Det er en ny trend i arkeologien å kombinere klimadata med informasjon om arkeologiske funn. Det gjør forskerne for å se om det er mulig å finne sammenhenger mellom folk og vær i forhistorien.

Fra Skandinavia har vi et kjent eksempel, nemlig den såkalte fimbulvinteren, der flere forskere mener at harde vintre på 500-tallet førte til fraflytting fra boplasser og en tydelig nedgang i befolkningen.

I en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Plos One, har forskerne tatt for seg tre områder i Tyskland, Østerrike og Tsjekkia. Her har arkeologer funnet mye fra den siste perioden av steinalderen og bronsealderen og derfor er området spesielt godt egnet til denne typen studie, ifølge forskerne.

– For 5.500 og 3.500 år siden var klimaet en utslagsgivende faktor i befolkningsutviklingen i disse regionene, slår forskerne fast i en pressemelding.

les også 

Klima­katastrofen som kan stå bak myten om Fimbulvinteren, gikk også hardt ut over folk i Nord-Amerika

Mest lest

• Slik kan du bli kvitt magefett på syv uker ifølge forskning

• – Oljefondet er en kjedelig sparebøsse

• 

  Forsker: Disse fem grepene gir glede i hverdagen

• 

  Pasienter med locked-in-syndrom er helt lammet, men våkne. Ny norsk forskning viser at de fleste blir bedre

• 

  Fire typer nordisk ledelse

Bra vær, mer mat, flere folk

Jo flere mennesker det er på et sted, jo flere spor etterlater de seg, mener forskerne. Ved hjelp av 3.400 karbondateringer, som altså inneholder organiske spor etter fortidens mennesker, mener forskerne at de kan si noe om når det ble flere folk i et område og når det ble færre.

Disse svingningene ble så kombinert med informasjon om klimaet i områdene. Informasjonen er hentet fra såkalte dryppsteiner, en slags istapplignende stein, som vokser i grotter rundt om i verden. De inneholder kunnskap om fortida, litt som årringer i et tre. Dryppsteiner kan blant annet fortelle oss om hvordan klimaet har endret seg tusenvis av år tilbake i tid.

Forskerne mener at de fant et mønster.

Når været var vått og varm, ble det flere folk, antakelig fordi det var lettere å dyrke mat og økonomien var bedre.

Når været var kaldt og tørt ble det færre folk, antakelig fordi det ble vanskeligere å skaffe mat.

Forskerne kobler også hardere klima til større forskjeller blant folk. Dette begrunner de med at en ny skikk med overdådige begravelser oppsto i et område da det var skikkelig kaldt.

For lite og utydelige data

Studier som denne er avgjørende for å forstå hvordan mennesker er koblet til miljøet, og hvordan klimaendringer påvirker kulturer, mener forskerne.

Samtidig anerkjenner de at informasjonen de har brukt fra arkeologiske undersøkelser og registreringer er begrensede, og at mer data som kan underbygge konklusjonene, vil være viktig.

Akkurat det er arkeolog Ingar Mørkestøl Gundersen ved Universitet i Oslo helt enig i.

– Rent metodisk er dette en sofistikert studie, og måten de behandler dataene på er state of the art, sier Gundersen.

Men det er for lite data, mener han. Og det er ikke tydelig hva de egentlig forteller.

– Dette er forskerne fullstendig klar over. I analysedelen sier de at resultatene i beste fall er foreløpige, og som sådan så er de gode, sier han.

les også 

Vulkanutbrudd i Alaska kan ha gitt dramatiske værendringer i Romerriket

Hva forteller egentlig karbondateringene?

3.400 karbondateringer kan høres mye ut, men når du deler det på antall plasser forskerne ser på, så blir det i snitt færre enn seks dateringer per sted, forteller Gundersen.

– Det er en klar trend både i Norge og internasjonalt, det å prøve å si noe om befolkningsutviklingen med hjelp av karbondateringer, forteller arkeologen.

– Men det er ikke helt klart hva disse dataene egentlig dokumenterer. Og mye av det vi samler inn har å gjøre med forskningspraksis og ressurser, sier han.

Dette er en utfordring også for informasjonen som er brukt i studien, som gjerne er samlet inn under arkeologiske utgravinger der det skal bygges vei. Det betyr  at det som er funnet ikke nødvendigvis sier noe om bosetningsmønsteret i fortiden, men snarere for det som i dag følger veien gjennom landskapet.

Dessuten må ikke klimaendringer nødvendigvis bety klimakrise, påpeker Gundersen.

– Krisen er sosialt konstruert, den avhenger av hvor egnet samfunnet er til å håndtere klimaendringer, det ser vi jo i det moderne samfunnet. For å sannsynliggjøre at det faktisk er klima som har ført til endringer i forhistorien må det være mer kjøtt på beina enn det denne studien har klart å få frem, sier han.

Gundersen mener studien ville stått sterkere hvis forskerne hadde hentet inn flere datasett som kan belyse menneskelig aktivitet. Det kunne for eksempel vært funn av keramikk eller steinøkser og antall bosetninger og størrelsen på dem over tid.

Historiske klimaendringer

Gundersen er selv en del av arkeologitrenden som kombinerer kunnskap om klimaendringer med arkeologiske funn.

Ved Universitetet i Oslo er han del av et prosjekt som skal svare på spørsmålet om hva som skjedde forrige gang vi møtte raske klimaendringer. Fokus for forskningen er den lille istiden mellom år 1500 og 1800.

I doktorgraden sin tok han for seg den nevnte fimbulvinteren på 500-tallet. De første teoriene om denne klimakrisen anslo at så mange som halvparten av befolkningen i Sverige og Norge kan ha strøket med under de harde årene.

– Når man går i dybden så blir det mer komplekst. Jeg konkluderte med at det ikke er grunn til å avskrive krisehypotesen som sådan, men det er behov for å nyansere de gamle tolkningene og åpne for større regional variasjon, sier arkeologen.

les også 

Fimbulvinteren er ikke en myte

Klimaeffektene er lokale

I studiene sine fant han nemlig ut at folk i noen områder hadde bedre forutsetninger for å klare seg enn andre steder. I Rogaland og Gudbrandsdalen var folk svært utsatt. Her er det klare tegn på at bosetninger forlates, men i Vestfold og i Oslo-regionen ser det derimot ut til at ting gikk bedre – her skulle det mer til før jordbruket sviktet.

Det var imidlertid ikke karbondateringer Gundersen lente seg på for å komme frem til dette, selv om han for ett område alene hadde hele 1.400 slike dateringer.

– Jeg tonet ned betydningen av karbondateringene nettopp fordi jeg ikke klarte å få grep om hva de faktisk fortalte meg. Så jeg la mer vekt på andre ting som lokalt klima, vekstforhold for korn, bosetningsutvikling og pollenanalyser fra myr.

Hva klimaet gjør med jordbruket varierer, forklarer Gundersen. Her også synes han den nye studien generaliserer for raskt.

– At klimaet er tørt og kaldt er i seg selv ikke ensbetydende med svikt i avling. Balansen mellom temperatur og nedbør er av større betydning. Klimaets effekt på korn avhenger av de lokale forholdene og lokale tilpasningsstrategier.

LES OGSÅ:

4.000 år gammel gravkiste med skjeletter er årets funn, ifølge norske arkeologer

Verdens eldste trestruktur oppdaget i Zambia

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!