Mens mange moderne bygg preges av minimalistiske linjer og åpne byrom, viser forskning at folk ofte foretrekker klassiske bygninger og tette bylandskap. 

Bør arkitekter og byplanleggere ta mer hensyn til folks ønsker?

Daglig eksponering kan ha påvirkning

En studie fra 2019 ved University of Warwick, med data fra over 15.000 personer i England, viser at folk føler seg lykkeligere i vakre omgivelser – også i byer. 

I en fagartikkel fra 2015 viser nevrovitenskapsforsker Colin Ellard at monotone bygg kan skape stress og ubehag hos forbipasserende. Ellard mener bydesign bør regnes som en folkehelsefaktor.

Psykolog Saher Sourouri mener at folk flest foretrekker tradisjonell arkitektur. 

De siste fire årene har han vært sentral i Arkitekturopprøret Norge, en folkelig bevegelse som jobber for at nybygg skal se mer tradisjonelle ut.

– Jeg har selv alltid lagt merke til at visse omgivelser får meg til å trives bedre og at arkitektur kan påvirke humøret mitt, sier han.

Sououri tror ikke folk uten videre tar skade av å se på stygge bygninger. Men hvis vi er i et miljø hvor vi utsettes for det daglig, tror Sourouri det kan påvirke oss negativt. 

– Bør spørre seg hva folk vil ha

Sououri tror at arkitekter ofte lytter mer til sine egne estetiske preferanser enn til befolkningens ønsker.

– Noen hevder at arkitekter ikke har hatt nok ressurser til å utfolde seg kreativt. Men se på Nasjonalmuseet, et av Norges dyreste enkeltbygg. Til tross for et stort budsjett og stor kreativ frihet, viser en meningsmåling at et stort flertall synes bygget er stygt.

Han etterlyser mer klassisk byplanlegging, med sammenhengende kvartalsbebyggelse i stedet for frittstående blokker.

– Vi må se tilbake, ikke bare på fasader, men på hele bystrukturen. Store, åpne gater bør erstattes med lune og sammenhengende byrom, sier Sourouri.

– Arkitekter og byplanleggere bør også i større grad spørre seg selv hva folk vil ha og hva de trives med.

Arkitektur kan forbedre livskvalitet

Professor Åshild Lappegard Hauge ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo har forsket på betydningen av det fysiske miljøet for livskvalitet, særlig for sårbare grupper i boliger, nabolag og helsebygg.

– Det fysiske miljøet vårt kan fremme livskvalitet og mental helse, både direkte og indirekte, sier Hauge.

For eksempel gjennom sosiale møteplasser, lett tilgang til natur og muligheter til å være fysisk aktiv.

Vakker arkitektur med design som etterligner naturen, kan gi mer ro, ifølge Hauge. Omgivelsene våre kan også leses som signaler om egen og andres verdi gjennom de assosiasjonene de gir oss, forteller professoren.

– Et eksempel kan være hvordan et nedslitt institusjonsbygg kan gi assosiasjoner til at det som foregår der, har lav prioritet og verdi i samfunnet. Det kan være tøft både for dem som bor der og dem som jobber der, sier Hauge.

Barn blir roligere av naturpreget arkitektur

Hauge har sammen med Eli Kindervaag, stipendiat ved Insitutt for psykologi ved Universitetet i Innlandet, studert betydningen av omgivelsene på Friluftssykehuset.  Det er en arkitekttegnet hytte i tre som ligger i skogen bak Rikshospitalet i Oslo, som forskning.no skrev om i 2023.  

Her kan barn og unge under 18 år og deres familier komme mens de behandles ved Oslo universitetssykehus.

– Vi har undersøkt hvordan terapi i dette unike miljøet fungerer, sammenlignet med tradisjonelle sykehusomgivelser. Terapeutene forteller at de lettere får en flyt i terapien i denne hytta enn inne på sykehuset. De opplever også at barna er gladere, tryggere og lettere å få kontakt med, forteller Hauge.

