I år 536 starter en dyster periode for folk på den nordlige halvkule.

Noe skjedde som endret klimaet raskt og til det verre. Det ble mye kaldere.

Historiske kilder fra Østromerriket beskrev det som at en sky la seg over himmelen og sperret for solens varme i mer enn ett år, ifølge denne Harvard-studien.

Den mystiske skyen skal ha blitt sett flere steder i Europa og det ble rapportert om hungersnød og tørke i blant annet Kina i samme periode, ifølge studien. Det er likevel vanskelig å slå fast at det er en direkte sammenheng.

Men dette var starten på det kaldeste tiåret i løpet av de siste 2.500 år, ifølge en studie i Nature. Akkurat hva som utløste dette dramatiske skiftet, er ikke klart, men store vulkanutbrudd virker som den mest sannsynlige årsaken.

To separate, store vulkanutbrudd i 536 og 541 kan ha drevet ned snitt-temperaturen med flere grader over store deler av den nordlige halvkule.

Hvor disse utbruddene skjedde, er ikke sikkert, men en 2019-studie i tidsskriftet Quaternary Science Reviews peker på Ilopango-vulkanen i El Salvador. Det kan også ha vært store utbrudd på Island i denne tiden, ifølge Science.

I Norge og Skandinavia kan klimakatastrofen ha gitt opphavet til den norrøne myten om Fimbulvinteren, en vinter som skal ha vart i tre år, uten somre imellom.

Og det kan ha gått hardt utover folk som bodde her. I denne perioden er det tydelig at folk forsvinner, flytter på seg, og at livet endrer seg i Skandinavia.

En ny studie i tidsskriftet Antiquity beskriver noe lignende i Nord-Amerika i årene etter 536-hendelsen.

Noe skjedde rundt denne tiden som endret leveforholdene til urbefolkningen som bodde på Colorado-platået, og forskerne bak den nye studien peker på klimakatastrofen på 500-tallet som en mulig årsak.

Samfunnsendringer

Colorado-platået ligger i statene Colorado, New Mexico, Utah og Arizona og her bodde det flere grupper med urfolk. Disse kalles forgjengerne til samlingen urfolk som kalles Pueblofolket.

De begynte å bygge landsbyer av tørket leire, eller hugget ut landsbyer av fjellsiden. Denne tradisjonen begynte i det små rundt år 650, et hundreår etter den mulige klimakatastrofen.

Forskerne argumenterer for at de mulige vulkanutbruddene kan ha lagt grunnlaget for helt nye strukturer i samfunnet på Colorado-platået.

Før den mulige klimakatastrofen levde folkene der i storfamilier, som delvis nomader og jordbrukere, mens i århundrene etterpå bygde de store, faste felleshus og landsbyer. Et eksempel er det digre Pueblo Bonito-huset i New Mexico fra 800-tallet, som du kan lese mer om her.

Og hva var det som lå bak denne endringen? Det kan henge sammen med klimaendringene, mener forskerne.

Avlinger og byggestopp

Forskerne fra blant annet Universitetet i California har prøvd å dokumentere endringene som skjedde rundt 540-tallet i denne delen av verden.

Årringer i trær kan fortelle mye om klimaet det året ringen ble til, og årringer fra trær som var i live i disse årene forteller en historie om magre år.

Årringer fra trær i Nord-Europa viser tydelige tegn på at disse årene var veldig kalde, med lite næring for trærne, ifølge denne 2018-studien i Nature.

De samme tegnene ser forskerne i trær fra det sørvestlige USA. Det ble mye kaldere, og perioden mellom 538 og 553 var betydelige kaldere enn snittet over 2.000 år.

Samtidig viser årring-forskningen at denne perioden ble fulgt av en 14 år lang tørke som kan ha skapt store problemer for avlinger, i tillegg til det kaldere klimaet. Colorado-platået var allerede tørt og relativt kaldt siden flere områder ligger 2.000 meter over havet.

Forskerne argumenterer for at folk over hele området må ha endret levesettet sitt, som var etablert i løpet av 1.000 år før dette, på grunn av klimaendringene.

I årene etter 530-tallet er det for eksempel en lang pause i byggearbeid, siden folk rett og slett ikke hugget ned trær. Det kan ha vært en stor avfolkning på Colorado-platået, og forskerne kaller det en mulig krise som varte i en hel generasjon.

De trekker fram brå endringer i hva slags keramikk som ble laget, hvor folk bosatt seg og hva slags mønster de finner i bosetningene.

Nytt samfunn

Forholdene for folk begynte kanskje å bli bedre på 570-tallet, og bygningsaktiviteten i området tar seg voldsomt opp fram mot 630-tallet. Dette sammenfaller med en stabil, våt og varmere periode, som forskerne kaller det.

Arkeologiske undersøkelser viser at det var en stor befolkningsvekst på den samme tiden i området. Det var gode tider etter de kalde og tørre årene.

Forskerne argumenterer for at befolkningskollapsen og den gode perioden etterpå kan ha drevet store endringer blant folkene som levde der.

Fra denne tidsperioden kan grunnlaget ha blitt lagt for at forgjengerne til Pueblo-folket begynte å samle seg i større landsbyer, og det var kanskje med på å skape en mer felles kultur, med lignende teknologier og jordbruksteknikker.

Før 536-hendelsen var folkene nemlig mer spredt og hadde tilpasset seg mange forskjellige lokale forhold. De hadde like mye til felles som de var forskjellige, som forskerne skriver i den vitenskapelige artikkelen.

Men etter katastrofeårene ble det mer ensrettet. Folk bodde i større grupper og et større geografisk område delte mer av kulturen.

Etterhvert ble også de kjente Pueblo-byggene laget, som for eksempel Pueblo Bonito på 800-tallet eller byggene kalt Klippe-palasset fra 1200-tallet.

Forskernes hypotese er altså at denne klimaforstyrrelsen spilte en stor rolle for den senere samfunnsutviklingen, men dette er en hypotese. Mer forskning må til for å slå fast at dette området hadde sin egen versjon av Fimbulvinteren.

Referanse:

Sinensky mfl: Volcanic climate forcing, extreme cold and the Neolithic Transition in the northern US Southwest. Antiquity, 2021. DOI: 10.15184/aqy.2021.19. Sammendrag