Den norske ambassaden i Stockholm forener arkitekt Knut Knutsens to kongstanker: Arkitekturen skal underordne seg naturen og den skal være demokratisk.(Foto: Yanan Li))
Arkitektur: – Knut Knutsen ønsket å gjøre husene så beskjedne som mulig
Ønsket om å skape en mer omtenksom arkitektur fantes lenge før det var noe som het arkitekturopprør.
Morten S.Smedsrudjournalist for forskningsmagasinet apollon
Publisert
Knut Knutsen var arkitekten som ønsket å tenke nytt innen modernismen og lot sine hus og hytter underordne seg naturen.
Da han utdannet seg i mellomkrigstiden, var det i en periode da funksjonalismens arkitekter bygde stadig flere «bokser» av glass og betong og plasserte dem rundt i naturen.
– Knutsen pekte i årene rundt 1950 på at det knapt fantes hus som var i harmoni med landskapet. Husene han så ble bygd rundt seg, var heller ikke i harmoni med seg selv, mente arkitekten, forteller professor Espen Johnsen på Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.
Mange arkitekter var og er opptatt av å sette sin signatur på natur og omgivelser.
– Knutsen gikk i motsatt retning. Han ønsket å gjøre husene så beskjedne som mulig, sier Johnsen.
Johnsen leder arbeidet med en antologi om nettopp Knut Knutsen og hans betydning for etterkrigstidens arkitektur i Norge.
Alt som luktet av trender, bød Knutsen imot. «Vi blir aldri trett av naturen, men det blir vi av hus. Det er vel derfor vi stadig skifter mote», innvendte Knutsen som mente at blind følging av moter ga en svak og lite varig arkitektur.
– Knutsen var kritisk til arkitekter som tegnet bygg som «ligger der og skriker uten miljøsammenheng».
Etter krigen fikk Knut Knutsen muligheten til å danne skole. Som lærer ved Statens arkitektkurs for kriseramte arkitekter og i sine tekster innprentet han sitt radikale syn på forholdet mellom arkitektur og natur.
Elevene fikk høre at «det må bli slutt med å bruke arkitekturen som uttrykksmiddel for tidens tanker og ideer. (...) Arkitekturen er ikke til for materialenes skyld og skal ikke tjene ideene i tiden», skal vi tro hans senere tekster om samme tema.
– Mens modernismen i mellomkrigstiden betraktet naturen på avstand, trekkes nå naturen og arkitekturen tettere sammen. Her er ikke Knutsen alene, men han er kanskje den aller mest radikale.
Knutsen mente blant annet at arkitektens rolle var å ta hensyn til naturen slik at verdier ikke gikk til spille. Dette «gjøres best ved å søke harmoni med den og søke å underordne husene naturen», skrev Knutsen, som ønsket at uttrykkene skulle være «like rike som trærnes mangfoldighet, fjellenes variasjoner eller himmelens liv.».
Men det er ikke lett å holde seg til prinsipper – selv ikke eller kanskje særlig ikke, sine egne.
– Han kan vise til svært få prosjekter der han oppfyller det vi kan kalle hans økosentriske ideal, sier Johnsen.
– Knutsen samarbeidet med Arbeiderpartiet gjennom ulike prosjekter. Flere av hans elever reiste til Finnmark etter krigen for å bidra til gjenreisning av Nord-Norge, forteller Espen Johnsen.(Foto: Morten S. Smedsrud)
Det usynlige sommerhuset
Annonse
Men innimellom traff han blink. Hvis vi virkelig vil skjønne hva Knutsen mente med at arkitekturen skulle underordne seg naturen, er det bare å se til sommerhuset han bygde i Portør sør for Kragerø rett etter krigen.
I sin beskrivelse av prosjektet kritiserte han sommerhusene på Sørlandet som ble malt hvite, plassert på en høyde, og som dominerte landskapet.
Arkitekten ville lage et hus som var «bundet sammen med knausen og trukket ned etter terrengets forskjellige høyder» og la til «Ingen dyrkbar jord er ødelagt.».
– Det er knapt mulig å oppdage huset hverken på land eller fra sjøen. Det gjemmer seg bak svaberg og fururabber, sier Johnsen.
Knutsen skrev selv i «Et fritidshus» at sommerhuset var satt sammen av «forskalingsbord og tilfeldige materialer som kunne skrapes sammen», noe som også må sees i lys av at tilgangen på nye byggematerialer skulle prioriteres datidens boligmangel.