Gjennom intervjuer som Kindervaag har gjort med syke og friske barn, kommer det frem at barna liker rom med direkte forbindelse til naturen eller som minner om naturlige omgivelser.

– De opplever disse omgivelsene som mer spennende, vennlige og hjemlige. I slike miljøer føler barn seg mindre begrenset, mer avslappet og mer frie til å uttrykke seg selv og ulike følelser.

Kindervaag mener at studien viser at det å være i miljøer som Friluftssykehuset, kan bidra til økt motstandsdyktighet for barn med langvarige innleggelser og at de blir mer fornøyde med sykehusoppholdet.

Virtuell virkelighet kan brukes i byplanlegging

Ramzi Hassan, førsteamanuensis ved avdeling for landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har forsket på hvordan arkitektur påvirker mennesker. 

Han leder NMBUs VR-lab, der virtuell virkelighet brukes til langt mer enn gaming. 

I 2020 gjennomførte han og forskerkollega Kostas Mouratidis en studie der de brukte VR-briller for å vise testpersoner videoer av ulike byrom i Oslo.

De sammenlignet opplevelsen av moderne og tradisjonell arkitektur og fant ut at folk tradisjonelle byrom ga folk flere positive følelser. 

Deltakerne følte seg mer komfortable og trygge i disse omgivelsene, mens de opplevde moderne, minimalistiske omgivelser som mindre vennlige og mer upersonlige.

– Studien fikk stor oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Den viser at vi bør være mer bevisste på hvordan arkitektur påvirker folk. VR kan være et effektivt verktøy for å inkludere folk i byplanleggingen for å forstå hva folk ønsker, sier Hassan.

En lignende studie ble gjort av forskere i Amsterdam i 2020. Ved hjelp av øyesporing kunne forskere se hvordan blikket til deltakerne bevegde seg og hvor de fokuserte.

Det viste seg at folk var mer naturlig tiltrukket av åpne gateplan hvor det yret av mennesker og trafikk, og lite mot høyhusene over dem. 

Utforsker et større potensial med kunstig intelligens

Gjennom forskningen sin med virtuell virkelighet, og nå med kunstig intelligens (KI), ser Hassan at disse verktøyene kan vise fremtidige byområder på en mer realistisk måte. 

Det mener han det er viktig at arkitekter og byplanleggere får vite, slik at de kan utnytte teknologien bedre. Samtidig påpeker han at det finnes noen utfordringer.

– KI har utviklet seg raskt, og vi har så vidt begynt å utforske potensialet. Men teknologien kan hjelpe oss med å finne nye og kreative måter å utvikle byene på. 

Hassan understreker at fremtiden med KI er usikker.

– Vi er nødt til å være kritiske. Allerede nå må vi avgjøre hvor grensene går. KI bør kun være et verktøy vi kan bruke, og ikke en erstatning for menneskelig innflytelse, sier han.

Referanser:

Ellard, C.: Streets with no game, Aeon (fagartikkel), september 2015.

Hauge, Å. L. mfl.: The Meaning of the Physical Environment in Child and Adolescent Therapy: A Qualitative Study of the Outdoor Care Retreat, Ecopsychology, september 2023.

Mouratidis, K. & Hassan, R. Contemporary versus traditional styles in architecture and public space: A virtual reality study with 360-degree videos, Research Gate, februar 2020.

Seresinhe, C. I., Preis, T., MacKerron, G. & Moat, H. S.: Happiness is Greater in More Scenic Locations, Scientific Reports, mars 2019.

Suurenbroek, F. & Spanjar, G.: Sensing Streetscapes: 2-year research on the physical-behavioral interrelationship aimed at informing the design of human-scaled densification in Amsterdam, City Net Zero, 2022.

LES OGSÅ

Galleri Oslo er blant byens mest utskjelte bygg. Hva tenkte arkitekten som tegnet det?

Arkitektur: – Knut Knutsen ønsket å gjøre husene så beskjedne som mulig

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev