Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Ved hjelp av VR-teknologi har forskere fra NMBU studert folks opplevelser og følelser forbundet med ulike gater og plasser i Oslo. (Video: NMBU)

Folk flest trives ikke med moderne arkitektur

Det viser en fersk studie hvor forskerne har tatt i bruk siste skrik innen virtuell virkelighets-teknologi (VR).

Publisert

Hvor i byen trives du best? Er det på steder omgitt av tradisjonell arkitektur fra, la oss si, 1920-tallet? Eller er det i byrom preget av moderne og tidsriktig arkitektur og utforming? Altså, for eksempel den tradisjonelle Bankplassen i Oslo, eller de moderne åpne plassene på Aker Brygge?

Ved hjelp av VR-teknologi har forskere fra NMBU studert folks opplevelser og følelser forbundet med ulike gater og plasser i Oslo.

– Enkelte områder av byene bygges for å tiltrekke turister, kapital og investeringer. Byene blir mer og mer et markedsføringsobjekt med Instagram-vennlig arkitektur. Men trives lokalbefolkningen i områder preget av dagens rådende stil og utforming? Det er noe av det vi ønsket å finne ut i denne studien, sier NMBU-forsker Kostas Mouratidis.

Vakre omgivelser gjør oss lykkeligere

At naturomgivelser gjør oss lykkeligere, er en veletablert sannhet blant forskerne. Generelt føler vi mennesker oss bedre når vi befinner oss i det vi selv synes er vakre omgivelser.

Også i bebygde områder, som i byen, påvirker utformingen av stedene vår følelse av velvære. Det handler ikke bare om hvor grønt det er rundt oss, men også om arkitekturen og gatebildet gleder det blotte øyet.

– Jeg mener politikere, byplanleggere, eiendomsutviklere og arkitekter i større grad kan og bør vite mer om hvordan design og folks følelse av velvære henger sammen. Det tror jeg våre resultater kan bidra til, mener Mouratidis.

– Vi vet fra tidligere forskning at estetikk og omgivelser ikke bare handler om folks meninger. Omgivelsene påvirker folks lykkefølelser, og positive følelser om omgivelsene er knyttet til høyere livskvalitet.

Hvilke typer byrom gir oss en følelse av velvære? Er det steder omgitt av tradisjonell arkitektur og utforming, eller er det på steder preget av moderne arkitektur?
Hvilke typer byrom gir oss en følelse av velvære? Er det steder omgitt av tradisjonell arkitektur og utforming, eller er det på steder preget av moderne arkitektur?

Oslos gater og torg under lupen

I studien sammenligner forskerne åtte offentlige gater og torg i hovedstaden. Halvparten er preget av tradisjonell arkitektur, og den andre halvparten er utformet etter nåtidens trender innen arkitektur og byutvikling.

Det som i studien omtales som moderne, er arkitektur preget av minimalisme, asymmetri og lite bruk av ornamenter.

Byggene består ofte av glatt betong, glass og stål. Denne typen post-modernistisk og såkalt hightech arkitektur har blitt utviklet siden 1960-tallet.

Med tradisjonell arkitektur viser forskerne til plasser og gater som var typiske i Oslo på 1800- og 1900-tallet.

Bygningene på den tiden var i motsetning til i dag preget av symmetri, ornamenter, naturmaterialer og klare referanser til lokale tradisjoner.

Bryggetorget på Aker brygge i Oslo er et eksempel på et moderne utformet byrom. Bygningene preges av asymmetri og består av materialer som glass, stål og betong.
Bryggetorget på Aker brygge i Oslo er et eksempel på et moderne utformet byrom. Bygningene preges av asymmetri og består av materialer som glass, stål og betong.

Hva fant forskerne ut?

Det viste seg at stedene som er preget av tradisjonell arkitektur, ble betydelig bedre mottatt enn moderne byrom.

Best ut kom Bankplassen og dårligst kom den moderne delen av Toftes gate på Grünerløkka. I den øvre delen av Toftes gate står det bygninger fra 1800- og 1900-tallet, mens det lenger ned i gata er relativt nyoppførte bygg.

Deltagerne svarte på spørsmål om førsteinntrykket de fikk etter å ha sett de ulike stedene.