Vi ser også tydelig en annen av Knutsens hjertebarn: lokal kultur.
– Han tok ikke bare hensyn til naturen. Også kulturen, nærmere bestemt lokal byggeskikk, betydde mye for ham.
Sommerhuset i Portør er derfor mørkbeiset på den siden som vender mot naturen og havet. På den andre siden er det hvitmalt.
– Dette var for å spille sammen med stedets arkitektur som er preget av hvite sørlandshus. Arkitekturen er omtenksom både i måten de ulike delene av huset forholder seg til naturen og til stedets byggeskikk.
Selv mente Knutsen at han lyktes fullt bare i hyttas møte med sjøen. «Fra sjøen klaffer det, men fra innsiden har overgangen mellom hus og natur ikke lyktes», hevdet han. Norges store arkitekturteoretiker, Christian Norberg-Schulz, mente på sin side at sommerhuset var det Knutsen-verket som alt i alt har betydd mest for norsk arkitektur.
Da Knutsen bygde sitt sommerhus ved Kragerø brukte han muligheten til å kritisere sine kolleger som tegnet bygninger som ble plassert på de mest synlige stedene og lå og «skrek» i landskapet.(Foto: Teigens Fotoatelier)
Bygde Norge etter krigen
Etter fem års okkupasjon og store ødeleggelser i deler av Norge, spilte arkitektene en helt annen rolle enn i dag.
Annonse
– For eksempel ble arkitekt Arne Korsmos prøveforelesning for et professorat ved Norges Tekniske Høyskole – dagens NTNU – omtalt på forsiden av Aftenposten. Det handler nok om at arkitektene hadde en viktig rolle i gjenoppbyggingen av landet, forteller Johnsen.
Krigen forandret mye, også hvordan nordmenn så på landets natur.
– Under og etter krigen begynte mange bildekunstnere å male landskapsbilder.
Arkitekter la også stadig mer vekt på naturen. Det kan tenkes at okkupasjonen gjorde at de reflekterte nøyere over hvilke verdier de ønsket å ta vare på. Knut Knutsen tok sitt eget oppgjør med okkupantenes behandling av landet.
– Dette ser vi tydelig i byplanene han tegnet, sier Johnsen og viser til Knutsens arbeid med gjenoppbyggingen av både Molde og Bodø etter at tyskerne hadde forlatt landet.
– Knutsen ønsket å dekonstruere de tyske planene. Han er tydelig antimonumental i byplanleggingen sin.
Knutsen ville bryte opp de etablerte strukturene, få det grønne inn i byrommet og sette offentlige bygninger på tvers og på skrå i et grønt byrom.
– I kjernen lå det at han ønsket en mer demokratisk arkitektur.
Et prosjekt som viser Knutsens demokratiske tankegang, er hans tegninger av et nytt Folkets Hus på Youngstorget i Oslo.
– Han var opptatt av sosiale ulikheter og klasse og hvordan arkitektur kunne utjevne forskjeller.
Annonse
Knutsen går lenger i å spille en politisk rolle enn mange andre arkitekter i sin samtid, som de kanskje mer kjente Arne Korsmo, Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz.
Allerede på 1930–tallet knyttet Knutsen bånd til Arbeiderpartiet og LO.
– I bykjernen tegnet Knutsen modernistiske kontorbygninger og flere i området rundt Youngstorget, blant annet Venstres Hus. Han hevdet selv at Folkets Hus ble oppført i menneskelige dimensjoner.
Knutsen mente at arkitekten har som oppgave å bidra til å skape det beste for menneskets liv på jorden.
– Han samarbeidet med Arbeiderpartiet gjennom ulike prosjekter. Flere av hans elever reiste til Finnmark etter krigen for å bidra til gjenreisning av Nord-Norge.
Et prosjekt som viser Knutsens demokratiske tankegang, er hans ideer til et nytt Folkets Hus på Youngstorget i Oslo.(Foto: Mahlum, Wikimedia Commons)
Den antimonumentale ambassaden
I 1948 vant Knutsen konkurransen om en ny, norsk ambassade i Stockholm. Under mottoet «Det hensynsfulle» forener han to av sine kongstanker: Arkitekturen skal underordne seg naturen, og den skal være demokratisk.
