– Huset skal flyte på dette, sier professor Guy Lönngren, strekker seg opp til den øverste bokhyllen og henter en blå, firkantet bit. 

– Isopor? 

– Ja, isopor er både billig og en relativt miljøvennlig type plast, sier Lönngren og setter seg ned i en pappstol.

Inne på kontoret hans ved Institutt for produktdesign hos NTNU går det i papp. Stolen er av papp. Skrivebordet er av papp. Og hyllene hans er fulle av papp. Et av hans forrige prosjekter handlet om studenthus bygget av papp.  

– Eh?

– Ja, papp er et veldig fint materiale å lage resirkulerbare hus av, sier Lönngren som den mest naturlige ting i verden.

Nettopp. Studenthus i papp, og plasthus som flyter. Velkommen til Guys forunderlige verden. Takket være den får Finland om et års tid flytende plasthus – sannsynligvis som første land i verden. 

Hus for evig framtid

Nesten alle drømmer om å bo nær sjøen. Men man skal som regel flytte langt på landet for å finne ledig tomt ved vannet. Med flytende hus kan man utnytte sjøen eller kanaler som finnes midt i byen, og frigjøre tomtene på land til allment bruk. 

– Alle byer i Europa er sentrert rundt vann fordi dette var hovedtransportåren. Men vannet er lite utnyttet som tomter for boliger, sier Lönngren og viser fram illustrasjoner av de flytende husene som i 2012 vil være til salgs midt i sentrum av Helsingfors.
 

Som en vakker vifte av vinger ligger de der. Ligner litt på båter. Ligner mest på hus. Duver lett på vannet i sus og dus. Med svømmebasseng og flytende, grønne plener. 

– Et vanlig hus veier mellom 150 og 200 tonn. Våre flytende hus i glassfiberarmert plast vil veie 15–20 tonn. I tillegg er de lette å vedlikeholde, og helt tette.

– I en undersøkelse fra Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm kom man fram til at en plastbåt kan være seildyktig i 25 000 år. Så disse husene er for framtiden, slår Lönngren fast. 

En annen fordel med flytende hus er at det ikke trengs noe grunnarbeid. De bygges rett på vannet, og alle vann-, varme- og sanitæranlegg legges bare i rør nede på bunnen. Enkelt og miljøvennlig.

Selv om det finnes flytende hus mange steder på vår mangfoldige jordklode, er det sannsynligvis første gang de bygges i plast og for serieproduksjon, tror professoren. 

Gressplen som bølgebryter

– Alle andre flytende hus er firkantet, og ser ut som klumpete bokser som flyter på vannet. Båter ser derimot lette og elegante ut, fordi de er smale. Vi har latt oss inspirere av det, og har derfor laget et kileformet hus på 120 kvadratmeter, forklarer Lönngren.

Huset skal være uten innvendige vegger, og med et skapsystem som skiller de ulike rommene fra hverandre. Skapene er i samme høyde som dørene, og huset blir derfor ikke helt lydtett.

Vil man ha bedre lydisolering, er det mulig å sette inn glass over skapene slik at rommene blir lydtette. 

– Huset skal varmes opp med et vannsystem basert på jordvarme. Vi har også planer om å dekke taket med solcellepanel som ser ut som en plastfilm. På denne måten kan huset varmes opp miljøvennlig. 

– Vi kan også levere svømmebasseng foran huset, ettersom vannet i mange bykanaler kan være skittent. Foran hele husrekka skal det være en flytende gressmatte. Den skal fungere som en bølgebryter, og et sted man kan svømme til og sole seg, sier Lönngren. 

Godkjente vanntomter

Det har gått ti år siden han for første gang presenterte sine ideer om flytende hus. Flere byer og land har blitt besøkt. Politikere og byråkrater har jevnt over latt seg fascinere av ideen, men motet har sviktet med hensyn til å satse. 

Heldigvis seiret staheten til slutt. I 2012 er nemlig Helsingfors verdens designhovedstad. For tre år siden begynte derfor en avdeling på plan- og bygningskontoret å omregulere et stort område – blant annet for flytende hus.

Som en av tre bedrifter fikk Guy Design Group delta i omreguleringsprosessen.
De første vannområdene er nå godkjent, og Guy Design Group skal etter planene ha ansvaret for cirka tolv bolighus. Nå skal snart den første spaden stikkes i vannet. 

Bli vugget i søvn

Gruppen har ikke helt bestemt om husene skal festes med en senkekjøl eller vaier. Fordelen med senkekjøl er at man da kan heve kjølen, feste en motor på huset eller gressplenen, og så dra på tur. 

– Flytende hus kan ikke festes rett ute på åpen sjø som er utsatt for bølger. De må legges i en god havn. De kommer til å ligge stille, men de som bor der, kommer sikkert til å merke at huset rører seg i takt med vannet. Det kan være deilig. Tenk bare på små barn som liker å bli vugget i søvn, sier Lönngren.

Nå arbeider han for fullt med å utvikle et nytt system som husene skal bygges etter. 

Sendes flatpakket

– Alle båter støpes i en form. Men dette krever kostbare former. Vi holder nå på å utvikle et helt nytt formsystem hvor vi støper ferdige byggelementer. Disse elementene skal så lamineres sammen slik at resultatet blir en selvbærende skallkonstruksjon. Husene skal monteres inne i en flytende plasthall – direkte på vanntomta.

– På denne måten blir husene mye billigere, lettere å frakte fordi de kommer flatpakket og er lettere å sette opp. Disse husene kan dermed med enkelhet settes opp hvor som helst, sier Lønngren.

Han vet godt hvor i Trondheim han kunne tenkt seg flytende hus.

– Nidelva, Brattøra og Solsiden er fine plasser for det. Jeg kunne godt ha tenkt meg å bo i et flytende hus på Nidelva, med svømmebasseng og bare en liten spasertur til jobben, sier Lönngren. 

Mulig også i Norge

Takket være Guys forunderlige verden får dermed Finland flytende plasthus. Men hva med Norge? Er det mulig å kjøpe seg vanntomt her, og få et hus sendt med fly fra Finland? Med vennlig hilsen fra Guy? 

Rundskrivet «Båt til lands og hus til vanns» fra Kommunaldepartementet har svaret.

Her står det at «ved å utarbeide arealplaner etter plan- og bygningsloven for hvordan sjøområdene skal disponeres, har dermed kommunene muligheter til å legge til rette for eller hindre oppankring av flytende hytter, husbåter og lignende langs kysten».

Så det kan med andre ord bli mulig med flytende hus i Norge – hvis bare de kommunale politikerne vil. Lykke til.