Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer

Lav ødelegger helleristningene

Den norske bergkunsten har store skader og mange helleristningsfelt står i fare for å forsvinne. - Årsaken er at forvitringen nå har nådd et kritisk punkt, sier forsker Torbjørg Bjelland ved Botanisk avdeling på Bergen Museum.
25.4 2003 07:00

Torbjørg Bjelland har arbeidet med forvitringsproblematikk på norske helleristningsfelt siden 1997, og er tilknyttet Riksantikvarens Bergkunstprosjekt og en tverrfaglig forskergruppe på dette feltet ved Universitetet i Bergen (UiB).

I 2002 leverte hun en unik doktorgradsavhandling som kombinerer både biologisk, geologisk og arkeologisk kunnskap. Avhandlingen omhandler hvordan lav innvirker på forvitring av bergoverflater, noe ingen tidligere har sett på i europeisk sammenheng.


“Fra helleristningslokaliteten Vingen i Sogn og Fjordane.”

Det finnes teorier om at lav beskytter berget mot forvitring, men Bjelland konkluderer i sin avhandling med at lav i de fleste tilfeller aksellererer forvitringen. Gjennom sammenligning av fire forskjellige lavarter har hun også funnet at enkelte arter lav er klart mer aggressive enn andre.

Dette har hun sett gjennom å bore ut kjerner av steinen, lage et tverrsnitt og se hvordan det ser ut inni under de ulike lavartene. Undersøkelsene er hovedsakelig utført på helleristningslokaliteten i Vingen i Sogn og Fjordane, der mer enn 2 000 ristningsfigurer er preget av omfattende skader på grunn av forvitring, tilgroing og forsumpning.

Agressiv fokklav

Forvitring er et komplisert samspill mellom ulike fysiske, kjemiske og biologiske prosesser, som fører til nedbrytning og omdanning av mineraler og bergarter ved jordens overflate. Det er vanskelig å skille ut forvitringseffekten av lav fra andre forvitringsfaktorer som frostsprengning, nedbør og forurensing. Men det er i dag enighet om at lav fører til både mekanisk og kjemisk forvitring.


“Bjellands avhandling dokumenterer at lav er med på å aksellerere forvitring av bergkunst.”

- Mekanisk skjer det ved at lavens sopphyfer vokser ned i steinen og sprenger den ved at de ekspanderer og trekker seg sammen i forbindelse med temperatur- og fuktighetsforskjeller. Den kjemiske forvitringen skjer fordi sopphyfene skiller ut syrer som virker oppløsende på mineralene, forklarer Bjelland.

Undersøkelsene hennes viser at sopphyfene trenger inn i bergets porer og hulrom i en dybde på opptil to cm. Sammenligninger av de fire forskjellige lavartene viser også at det er en sammenheng mellom forvitringsgrad og hvor mange sopphyfer det er inne i berget. Steinprøvene viser at fokklaven generelt har en større mengde sopphyfer i forvitringssonen og at oppløsningsdybden er større under denne enn under de andre lavartene.

Kjemiske analyser av bergarten indikerer også at fokklav er markert mer aggresiv med hensyn til forvitring, fordi den, sammenlignet med de andre artene, produserer flest forskjellige syrer og reaktive lavstoff.

Kritisk punkt

Over hele verden trues bergkunst, både helleristninger og bergmalinger, av ødeleggelse, og skadene ser bare ut til å ha økt i den senere tid.


“Forsker Torbjørg Bjelland ved Botanisk avdeling, Bergen Museum.”

- Årsaken er trolig at forvitringen nå har nådd et kritisk punkt, sier Bjelland. Hun forklarer at forvitring ikke er en lineær prosess hvor overflaten gradvis slipes ned, men at den kjemiske forvitringen fører til at korngrensene til mineralkornene i berget løses opp slik at de ikke lenger henger sammen og at den mekaniske forvitringen så fører til at de løse kornene etterhvert faller av.

- Etter 10 000 år med forvitring har vi nådd et punkt hvor det skal svært lite til før den øverste delen av denne porøse forvitringssonen smuldrer opp og faller av. Enkelte helleristninger er bare noen millimeter dype, dermed vil selv forvitringseffekten til lav ha betydning for hvor fort en helleristning viskes ut.

Kan bergkunsten reddes?

Det arbeides kontinuerlig med metoder for å fjerne laven mest mulig skånsomt fra berget, både for å kunne dokumentere ristningene og for å gjøre dem synlige for publikum. Slik situasjonen er nå, anbefales ikke fjerning av laven. For det første fordi det er vanskelig å gjøre uten at det øverste porøse laget av berget løsner og faller av. For det andre fordi laven fort vil komme på igjen og føre til at forvitringsprosessen fortsetter dypere ned i berget.

- Da er det bedre å finne en tildekkingsmetode. Hvis man klarer å hindre vann og lys til et helleristningsfelt, vil man kunne redusere både den kjemiske, mekaniske og biologiske forvitringen, sier Bjelland og legger til at vinterdekke kan være en mulighet på felt som skal vises for publikum.

Det eksperimenteres nå med ulike typer materialer for å finne ut hva som er best egnet til tildekking.

- Vi vil aldri klare å stoppe forvitringen helt, men vi kan finne tiltak som gjøre at prosessen skjer langsommere, mener Bjelland.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse