På Seljesanden på Vestlandet har det bodd folk i minst 4.000 år.

En av dem var et ett år gammelt barn. En annen, mest sannsynlig en mann, rakk å bli rundt 65 år gammel, med leddgikt, før livet var over. En tredje var en ung kvinne.

Vi vet om disse personene fordi arkeologer fant graven deres i september i år. Det var en såkalt hellekiste fra yngre steinalder, noe som aldri før har blitt funnet på Vestlandet. Her lå det skjelettrester etter minst fem personer og sannsynligvis en god del flere.

– Dette er et av de mest betydningsfulle funnene vi har gjort i etterkrigstiden, sa Morten Ramstad, seksjonssjef ved Universitetsmuseet i Bergen i en pressemelding.

– Vi er helt fra oss av begeistring over funnet av hellekisten, sa Trond Eilev Linge, prosjektleder for utgravingen, til Bergens Tidende.

Årets funn ble stemt frem torsdag.

En arkeologisk avstemning

200 arkeologer var nylig samlet til konferanse i Bergen. Det Norske Arkeologmøtet er «årets store begivenhet for Arkeologi-Norge» ifølge egne nettsider, og har funnet sted siden 1927.

Men det var først i fjor at de kom på at de kunne ha en avstemning om hva som er årets funn.

Arkeologene nominerer selv det de mener er årets funn.

I fjor vant Håkon og falken, et utskåret knivskaft som kanskje forestiller kong Håkon Håkonsson med en falk på armen. Det ble funnet under utgravinger i Middelalderparken i Oslo.

I år var det tre nominerte kandidater.

Et større tunanlegg fra jernalderen i Harstad og gudehovet på Hov var nominert. Sistnevnte har vært kjent i lang tid, men det var først i år at arkeologer fikk anledning til å undersøke det skikkelig.

Så var det vinneren. Det var en tydelig vinner som vant med et godt flertall, ifølge Ingar Mørkestøl Gundersen, leder for arkeologmøtet.

– Det er et svært sjeldent funn i norsk arkeologi som kommer til å bli viktig for forskningen fremover, sier Gundersen.

– Her har man store muligheter for videre analyser. Det er lov å håpe at man kan få gjort DNA og isotopanalyser, og få kjennskap til hvem disse personene var, og mer om deres livsløp.

Gjentatte gravleggelser

I 2016 brant Selje Hotell ned. Året etter ble hotellsjefen dømt for å ha tent på. Nå skal det oppføres nytt hotell, men først ble eierne pålagt å få utført arkeologiske undersøkelser.

Det var forventet at det kunne være noe der, men ingen trodde at arkeologene skulle finne noe så spesielt som dette. 

Graven de fant er datert til mellom 2.140 og 2.000 år f.Kr., basert på radiokarbondatering av en bit av en kuskalle.

Lignende hellekister fra denne tida er kjent fra Sør-Skandinavia og Østlandet. De var vanlige i siste del av yngre steinalder, altså for 4.000 år siden, da menneskene gikk over til jordbruk.

Konrad Smiarowski er forsker ved Fornminneseksjonen ved UiB Universitetsmuseet. Han ledet utgravingen av selve hellekista sammen med Howell Roberts, også fra Universitetsmuseet i Bergen.

– Jeg tror ikke vi skjønte helt hvor spesielt dette funnet er da vi gravde det ut, sier han.

– Men når detaljene kom på plass og vi fikk de første karbondateringene skjønte vi at dette er helt unikt. Med hjelp av moderne teknologi og metoder kommer vi til å finne ut så utrolig mye mer om disse menneskene enn vi kunne ha gjort for bare 50 år siden.

Graven var over fire meter lang og to meter bred. Den er bygget av stående heller langs sidene, med dekkheller på toppen. Den har vært gjenoppbygget flere ganger. 

De som bodde her den gangen for 4.000 år siden åpnet graven på nytt når noen døde og flyttet knoklene som lå i graven allerede for å lage plass og plasserte den siste avdøde på toppen.

Det er derfor det er vanskelig å si akkurat hvor mange som ble begravet her.

Den unge kvinnen er mest sannsynlig den siste som ble gravlagt her. Hun var dekket i et organisk materiale som i dag er nedbrutt, men som har etterlatt spor. Kanskje var hun pakket inn i et dyreskinn.

Antageligvis i slekt

Til å være på Vestlandet i Norge er beinrestene godt bevarte. Det finnes nemlig ikke noe lignende herfra, til det har bevaringsforholdene vært for dårlige, forteller Smiarowski.

Men sammenlignet med hva som finnes der ute i verden, så er det skjøre saker. Mesteparten av levningene er gravd opp som hele jordblokker som kommer til å graves forsiktig ut i laboratoriet.

Da vil forskerne kunne sortere og teste knokkelrestene og få et klart svar på hvor mange som ble begravet her.

De vil da også kanskje finne rester etter for eksempel perler eller andre gjenstander som personene kan ha blitt gravlagt med.

Basert på hellekistegraver fra nordlige Danmark og sørlige Sverige, der slike graver er vanligere, så forventer arkeologene at de som ble gravlagt her var i slekt.

Vil få vite akkurat hva de spiste

Men det er ikke bare hellekista og menneskene begravet i den som gjør funnet unikt, forteller Smiarowski.

Arkeologene har også funnet boplassens søppelhaug.

Ved hjelp av isotopanalyser vil forskerne kunne finne ut noe om hva de som bodde her spiste. Foreløpige analyser viser at de spiste rundt 40 prosent sjømat.

Men hva slags sjømat?

– Når vi har denne søppelplassen så kan vi rekonstruere dietten til disse menneskene, basert på faktiske måltider. Så kan vi sammenligne det med isotopanalysene, forklarer Smiarowski.

– Ok, de spiste sjømat, men hva spiste de? Skjell, fisk, seler? Zooarkeologi vil gi en mer fullstendig historie her.

Lagene med avfall vil ikke bare kunne si noe om hva de spiste her under den yngre steinalderen, men også opp gjennom bronsealderen og inn i tidlig jernalder, forklarer han.

Kombinasjonen av hellekista og søppelhaugen

Dette er Smiarowskis spesialfelt. Han har gjort lignende studier i Grønland de siste 15 årene, og fant blant annet spor etter omfattende seljakt.

– Det er helt unikt for Norge at vi nå kan gjøre en sånn analyse, sier Smiarowski.

– Dette er kunnskap som vi har manglet. Hva spiste de egentlig? Og siden det ikke er bevarte skjelett noen steder på Vestlandet, så vil dette bli en plass som arkeologer i fremtiden henviser til for denne kunnskapen. Hva spiste de? Da må vi til Selje for å finne svar.

– Jeg tror det var det arkeologene som stemte på oss i denne konkurransen skjønte. Det unike ved ikke bare hellekista, men det vi kan få til når vi kombinerer den og skjelettrestene med de omkringliggende funnene på plassen.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ:

Krystallklar datering fra Middelalder-Oslo: – Det er virkelig kongsbrygga

Grisen ga mat og tok hånd om søppel i middelalderen, men menn måtte passe på pungen

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!