Funnet av skjelettet til en liten 18 000 år gammel "hobbit" skapte overskrifter i fjor. Flere skjeletter styrker nå teorien om en ny menneskeart. Kidnapping av beinrester og stenging av utgravningsområdet gjør arbeidet vanskelig.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Litt om menneskets utvikling
Våre fjerne slektninger, de aller første hominidene, oppsto en gang for mellom 7 og 12 millioner år siden.
Først eksisterte flere slekter og arter parallelt. De mest kjente tilhørte slekten Australopithecus. Det ble stadig færre slekter etter hvert, og nå står vi igjen med bare én; nemlig vår egen.
Slekten Homo oppsto i Afrika for rundt 2,5 millioner år siden. For mellom 1,5 og 2 millioner år siden mener man at Homo erectus, eller det oppreiste mennesket, begynte å spre seg utover kloden - først til Europa og seinere til Asia.
Vår art, Homo sapiens oppsto for drøyt 150 000 år siden, mest sannsynlig i Afrika, og spredte seg derfra.
I dag er alle andre Homo-arter utdødd. Inntil nå har vi trodd at vår siste rival var Homo neandertalensis, eller neandertalermennesket, som forsvant for litt mindre enn 30 000 år siden.
De nye funnene viser imidlertid at enkelte unike og hittil ukjente Homo-arter kan ha overlevd og trasket rundt sammen med det moderne mennesket mye nærmere vår egen tid.
For en mer detaljert innføring i menneskets utvikling se denne bredbåndsdokumentaren fra The Institute of Human Origins ved Arizona State University.
Det første minimennesket ble funnet på øya Flores i Indonesia i 2003. Det var en kvinne, bare én meter høy, med et veldig lite hode og dermed også en veldig liten hjerne.
Siden verden fikk vite om det første funnet, har forskere vært uenige om hvem den lille dama var: Hvor kom hun fra, eller rettere sagt; hvem kom hun fra? Var det virkelig snakk om en helt ny menneskeart?
Sykdomsteori
De første reaksjonene meldte seg i mange varianter. Som et ekko av tidligere reaksjoner på funn av nye menneskearter, dro en del av forskningsmiljøet sykdomsavvik frem som forklaring.
De hevdet at den lille dama ikke var annet enn et moderne menneske med microcephali - en deformitet som kan gi liten skalle og liten hjerne, og som kan forårsake dvergstørrelse.
Lignende påstander om vanslekting kom da den første neandertaleren ble gravd frem på 1800-tallet.
Kidnapping
Som enda en slags reprise av kontroversielle beinfunn og påfølgende hendelser ble beinrestene av den lille hobbitdama kidnappet.
"To hodeskaller: Homo floresiensis ved siden av det moderne mennesket."
Paleoantropologen Teuku Jacob er tilhenger av sykdomsteorien, og en meget innflytelsesrik indonesisk forsker. Han bestemte seg rett og slett for å overføre de uvurderlige og skjøre beinrestene fra det antropologiske instituttet i Jakarta til sitt eget kontor i Yogyakarta, og dermed gjorde han dem utilgjengelige for de andre forskerne.
Dette minner litt om omstendighetene rundt funnet av Kennewick-mannen i Washington State i USA. Et 9 000 år gammelt skjelett av en kaukasoid (europeisk utseende) mann ble holdt unna vitenskapen i flere år, av hensyn til den lokale urbefolkningens interesse.
Den australske forskergruppa som oppdaget den lille dama på Flores fortvilet og trodde ikke de ville få se skjelettet sitt igjen. Jacob satt på beinrestene i fire måneder, og når han endelig returnerte dem til oppdagerne, var flere bein brukket eller knust.
Ikke tilgang til utgravningsområdet
Som om det ikke var nok, er arbeidet nå blitt enda vanskeligere fordi forskerne ikke får tilgang til utgravningsområdet hvor det første funnet ble gjort.
De mener årsaken til dette er at funnene motstrider teoriene til Jacob, som beskrives som et indonesisk nasjonalikon i tidsskriftet Nature.
Forskerne ble imidlertid ikke utestengt før de rakk å avdekke enda flere beinrester.
Forrige uke offentliggjorde tidsskriftet Nature en artikkel som beskriver ni nye lignende individer som er fra 12 000 til minst 74 000 år gamle. Alderen på beinrestene tilsier altså at “hobbitene” bodde på øya i mange tusen år.
Parallelle arter
Annonse
Etter det første funnet i 2003 gikk forskergruppa for hypotesen om at det var snakk om en ny art. De kalte den Homo floresiensis og mente det handlet om en etterkommer etter Homo erectus. Man har trodd at Homo erectus kom til øya for litt over 800 000 år siden.
Dette skapte mye oppstuss siden det utfordret veletablerte oppfatninger. Dersom det faktisk var snakk om en ny art, må den nemlig ha levd samtidig med andre hominider for relativt kort tid siden - mye nærmere vår egen tid enn man har tenkt seg så langt.
Den nyoppdagede arten må ha levd lenge etter at neandertaleren forsvant, etter at det moderne mennesket kom til Australia, og den må fortsatt ha trasket rundt på samme tid som det moderne mennesket oppdaget at det kunne dyrke jorda.
