minner om at grekerne dyrket åpenhet og frihet. Og for at et bygg skal oppfattes som åpent og fritt, må det være tilgjengelig for alle.

Hun peker på at studien også åpner for at rampene kan ha blitt brukt når tunge lass og gjenstander skulle fraktes inn i bygningene.

– Det var vel min umiddelbare oppfatning også, at rampene mest sannsynlig kan ha blitt anlagt nettopp med det som formål, sier Lefdal, som understreker at hun selv ikke har forsket på akkurat dette.

Lossing av dyr og materialer

Den vanligste forklaringen på rampene har nettopp vært at de var lasteramper eller ble brukt når dyr skulle ledes inn i templene.

Sneed utelukker ikke at rampene ble brukt til flere formål.

– Det er ideen bak universell utforming i moderne arkitektur. Du bygger ting som skal tjene størst antall personer. Jeg tror at rampene, særlig ved templene som ble brukt av syke, ble bygd med de funksjonshemmede i tankene, men de kan ha hatt flere funksjoner, sier Sneed til Gizmodo.

Hun tror ikke at studien hennes gir alle svar om tempel-rampene, men hun mener at historikere og arkeologer må ta universell utforming med i betraktningen når de forsker på slike bygninger.

Referanse:

Debby Sneed: The architecture of access: ramps at ancient Greek healing sanctuaries. Antiquity, juli 2020.