Funn av skjelett kan ha gitt svar på hvor de første amerikanerne kom fra
Dykkere fant et av verdens eldste skjeletter. Nå gir det oss ny innsikt i en viktig del av verdenshistorien.
ØyvindSkogmo Hansen, NRKjournalist i NRK
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dykkere fant skjelettet i 2007, og forskere som har undersøkt det mener nå å ha funnet ut hvor de første amerikanerne kom fra. (Foto: NTB Scanpix)
I samarbeid med
For rundt 12 000 år siden tuslet en tenåringsjente gjennom et grottesystem i Mexico, trolig på jakt etter vann.
Turen fikk fatale konsekvenser – jenta falt ned i et dypt hull og døde av skadene.
I hullet lå jenta urørt helt frem til 2007, da en gruppe dykkere oppdaget skjelettet. På dette tidspunktet var det ikke lenger et dypt hull, men en grotte fylt av vann.
Nesten hele skjelettet var intakt da det ble funnet.
– Jentas skjelett er eksepsjonelt bevart på grunn av miljøet hun døde i. Hun endte opp i det riktige vannet og på et rolig sted uten noe jord, sier Patricia Beddows, grotteforsker ved Northwestern-universitetet.
Skjelettet er et av de eldste som er funnet noensinne.
Kom fra Beringstredet
Nesten hele skjelettet lå fint bevart i den dype grotten. (Foto: NTB Scanpix)
Siden 2007 har forskere gjort grundige undersøkelser av skjelettet, og nå har resultatet av undersøkelsene blitt publisert i tidsskriftet Science.
Det viser seg nå at det tilfeldige funnet av det eldgamle skjelettet kan ha gitt oss svar på et spørsmål mennesker har kranglet om i lang tid: Hvor kom de første amerikanerne egentlig fra?
En sentral teori har vært at amerikanerne kom fra Beringstredet, et område som en gang i tiden var en bro mellom Russland og Alaska.
Men forskerne har lenge klødd seg i hodet over hvorfor paleo-amerikanerne - de aller første som kom til Amerika ,og moderne, amerikanske urfolk, har vært så forskjellig utseendemessig.
Ansiktstrekk ved paleo-amerikanerne har ikke særlig mange likhetstrekk med moderne, amerikanske urfolk.
Paleo-amerikanerne har lengre, smalere kranier, og kortere ansikt. Disse kjennetegnene har flere likhetstrekk med moderne folk fra Afrika og Australia.
Dermed har forskere lurt på om paleo-amerikanerne og moderne, amerikanske urfolk emigrerte fra forskjellge steder.
Rask evolusjon
Forskergruppa som har analysert det mellom 12 000–13 000 år gamle skjelettet, mener nå å vite at det ikke har skjedd.
I stedet skal det ha skjedd en ganske rask, menneskelig evolusjon, en evolusjon som ga utseendeendringer – ikke opphav fra ulike steder.
Forskerne kan slå fast dette fordi de har funnet ut at jentas DNA deler en genetisk sekvens med moderne, amerikanske urfolk.
Annonse
Oppdagelsen tyder dermed på at paleo-amerikanerne og moderne, amerikanske urfolk har samme opphav.
– Dette er en helt ekstraordinær oppdagelse, sier forsker Yemane Asmerom ved Universitet i New Mexico. Han deltok i studien.
