Annonse
Når Sissel Kjøglum og Lars Audun Nornes skulle oppgradere eneboligen sin fra 1970-tallet var det viktig for dem å redusere energiforbruket i samme slengen. Prosjektet har vart i snart tre år. Paret er ikke i tvil om at de gjerne skulle benyttet seg av en samarbeidsgruppe og kun hatt en fagperson å forholde seg til som tok ansvaret for alt. (Foto: Privat utlån)

Slik blir huset moderne og miljøvennlig

SINTEF-forsker og arkitekt gir deg råd om hvordan du kan oppgradere både bo-komfort og energivennlighet. Se hvordan huset ble etter renovering.

Publisert

EU-forskning på oppgradering til passivhus

I følge Statistisk sentralbyrå ble det bygget over en halv million eneboliger i Norge mellom 1961 og 1990. De aller fleste av disse eneboligene er såkalte "kataloghus" som ble tilbydd boligkjøpere gjennom ferdighusfirmaers huskataloger.

Mange av disse husene er nå modne for oppgradering ettersom sentrale bygningsdeler som tak, kledning og drenering har nådd sin levetid.

EU-prosjektet COHERENO (2013-2016) har som mål å styrke samarbeidet mellom aktører som ønsker å tilby ambisiøs oppgradering av eneboliger til passivhus og "nesten nullenergi nivå", såkalt nZEB.

Norge, Nederland, Belgia, Tyskland og Østerrike deltar i prosjektet som er finansiert av EU's IEE program og Husbanken her i Norge. Se mer på prosjektets hjemmeside.

Finn eksperter i ditt område

Enova's rådgiverregister er en liste over aktører som har bestått kurs i energieffektivisering av boliger.

"Utvalgt arkitektur" er en liste over forbildeprosjekter som har kommet lengre enn dagens praksis innenfor ett eller flere miljøtema.

Samarbeidsgrupper

Ureberget Bygg AS, Lofoten

ROJO Arkitekter, Trondheim

AB Entreprenør, Trondheim

Energikanalen, Hønefoss

Energisparhus, Drammen

Invester i bygningen, framfor å bruke penger på omfattende og kostbare varmeanlegg, og søk profesjonell hjelp. Det er rådet til arkitekt og SINTEF-forsker Tommy Kleiven.

Han har en doktorgrad i nettopp energieffektivisering av gamle hus og leder EU-prosjektet COHERENO. Prosjektet har som mål at gamle hus skal få morgendagens standard, både i forhold til bo-komfort, arkitektur og energibruk. 

Til et slikt oppgraderingsprosjekt trenger huseierne håndverkere, entreprenør og kanskje arkitekt og andre rådgivere. Mange begir seg ut på prosjekter som blir vanskelige uten nok profesjonell hjelp, ifølge forskeren.

I prosjektet ble blant annet en rekke huseiere som har oppgradert husene sine intervjuet. 

Et av resultatene av EU-prosjektet er at flere aktører fra ulike fag i bygningsbransjen nå har dannet samarbeidsgrupper. Målet er å  tilby huseierne en kvalitetssikret oppgradering.

Slik ser eneboligen til Sissel Kjøglum og Lars Audun Nornes på Vikhammer utenfor Trondheim ut etter oppgraderingen. (Foto: Privat utlån)

Kost på litt ekstra

– Det vi ser er at når man må utbedre, er det smart å gjøre en liten tilleggsinvestering som oppgraderer boligen slik at den blir mer energieffektiv i samme slengen, råder SINTEF-forskeren.

En godt isolert bygningskropp øker komforten i huset og oppvarmingsbehovet reduseres betraktelig. Bygningskroppen har dessuten lengre levetid enn tekniske installasjoner.

– Man kan nesten sammenligne et hus med en bil. Det er stor forskjell på komforten i en bil fra sekstitallet og en moderne bil. Det samme gjelder for husene våre.

Mange huseiere tar seg vann over hodet

Fellesnevneren hos huseierne som forskerne intervjuet var at husene deres som var bygget mellom 1961 og 1990 og at energistandarden nå var A eller B.

– Det vi så var at mange savnet profesjonell hjelp som kunne samkjøre yrkesgruppene og tilby en helhetlig løsning tilpasset deres hus og behov.  De ble selv sittende som uprofesjonelle prosjektledere for et relativt ambisiøst byggeprosjekt, forteller SINTEF-forskeren.

Det resulterte i at forskerne tok initiativet til å samle bransjen, slik at de selv kunne danne samarbeidsgrupper og levere den rådgivingen på tvers av fag som huseierne savnet.

Fem samarbeidsgrupper hittil

Etter en rekke workshops og samlinger er nå fem slike samarbeidsgrupper etablert: To i Trøndelag, to på Østlandet og en i Lofoten.

Dette skal gi mer trygghet for huseierne, og høyere kvalitet i prosjektene.

– Samarbeidsgruppene kommer til å gi den tryggheten gjennom kunnskap, koordinering og godt håndverk, forteller Kleiven, som også mener at dette er godt for bransjen.

Det er mange dyktige folk i byggebransjen, men noen unntak ødelegger for de som driver seriøst. Dette er en god måte for bransjen å bygge anseelse og skape tillit, mener forskeren.  

Når du pusser opp, lønner det seg å redusere energiforbruket i samme slengen, er forskernes råd. Denne kjelleren har fått vannbåren varme. Nå kan du få proff hjelp til å velge rett tiltak til rett hus. (Foto: Privat utlån)

Har jobbet med oppgradering i tre år

På Vikhammer utenfor Trondheim holder Sissel Kjøglum og Lars Audun Nornes på å sluttføre sitt oppgraderingsprosjekt. Boligen fra 1970-tallet kommer til å tilsvare et nybygg på de fleste områder.

– Når vi skulle pusse opp, så hadde vi lyst til å redusere energiforbruket – både av økonomiske og miljømessige hensyn, forteller Nornes.

Paret har holdt på i nesten tre år med prosjektet, og er ikke i tvil om at det hadde vært en stor fordel for dem å kunne bruke en samarbeidsgruppe til jobben.

– Det sier seg selv at om vi hadde hatt muligheten til å forholde oss til en fagperson som tok ansvaret for alt, så ville det gjort det veldig mye enklere for oss, sier Nornes.

Gunstig samarbeid

Familien på Vikhammer fikk hjelp av Rojo arkitektkontor til å planlegge sitt oppgraderingsprosjekt. Rojo har sett at det er et økende marked for denne typen prosjekter og har derfor nylig etablert en samarbeidsgruppe.

– Vår gruppering består av alle aktører som er involvert i et typisk oppgraderingsprosjekt av en enebolig, fra arkitekt til ulike håndverkere som tømrer, rørlegger, ventilasjonsentreprenør og elektriker, forteller daglig leder hos Rojo arkitekter Sondre Andvik.

Siden det er tømreren som har den største jobben, har de valgt å la han styre prosjektene og ha formell kontakt med kunden, men Rojo leder planleggingsprosessen internt i startfasen.

– For oss er fordelen med en slik samarbeidsgruppe at vi kan trekke inn kompetansen fra de utførende yrkesgruppene tidlig i planleggingen slik at vi kan gi kunden et best mulig produkt, forteller Andvik.

Powered by Labrador CMS