Lokalbefolkninger ønsker ofte å fjerne gravhauger fra bronse- og jernalder til fordel for utvikling eller praktisk gjenbruk, mens arkeologer mener at fortidsminnene må bevares.
Arkeolog Atle Omland har sett på konflikter mellom arkeologer og lokalbefolkning i Agder-fylkene på 1800- og 1900-tallet i doktoravhandlingen “Stewards and stakeholders of the archaeological record. Folklore, local people and burial mounds in Agder, South-Norway”, som han forsvarte ved Universitetet i Oslo 4. september.
Mens urbefolkninger i noen land har fått økt råderett over det som regnes som egne kulturminner, har ikke lokalbefolkninger i Norge fått den samme retten til å tolke og forvalte arkeologiske kilder i sitt nabolag.
- Jeg har tatt utgangspunkt i en internasjonal debatt om arkeologi og det lokale, sier Omland, og forklarer at arkeologien er bygget på vestlige verdier og ble spredt til andre land med kolonialismen, hvor koloniherrene studerte andre folks fortid.
4000 sagn og fortellinger
"- Gravhaugene kan være langt eldre enn fortellingene om dem, sier Atle Omland."
- Urbefolkningen kjente seg ikke nødvendigvis igjen i historietolkningen, og kunne protestere mot utgravinger av hellige steder. Deres stemme fikk sterkere gjennomslag fra 1980-tallet.
Omland mener de norske konfliktene har mange likhetstrekk.
- Lokale sagn og fortellinger om gravhaugene bidrar til lokal bevissthet og interesse. Disse er ofte blitt til i nyere tid, mens gravhaugene kan være langt eldre.
- Fortellingene blir likevel ikke mindre interessante av den grunn, men viser at gravhaugene kan ha vært viktige for lokalbefolkningen, sier Omland, som har samlet inn opp mot 4000 fortellinger og sagn fra Agder-fylkene.
I samlingen finnes forestillinger om overnaturlige vesener, skatter gjemt i gravhaugene, konger og store slag, og arkeologen ønsker å gjøre dem tilgjengelige for allmennheten.
Potetkjeller eller gravhaug
En del av gravhaugene har fått nye bruksområder. Tyskerne brukte dem som bunkers under krigen, og noen brukte dem til potetkjellere.
"Denne gravhaugen har blitt brukt til potetkjeller."
- På halvøya Lista i Farsund kommune var det store konflikter, spesielt på 1960-70-tallet. Arkeologene ville bevare gravhaugene, mens mange eiere ville fjerne dem for å skape utvikling.
- Samtidig var noen av Lista-boerne mektig irritert over at arkeologene kom langveisfra og tok gjenstander til Oslo. Det ble en sterk lokal motstand mot autoriteter, sier Omland
Han mener at også frykt for arkeologer og bevaring kan ses på som en folkelig forestilling.
"Her har gravhaugen først blitt bygd om til bunker. Senere har en fritidsbolig blitt bygget oppå der igjen"
- Det stemmer at arkeologiske funn kan medføre fredning, men ofte kan området likevel brukes som tidligere. Det er heller ikke riktig at folk selv må betale, mindre utgravinger dekkes av staten, sier han.
Forskningsstyrt
Annonse
I Norge har arkeologien vært preget av stort fokus på vitenskapelig ekspertise. Lokale forestillinger er ofte blitt forkastet som tull eller overtro, men i perioder har arkeologene også verdsatt de folkelige fortellingene.
Spørsmålet er hvilken plass de lokale stemmene skal ha.
- Forvaltningen av kulturminner i Norge er forskningsstyrt og arkeologene har vært toneangivende. Dette mener jeg er riktig, idet arkeologer har god kompetanse om kulturminnene.
- Men det er viktig at lokalbefolkningen får komme med sine syn og tolkninger, slik at de opplever innflytelse og at avgjørelser som tas er fornuftige, mener Atle Omland.
