Verdenssensasjonen Ida lanses som ”the missing link”. I strategien for å nå ut med funnet brukes begrepet for alt det er verdt, med blant annet nettstedet www.revalingthelink.com og boka ”The Link”.

Jakten på den siste brikken i puslespillet taler til vår fantasi og vår lengsel etter sammenheng.

Begrepet ”the missing link” sto sentralt i debatten etter Darwins On the Origin of Species i 1859, og var opprinnelig knyttet til en hektisk jakt etter fossile bevis for overgangsformer på veien mot det moderne mennesket.

Uttrykket ble blant annet brukt av den britiske geologen Charles Lyell i hans The Antiquity of Man (1863). I motsetning til hva debatten dreide seg om den gang, befinner 47 millioner år gamle Ida seg mye lengre nede på apenes og menneskenes felles stamtre.

- “Missing link” har stort sett vært brukt om det moderne menneskets nære forfedre, særlig om en bro til andre primater: mennesker, aper og halvaper. Måten det er brukt på i forbindelse med Ida, som er et 47 millioner år gammelt fossil, er derfor en litt utypisk bruk av begrepet, påpeker professor i biologi og vitenskapshistoriker ved Universitetet i Oslo, Geir Hestmark.

- Men tanken om en sammenheng mellom alle levende organismer, en livets lenke og jakten på de manglende mellomledd går faktisk helt tilbake til antikken, og finnes uttrykt for eksempel hos den norske 1700-tallsdikter Christian Tullin, som skriver om ”Skabnings Kjeden” og ”det Rum kan ikke gabe, Hva grader av Fornuft fra Plato til en Abe…”

Darwin manglet fossiler


- Den moderne jakten på “the missing link” oppsto i utgangspunktet fordi det på Darwins tid var funnet svært få menneskelignende fossiler, sier Hestmark.

Han har blant annet har skrevet om debatten om Darwin i Norge i verket Norsk Idéhistorie.

Hestmark peker på at man i Darwins samtid etterlyste et mellomledd mellom mennesket og de andre primatene, eller noe som kunne ligne på en felles stamfar eller -mor.

- Darwin manglet, det får vi innrømme, i betydelig grad empirisk belegg for menneskets utvikling i forhold til andre dyr. For å bevise teoriene ble det viktig å gjøre nye funn, og fossiler var sentrale for å bevise livets kontinuerlige utvikling, sier han.

Hestmark mener at i og med at vi i dag regner det som sannsynlig at alt liv på Jorda har et felles opphav, kan egentlig alle organismer betraktes som ledd i kjeden, med mindre de er en del av utviklingslinjer som har dødd ut. Alle er dermed en slags “links”.

Falske og ekte

Jakten på mellomformer har også gitt opphav til forfalskninger, som den berømte Piltdownmannen som ble presentert i The Geological Society i London i 1912.

Ekte ”missing links” kom med oppdagelsen av tidlige menneskeformer som Homo habilis og Homo erectus og ikke minst den 3,5 millioner år gamle Lucy i Etiopia i 1974. Lucy er et delvis komplett skjelett av nærmennesket Australopithecus afarensis.

”The missing link” har gått inn i dagligtale og populære forestillinger om biologi og evolusjon.

- Det er litt spesielt at ”missing link” har gått inn som et engelskspråklig ord på norsk. Det norske uttrykket burde egentlig være “manglende mellomledd” eller “en mellomform vi har søkt etter”, sier Hestmark.

Utflytende og uklart begrep


I dag hører begrepet ”the missing link” mer hjemme i populærvitenskapelige framstillinger enn i faglige debatter.

- Dette er både fordi det er et så utflytende og uklart begrep, og fordi det ikke er så prekært viktig lenger å påvise mellomformer. Forståelsen er nå at evolusjonen noen ganger går gradvis, mens den andre ganger går i rykk og napp, sier Hestmark.

Darwins vektlegging av gradvis evolusjon er erstattet av ny forståelse av muligheten for raske endringer som følge av mutasjoner avløst av lange perioder med begrenset utvikling.

Ifølge Hestmark er dette også i samsvar med fossile funn. Dermed blir det mindre avgjørende å framvise en lang rekke glidende overgangsformer, eller “missing links”.

Etter den andre verdenskrig har også nye metoder blitt mer dominerende innen evolusjonsbiologien i forhold til det tradisjonelle studiet av endringer i kroppsbygningen til organismene (morfologi).

- Hovedideen, at alt liv er knyttet sammen gjennom arv er nå vel befestet. Gjennom studiet av arvestoffet reduserer moderne genetikk og molekylærbiologi behovet for å finne morfologiske overgangsformer, sier Hestmark.

- Bra med baluba

Hestmark understreker at han synes Hurum og hans medforfattere har gjort en flott jobb med å få et vitenskapelig funn gjort kjent i media verden over.

- Jeg hører ikke til de som furter fordi noen får oppmerksomhet. Det er bedre at det blir litt baluba enn at naturvitenskap oppfattes som kjedelig, mener Hestmark:

- Når en hvilken som helst fotballspiller med et dårlig kne kan fylle flere sider i våre aviser, er det bare hyggelig å se at mediene også kan gi god plass til stoff med et noe dypere perspektiv på tilværelsen!

Samtidig peker han på manglende kunnskaper om naturvitenskap i media som en stor utfordring, og at det ofte er tilfeldig hvilke saker fra naturvitenskapen som plukkes opp og siteres av mediene. Han skulle gjerne sett at de største norske avisene hadde sterkere kompetanse på forskning og vitenskap.