Ikke all forskning handler om reagensrør og petriskåler. Ikke all forskning handler om det målbare og håndfaste heller.

Musikeren og førsteamanuensis ved jazzlinja på NTNU Michael Francis Duch har de siste årene arbeidet med å utforske lyden i rom. For hvordan oppfører lyd seg, isolert sett og på et bestemt sted?

– Folk flest har kanskje merket det når de synger i dusjen. Noen toner kan høres sterkere enn andre, sier Duch.

Hvilken eller hvilke toner varierer fra sted til sted? Alle som har vært på noen konserter vet dette. Noen typer musikk passer bedre til ett lokale enn et annet. Å kjenne lyden i et rom er viktig for å få en maksimal opplevelse ut av det. Det er blant annet her Duch og hans kompanjonger har gått i dybden.

Duch samarbeidet med kvartetten Lemur, der han selv spiller kontrabass, som en del av et stipendiatprosjekt. Det ledet frem til doktorgraden hans i 2010, men Duch har fortsatt arbeidet i årene etterpå. 

Blant annet med å flytte klangen fra Nidarosdomen til New York. 

En fysisk puls

Det var under en konsert i Sjøbygda Kunstnarhus i Selbu i 2010 at folkene i Lemur ble oppmerksomme på hvordan egenfrekvensen i rommet de øvde i hadde en innvirkning på lydbildet.

Det var som om rommet selv sang med når de spilte.

Dette måtte de undersøke videre. Hva skjer når du bruker de spesielle lydegenskapene ved et rom? Hvordan kan du bruke instrumentet ditt til å manipulere lyden i et rom uten å bruke elektroniske hjelpemidler?

Det er spesielt to interessante områder å utforske, mener Duch.

– Om du spiller to toner som ligger så nær hverandre at de ligger mellom tangentene på et piano, oppstår en slags puls. Du spiller ikke denne pulsen. Det er frekvensene som krangler med hverandre, og som skaper pulsen. Du kan kjenne denne pulsen, helt fysisk.

Det andre området er kombinasjonstoner, som også kalles differenstoner eller Tartini-toner etter komponisten og fiolinisten.

– De oppstår når to toner som spilles sammen klarer å produsere en tredje tone, forklarer Duch. 

- Ingenting så komplisert som akustikk

Så hvordan går du frem for å undersøke lyden i et rom?

Plukk ut et sted. Det kan være en kirke, en konsertsal, hva som helst. Finn ut hvordan musikerne skal plassere seg på dette stedet. Finn ut hvilken del av lydbildet du vil utforske. Finn de spesielle lydsidene ved rommet, hva slags lydbiter du skal ha med og i hvilken rekkefølge.

– På papiret så det greit ut. Men nesten ingenting er så komplisert som akustikk, sier Duch.

For her er det mange hensyn å ta: Når du skal designe et rom det skal holdes konserter i, er det mye eksperimentering med materialer og takhøyde og plassering av musikere og vegger og dører.

Når du har et rom du ikke kan endre, som for eksempel Nidarosdomen, går du litt i motsatt retning. Da prøver du å finne den lyden som preger akkurat det rommet. Alle rom har sin egen lyd, preget av omgivelsene.

Belønningen er at straks du har funnet lyden i et rom, kan du begynne å lage musikk som er spesialtilpasset akkurat dette rommet. Det kan være improvisert musikk, eller en bestemt komposisjon. Mulighetene er nær uendelige.

Flyttet klangen fra Nidarosdomen til Manhattan

Duch og Lemur har utforsket lyden både Frikirken i Bergen og Nidarosdomen. De har fått hjelp av eksperter på lyd for å få tilgang på teknologi og annen ekspertise som trengs for å måle lyden i et rom. 

Duch og kvartetten hans undersøkte Nidarosdomen fra alle mulige vinkler.

- Nidarosdomen har sin klang, sin lyd, sin egenfrekvens, sine forstyrrelser, sine omgivelser. Å flytte denne lyden fra Trondheim til New York er nesten som magi, om magi var fullt av matematiske formler.

Likevel klarte de det. 

– Det er ganske spesielt å sitte i New York og spille i Nidarosdomen, sier Duch.
I studioet i USA kunne du spille, og lyden oppførte seg som om du satt i steinkatedralen nede ved Nidelva.

Fortsetter eksperimenteringen

Siden arbeidet med Nidarosdomen har Duch og hans kollegaer fortsatt sitt samarbeid. I april i år fremførte Lemur og Island symfoniorkester et spesialskrevet stykke for konserthuset Harpa i Reykjavik, som er designet av lydfirmaet Arup, i nært samarbeid med dirigenten Ivan Volkov.

Underveis i stykket forandret de til og med akustikken i rommet ved hjelp av tepper og takhøyde og lukkede og åpne dører.

- Det er litt som med de improviserte konsertene. Du kan forsøke å ta opp lyden, du kan forsøke å ta opp stemningen, men selv med dagens utstyr og muligheter, blir det egentlig aldri helt det samme.

Referanser: 

Stykket «Critical Band» ble urfremført under Trondheim Kammermusikkfestival i 2012. Da i den ekte Nidarosdomen.

http://www.lemur.fm/

http://www.arup.com/Services/Acoustic_Consulting.aspx