Dverging
Det andre kontroversielle elementet ved hypotesen var at Homo floresiensis utviklet seg fra Homo erectus gjennom en prosess vi kan kalle dverging:
Dette er et fenomen som kan oppstå på øyer hvor arter ikke er truet av å bli spist av andre dyr i stor grad, men hvor de er under press i forhold til begrensede ressurser og små populasjoner.
I slike tilfeller kan det oppstå en utvikling hvor små dyr blir større og store dyr krymper. Vi vet at dette har skjedd på Flores, hvor det har levd både kjemperotter og dvergelefanter.
Uklar opprinnelse
I den nye studien står forskerne fortsatt ved teorien om en ny menneskeart, men de har blitt mer usikre på om den har utviklet seg fra Homo erectus eller om den stammer fra en annen art.
De lufter muligheten for at Homo floresiensis stammer fra en ukjent og kortvokst hominid som var mer primitiv enn Homo erectus og hadde kroppsproporsjoner som lignet mer på Lucy, en 3,2 millioner år gammel Australopithecus afarensis som ble funnet i Etiopia i 1974. Hun ble heller ikke noe særlig høyere enn én meter.
Hvordan var de?
De små menneskene på Flores må ha vært ganske rare; små skaller, og korte kraftige kropper. De hadde veldig lange armer i forhold til resten av kroppen.
Det er funnet små og fint lagde steinredskaper sammen med skjelettene. Det er også funnet Stegodon-bein (dvergelefant) med skjæremerker. Noen av disse er forkullet, og antyder at Homo floresiensis hadde innsikt i kokkekunsten.
Enkelte syns det er usannsynlig å knytte kulturelle aktiviteter til dette småfolket bare ut fra noen steiner og bein, og advarer om at redskapene og ildstedene kan stamme fra moderne mennesker.
Kilde: Nature
Andre utgravninger som forskerne har gjort tyder på at hominider var til stede på Flores betydelig tidligere enn for 840 000 år siden, som er den tidligste rapporterte dateringen.
Annonse
- Det er som forventet når vi ser på noen av de veldig primitive trekkene til Homo floresiensis. Historisk sett har fokuset for studier av hominider vært Java. Dette kan forandre seg, sier Michael Morwood. Han er del av forskergruppa og arkeolog ved University of New England i Armidale.
- Pandoras boks
- Funnene åpner en Pandoras boks av muligheter. Dersom vi har hominider på Flores, har vi dem helt sikkert på Timor, fordi det er rapportert funn av Stegodon-fossiler sammen med steinredskaper der, sier han til BBC.
- Timor, Sulawesi, kanskje Sumbawa - vi vet ikke. Dersom hominider kom seg til noen av disse andre øyene, vil de ha utviklet seg til unike endemiske arter, sier Morwood.
- Så da har vi muligheten for andre nye menneskearter på øyer i Sørøst-Asia. Noen av dem kan være veldig rare, hvis de har tilpasset seg spesifikke øymiljøer, sier han.
Båt eller tsunami?
Det er uklart hvordan disse tidlige hominidene skal ha kommet seg over havet mellom øyene. Man tror båtbygging kan ha vært for avansert for dem.
En tidsriktig hypotese er at naturkatastrofer som en tsunamier kan ha skylt dem på sjøen. Dersom de klamret seg til et tre kan de ha blitt skylt i land på en annen øy.
Tidligere har man tenkt seg at det var Homo erectus som begynte med øyhopping. Dersom dette skjedde med tidligere arter, er det mulig at hominidene koloniserte Sørøst-Asia for minst to millioner år siden.
- Det er så mange likheter mellom beinrestene fra Liang Bua og australopithecinenes at jeg heller mot muligheten for at en hominid med liten hjerne og liten kropp kom til Flores og krympet enda mer, sier Brown til tidsskriftet Science.
- Virker usannsynlig
Det er imidlertid ikke alle som faller for teorien om at Homo florensiensis kan ha utviklet seg fra en hominid som var mer primitiv enn Homo erectus.
Annonse
- Det virker usannsynlig på grunn av de mange trekkene som er karakteristiske for Homo som er til stede i Homo floresiensis. Variabiliteten som viser seg i nytt fossilt materiale hos tidlige Homo fra Georgia og Kenya understreker imidlertid hvor lite vi vet om diversiteten i menneskeslekta, skriver Daniel E. Lieberman, professor i biologisk antropologi, i en kommentar i tidsskriftet Nature.
Styrker teorien
At de nye funnene gir mer tyngde til teorien om en helt ny menneskeart er imidlertid utvilsomt.
Dersom det skulle vært snakk om et sykdomsavvik må fossilene stamme fra en populasjon med kortvokste mikrochepaliske mennesker som har overlevd over lang tid, eller en populasjon som hadde høye frekvenser av mikrochephali og dverger.
De utpregete likheten mellom beinrester som er fra 12 000 til 74 000 år gamle bekrefter at det er snakk om en egen art, og ikke syke moderne mennesker, mener forskerne bak studien.