– Resultatet er den første antimonumentale ambassadebygningen vi kjenner til, sier Espen Johnsen. Omtenksom lagt både i terrenget og i forhold til stedets arkitektur.
Selv skrev Knutsen at «det smilende landskap, en natur med vekslende og rik vegetasjon» gjorde at bygget skulle få en «noe oppløst utforming med utløpere, inn og ut, som mildner overgangen mellom bygning og natur». Der andre kunne komme til en tomt for å planlegge hvordan den kunne ryddes for å gi plass til huset, tenkte Knutsen på hvordan huset burde tegnes i harmoni med vegetasjonen som allerede var der.
– Dessverre måtte flere trær hogges på ambassadetomten. Det plaget ham, forteller Johnsen.
Kjærligheten til trær, spesielt gran og furu, kommer til syne i Knutsens egne avbildninger av sine prosjekter. Mens andre satte bygningene sine i sentrum av fotografiene, lot Knutsen vegetasjonen komme i forgrunnen.
– Enkelte foto av Portør-hytta framstår bevisst kornete, og bygningen er alltid delvis gjemt bak busker og trær. I fotografier av den norske ambassaden ser vi at han er opptatt av å få fram samspillet mellom de vertikale trærne på tomta og rytmen i vinduene.
Arkitekt Knut Knutsen var kritisk til alt som luktet av mote og trender. «Vi blir aldri trett av naturen, men det blir vi av hus. Det er vel derfor vi stadig skifter mote», innvendte Knutsen som mente at blind følging av moter ga en svak og lite varig arkitektur.(Foto: Teigens Fotoatelier)
Det norske og det japanske
Annonse
Selv om han var opptatt av norske tradisjoner, ble Knutsen aldri noen nasjonalromantiker.
– Han var hele tiden i dialog med modernismens uttrykk. Knutsen søkte en likeverdig, harmonisk balanse mellom menneske, kunst, kultur og natur. Det er et komplett økosystem. Men vi skal ikke se lenge på Knutsens verker, før vi ser at han ble inspirert også fra helt andre himmelstrøk.
– Knutsen og Knutsen-skolen ble etter hvert svært opptatt av Japan. Sommerhuset i Portør har flere tydelig japanske trekk, som disse stolpene som hviler på noen steiner, de dype takformene og de glidende overgangene mellom inne- og uterom, sier Johnsen og viser til Knutsens fotografier.
Også i et annet hovedverk, ambassaden i Stockholm, finner vi referanser til japansk arkitektur.
– Planløsningen er påfallende lik det berømte Katsura-palasset i Tokyo. Vi tror Knutsen leste arkitekten Bruno Tauts bøker fra slutten av 1930-tallet, der han blant annet nevner Katsura-palasset som en inspirasjon for en mer organisk tenkning om arkitektur.
Palasset fra midten av 1600-tallet passer godt inn i Knutsens filosofi, som han året etter ambassaden var ferdigstilt, formulerte som at «kunstnere som bygger på mindre tidsbetonte uttrykk og idéer, overlever epokene uansett hvilke verdier de forskjellige generasjoner setter høyest.»
Selv om det i dag er over 70 år siden Knutsen utviklet tankene sine om arkitekturens rolle i verden og livene våre, framstår han bemerkelsesverdig moderne.
«I vår maskinerte og rasjonaliserte sivilisasjon er det av største viktighet at mennesker prøver å forstå naturen og få impulser av den», skrev Knutsen i «Mennesket i sentrum»
– Knutsens radikale tekster sammen med sommerhuset i Portør framstår særdeles aktuelle. Samtidig nyanserer og viser hans øvrige bygninger ofte en kompleks forståelse for både naturen, stedet, beboeren og brukeren. Hans bygninger er veldig relasjonelle. Vi skal imidlertid ikke trekke parallellene til dagens miljøvern og klimakamp for langt.
– Naturvern var ikke blitt et begrep slik vi kjenner det i dag. For eksempel lå vel ideen om verneplaner fortsatt en del år fram i tid.
Likevel er det et tydelig slektskap mellom dagens tenkning om bærekraft og ideene vi finner i Knutsens tekst «Naturlig form»: «Gjennomføringen av byggverket slik at det blir minimalt vedlikehold, og slik at materialer kunne benyttes om igjen (intet kastes).»
– Overordnet for Knutsen sto det at mennesket måtte søke inspirasjon i naturen, ikke i flyktige moter og trender.
