Hvorfor ble noen kirker bygget i stein og andre i tre?
Selv om de kunne hatt råd til å bygge i stein, valgte noen likevel tre.
Værnes kirke i Trøndelag ble bygget på 1100-tallet - det store århundret for kirkebygging i Norge. Urnes stavkirke til høyre.(Foto: Gorm Kallestad / NTB og Stephane Pfleger / Shutterstock / NTB)
Da en bonde så steinhaugen som skulle bli Sør-Fron kirke, lurte han etter sigende på om kirken ikke skulle være hul.
Så stor var haugen som skulle til for å bygge kirken på 1700-tallet.
Lenger tilbake, i middelalderen, ble det bygget et sted mellom 1.000 og 3.000 stavkirker, mens steinkirker var av det mer sjeldne slaget. Det var omtrent 300 av dem.
Hvorfor det - og hva var grunnen til at noen bygder fikk en kirke av stein i stedet for tre?
Mange av steinkirkene fra middelalderen står fortsatt, forteller kunsthistoriker Morten Stige.(Foto: Fabrica kulturminnetjenester)
Valget av stein ikke åpenbart
– Kirkebyggene er de første fellesbyggene vi har i Norge, sier Morten Stige.
Han er kunsthistoriker og siviløkonom, og i dag jobber han i Fabrica kulturminnetjenester. Det er han som har skrevet om bonden i Sør-Fron, i en bok om Værnes kirke. I tillegg har han bidratt til boken om Rødven stavkirke, som Forskning.no har skrevet om.
Kirken var naturligvis et sted for å dyrke Gud, men var også der hele bygda samlet seg. At det totalt ble mange kirker, er sånn sett ikke så rart.
Hvorfor noen av dem ble bygget i stein, virker ikke like åpenbart.
Tar veldig mye lengre tid å bygge steinkirke
Et byggverk i stein var svært ressurskrevende.
Stige har kommet frem til at det tar om lag åtte ganger så mange arbeidstimer å bygge en steinkirke som en stavkirke.
I hovedsak gjenspeiler nok valget av tre framfor stein økonomiske forhold, sier han.
– Likevel var det nok ressurser til å bygge i stein mange steder hvor man valgte tre. Alt tyder på at folk har hatt et relativt fritt valg. Noen har valgt tre, andre har valgt stein.
Rødven stavkirke (til høyre) kunne bli bygget på et år, mener historiker Morten Stige. Han anslår at en tilsvarende kirke i stein ville tatt åtte ganger så lang tid.(Foto: avsinn / Shutterstock / NTB)
Hvor lang tid tok det å bygge?
Det er ingen regnskaper eller andre skriftlige kilder som forteller om kirkebygging i Norge i middelalderen. Morten Stige og Øyvind Vestad har derfor måtte regne på hvor lang tid det må ha tatt å bygge en Rødven stavkirke, fra hugging av de rette furutrærne til tjærebreing av det ferdige bygget.
En liten og enkel stavkirke som Rødven kan ha blitt satt opp på ett år med 3,5 middelalderårsverk, mener Stige. Da var arbeidsdagene mye lengre enn våre åtte timer.
Stige har gjort tilsvarende med Værnes kirke i Trøndelag. Han har sett på for eksempel hvor mye kalk som måtte til i byggeprosessen og hvor mye ved som måtte til for å fremstille den. Ikke minst hvor mye stein som måtte hentes ut, fraktes og hugges til.
– Kort fortalt har vi gjort en dekomponering av byggeprosessen. Så har vi beregnet det i antall dagsverk og kostnad i kilo sølv.
Til Værnes steinkirke mener Stige at det har gått med 130 årsverk og 85 kilo sølv. Han anslår at den er bygget etappevis over 65 år. De begynte med koret, som er den eldste delen. Koret fikk vegger og tak og kunne brukes som kirke før resten var ferdig. Håndverkere fra fem fag har nok vært involvert bare for å få opp murene, sier Stige. Steinbrytere, steinhuggere, kalkbrennere, kalkblandere og murere. I tillegg var smeden selvskreven, for han måtte holde verktøyene skarpe.