De rangerte sine følelser på en skala fra behagelig til ubehagelig, spennende til kjedelig, avslappende til stressende, trygt til utrygt, interessant til uinteressant og aktivt til inaktivt.

De svarte også på flere ulike spørsmål om hvorvidt de likte bygningene, men også selve gaten eller plassen.

Bankplassen i Oslo kom best ut av eksemplene brukt i studien.
Bankplassen i Oslo kom best ut av eksemplene brukt i studien.

Nyutviklet forskningsmetode

VR-teknologi, såkalt virtuell virkelighet, har vært på markedet lenge, men er under stadig utvikling.

– Til denne studien har vi benyttet oss av 360-graders video fra plassene vi studerer. Disse har vi brukt i NMBUs VR-lab, hvor deltagerne har fått se akkurat de samme klippene fra hvert sted. Slik har det blitt enklere å kontrollere usikkerhetene som ligger i slike studier, forklarer NMBU-professor Ramzi Hassan.

Han forteller at det har skjedd svært mye med bildekvaliteten innen VR-teknologi de siste årene, noe som gjør denne studien mulig å gjennomføre.

– For to år siden gjorde vi en forstudie, men da var ikke teknologien moden nok enda. Bildekvaliteten var for dårlig. Men det har skjedd enorme forbedringer siden da.

Tidligere har forskere også hatt problemer med å tolke resultatene i slike studier på grunn av det som kalles cyber sickness – som ligner litt på det å være bilsyk. Når bevegelsene som øynene ser, ikke er de samme som kroppen oppfatter, kan en person bli uvel og kvalm.

– Vi løste dette med at deltagerne satt stille mens de så på videoene. De satt også med øynene i samme høyde som kameraet da opptakene ble gjort. I tillegg er det ikke bevegelse i videoene.

Selv om noen av deltagerne følte seg uvel, var det langt færre en andre lignende studier.

Lite utnyttet teknologi i forskningsverden

– Forskere har sitt eget fokus og overser ofte potensialet i ulike typer teknologi, mener Hassan.

Med VR-laben han har bygd opp ved Fakultet for landskap og samfunn på NMBU, ønsker han å bringe disse to verdene sammen. I løpet av sin forskerkarriere har han spesialisert seg i bruk av VR-teknologi i forskning på landskapsarkitektur, by- og regionutvikling.

Mer tradisjonelle metoder har vært å bruke foto, video eller besøk på stedene som undersøkes.

Og med svært god bildekvalitet og muligheten til å se seg om 360 grader, i kontrast til for eksempel stillbilder, framstår VR-teknologi som det mest realistiske alternativet.

VR-teknologien kan nå brukes med smarttelefon. Dette gjør teknologien relativt billig og tilgjengelig for de fleste.
VR-teknologien kan nå brukes med smarttelefon. Dette gjør teknologien relativt billig og tilgjengelig for de fleste.

Behov for større studier

Med denne metoden har Hassan og Mouratidis lagt grunnlaget for et nytt steg innen forskning på byrom, trivsel og velvære:

– Vi ønsker å øke bevisstheten rundt forholdet mellom utformingen av byrom og livskvalitet. Det handler ikke om å være for eller imot moderne arkitektur, men å gi en pekepinn på hva det er med omgivelsene som gjør at folk trives. Da kan vi skape bedre byer for framtiden, sier Mouratidis.

Han understreker hvor viktig det er at byene bygges for folk som bor der. Det skal ikke være opp til utbyggerne og markedet alene å bestemme hvordan byene skal utvikles.

– Innbyggerne bør få innflytelse gjennom medvirkning, men deres synspunkter bør også komme fram gjennom studier som denne. Dette er en liten studie i én by. Det vil bli viktig med større studier for å bedre kunne forstå hvordan bebygde omgivelser påvirker folks livskvalitet, mener Kostas Mouratidis.

Referanser:

Kostas Mouratidis og Ramzi Hassan: Contemporary versus traditional styles in architecture and public space: A virtual reality study with 360-degree videos. Cities, 2020. (Sammendrag). Doi.org/10.1016/j.cities.2019.102499

Kostas Mouratidis: Compact city, urban sprawl, and subjective well-being. Cities, 2019. (Sammendrag). Doi.org/10.1016/j.cities.2019.04.013

Chanuki Seresinhe mfl.: Happiness is greater in more scenic locations. Scientific Reports, 2019.