God arkitektur gir lærelyst

Kanskje husker du ikke lenger hvor Eufrat og Tigris ligger plassert på verdenskartet, men sannsynligheten for at du husker farger, lys og lukter i klasserommet hvor du lærte om disse elvene, er større. Mye av den kunnskapen vi fikk presentert blir borte, men vi bærer ofte med oss et mentalt bilde av skolen vi gikk på da vi var barn.

Det mener forskerne som har deltatt i et forskningsprosjekt der arkitekter, pedagoger og psykologer har tatt brukere (elever og lærere) og eksperter (arkitekter og kunstnere) med på gåturer rundt i norske og skoleanlegg for å få innsikt deres positive og negative inntrykk og vurderinger av skolenes estetiske utforming.

- Det interessante er at elever helt ned i 10-11-årsalderen retter oppmerksomheten mot de samme estetiske egenskapene som de voksne, sier prosjektleder Birgit Cold ved Norges teknisk-naturvitenskpelige universitet (NTNU).

- De ser på detaljer som lyse og glade farger, godt dagslys og kunstnerisk utsmykking. Dessuten er de opptatt av møblering som inviterer til samarbeid, og liker arealer som gir et inntrykk av ro og orden samtidig som de har en generøsitet i seg. Både romslighet og steder hvor man kan trekke seg tilbake blir verdsatt. Elevene er generelt opptatt av trivsel og vennlighet i innredningen. Mørke, trange og rotete rom uten naturelementer eller pynt, gir dem en nedstemt følelse.

Cold kan ikke påstå at estetiske vakre skoleanlegg er nøkkelen til et bedre læringsmiljø.

- Men pedagogene kan heller ikke påstå at læreren alene er nøkkelen til god læring, heller ikke læreboken. Alt henger sammen. Til sammen skaper det gode fysiske miljøet, den gode lærer og de gode lærebøkene et godt læringsmiljø, sier hun.

En pest og en plage

Visuelle inntrykk i skolehverdagen har til nå vært viet svært lite oppmerksomhet i norske skoler, mener den danske arkitekten, som innrømmer at hun misliker skolebygninger:

- De er som oftest en pest og en plage. Når du snubler inn i elevgarderoben og blir møtt av gamle elevarbeider som henger skjevt på veggene, gir atmosfæren et inntrykk av tilfeldighet, og du føler deg lite velkommen.

Cold mener at skolens estetiske kvalitet formidler, kanskje mer enn noe annet, samfunnets prioriteringer.

- Når vi tilbyr barn og unge stygge skoler, viser vi at vi ikke bryr oss om dem. Hvorfor skal de være villig til å yte noe i disse bygningene, når de leser i veggene at omgivelsene ikke har respekt og omsorg for dem? spør hun.

"Norske kommuner tenker nytt når det gjelder nye skolebygg. De siste årene er flere gode og vakre skolebygg blitt bygd, mener arkitekt Birgit Cold ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Dette bildet er fra Kjellervolla skole i Skedsmo kommune som fikk Norsk Forms skolebyggpris for 2001. (Foto: Norsk Form)"
"Norske kommuner tenker nytt når det gjelder nye skolebygg. De siste årene er flere gode og vakre skolebygg blitt bygd, mener arkitekt Birgit Cold ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Dette bildet er fra Kjellervolla skole i Skedsmo kommune som fikk Norsk Forms skolebyggpris for 2001. (Foto: Norsk Form)"

Men en vennlig og trivelig innredning av skolen er ikke synonymt med “hjemmekoselig”, advarer arkitekten.

- Skolen er en institusjon og en arbeidsplass, ikke et hjem, og bør da heller ikke innredes som et. Den romantiske forestillingen om at skolebygg skal ha koselige møbler, pyntes med små duker, spraglete gardiner og silkeblomster i vaser, er etter min mening en misforstått trang til å gjøre skolen “menneskelig” ved hjelp av hjemmekoselige gjenstander. Dette er et “kvinnemiljø” som ikke hører hjemme i skolen, som skal ha plass for alle typer mennesker, sier hun.

Holdningsendring

Det har skjedd en holdningsendring når det gjelder skolebygg de siste årene, hvor estetikken er blitt mer vektlagt, slår arkitekten fast.

- “Containerskolene” fra 1950-, 1960- og 1970-tallet, som hadde som hovedformål å skaffe et maksimalt antall klasserom hurtigst og billigst mulig, er et tilbakelagt stadium. Nå blir det lagd stadig flere nye skoler hvor den estetiske rammen er godt ivaretatt. Rommelighet, åpenhet, orden, grønne planter, godt dagslys, lyse og harmoniske farger, naturlige og holdbare materialer er stikkord.

- Dette er skoler som vil styrke elevenes evne til å lære og lærernes evne til å lære bort. Og den nye arkitekturen går hånd i hånd med den nye pedagogikken, mener Cold:

- Reform 97 vektlegger samarbeid og tverrfaglighet. Da kreves det en helt annen form for fysisk kontakt mellom elevene. De nye skolene må derfor ha en helt annen åpenhet enn de gamle, som har så mange låste dører, mener hun.

- Skolen har et mangfold av aktiviteter som tåler innsyn. Tenk så stimulerende det er å se på andre mennesker i aktivitet, som i basargater på sydligere breddegrader! Skolen er også et sosialt møtested og trenger torg og gater hvor brukerne kan møtes uformelt.

Men stor åpenhet krever også lukkede rom, innrømmer arkitekten, ellers kan det lett bli for urolig.

- Noen aktiviteter tåler forstyrrelser, mens andre krever konsentrasjon og total ro. Skolen må derfor også ha rom hvor det er mulig for lærerne å fange elevenes oppmerksomhet, rom hvor alles øyne kan møtes.

Estetikk og pedagogikk i Reform 97

Prosjektet “Skoleanlegget som lesebok - en estetisk ramme for læring og velvære” er en del av Forskningsrådsprogrammet “Evaluering av Reform 97”. Professor i arkitektur ved NTNU, Birgit Cold, leder prosjektet. Sosialpsykolog Arnulf Kolstad, arkitekt og seniorforsker Karin Buvik, pedagog Hansjörg Hohr og arkitekt og pedagog Aase Eriksen deltar.

Forskningsprosjektet har blant annet resultert i heftet “Skolemiljø - fire fortellinger”, som er kommet ut på Kommuneforlaget. Dette skal være en inspirasjon til å skape skolemiljøer som har estetiske og sosiale kvaliteter og samtidig er fleksible.

Powered by Labrador CMS