Første steg var å bryte stein i fjellet, som måtte hugges til. De måtte for eksempel tilpasses døråpninger. Kalkstein skulle brennes for å lage kalkmørtel, mørtelen skulle blandes – og så måtte det mures opp, stein for stein. Tømreren kommer også inn, for enhver steinkirke skulle krones med et tak av tre.
De fleste steinkirkene ble bygget langs kysten, forteller han. Relativt mange er
også bygget i Telemark og langs de store vassdragene som Mjøsa. Kysten og vassdragene
var ferdselsveiene, som ga økt rom for handel.
Forskere funderer på statusforskjellen på kirker i stein og tre, forteller Stige.
Urnes stavkirke er kjent over hele verden - blant annet på grunn av den utskårne nordportalen.
Annonse
Stavkirken ble bygget på en svært viktig gård.
– Gården tilhørte en av de rikeste slektene vi kjenner til på Vestlandet. De ville hatt råd til å bygge i stein. Likevel bygget de flere trekirker etter hverandre på samme sted, sa kunsthistoriker Kjartan Hauglid til forskning.no i 2024.
Det ligger en symbolikk i både bruken av tre og gjenbruket av portalen fra en eldre kirke, sa Hauglid.
Stige er enig.
– På Urnes, hvor de i alle fall har har hatt penger nok, må man gi det kulturelle forklaringer. Andre steder tenkte de nok at de kunne bygge steinkirke, men ville heller bruke pengene på noe morsommere.
Rike gårdeiere fikk bygget Urnes. Pengene avgjorde neppe valget av byggemateriale, tror forskere.(Foto: Martin Lerberg Fossum / NTB)
Flere steinkirker enn stavkirker fra middelalderen
Steinkirkene var i mindretall mellom alle stavkirkene her til lands. I dag er det snudd opp ned. Av et tusentalls stavkirker er det 28 som står igjen. Omtrent halvparten av de 300 steinkirkene står fortsatt støtt.
– Stein er et varig materiale. De kan brenne og bli bygget opp igjen, poengterer Stige.
Steinkirkene var generelt noe større enn stavkirkene. Sistnevnte ble etter hvert trange og upraktiske når menigheten krevde sitteplasser. Steinkirkene klarte overgangen bedre.
Bortsett fra kirkene, var det svært få steinbygg i bygde-Norge før 1900-tallet, sier Stige.
– De må jo ha vært klenodier. Så der alle stavkirkene ble revet, satt det lenger inne å rive en steinkirke.
Bø gamle kirke i Telemark er ikke alene om å være bygget på 1100-tallet. Men svært få er så lite omgjort i ettertid.(Foto: Orf3us, CC BY-SA 4.0 , via Wikimedia Commons)
Ski middelalderkirke er bygget rundt 1150. Som mange andre steinkirker fra middelalderen er den kraftig omgjort.(Foto: Maricelius, CC BY-SA 3.0 NO , via Wikimedia Commons)
– Hadde en plass i livet det er vanskelig å forestille seg nå
Annonse
Bygging i stein var en kuriositet i norsk arkitektur. Hvor kom tradisjonen fra?
Det begynte med kristningen, forteller Stige.
– Det kom med kirken. Kongen var hovedsponsor for kristningen. Han brakte med seg de første prestene og de første murerne fra utlandet.
– Det må ha vært utrolig mange kirker på få personer - og det må ha kostet enormt mye?
– Det var kirken som var den viktigste kulturbæreren og møteplassen i samfunnet. Så man brukte mye ressurser på kirkene - og fikk samtidig mye igjen, sier Stige.
– De hadde en selvsagt plass
i livet som kan være vanskelig å forestille seg nå. Det må ha vært viktig å ha
tilhørighet til en kirke man kunne være stolt av, enten man var kirkebygger,
prest eller menigmann.
Referanser:
Stige, Morten og Petterson, Kjell Erik. (Red). (2016). Værnes kirke
- en kulturskatt i stein og tre. Stjørdal historielag.
Borgen, Linn Willetts., Dahle, Kristoffer og Langnes, Mads. (Red). (2024). Rødven stavkirke. Romsdalsmuseet, Fortidsminneforeningen og Instituttet for sammenlignende kulturforskning.
