Hva er det mest interessante, fineste, sjeldneste og/eller mest oppsiktsvekkende arkeologiske funnet i Norge i 2022? Lista er basert på svarene vi fikk da vi spurte arkeologer og universitetsmuseene. Rekkefølgen er tilfeldig.

Skipsvrak på bunnen av Mjøsa

I november oppdaget arkeologer et skipsvrak på bunnen av Mjøsa. Dette funnet er det som fikk mest medieoppmerksomhet i fjor - både i Norge og internasjonalt, blant annet i britiske The Times og amerikanske CNN.

Egentlig lette forskerne etter eksplosiver og ammunisjon som ble dumpet i Mjøsa rett etter krigen. Så, på mer enn 400 meters dyp, fant de skipet.

Det er mye de ikke vet om skipet. Det er ikke hentet opp, og forskerne har bare uklare bilder å gå etter. Men de anslår vraket til å være fra 170 til 700 år gammelt.

Øyvind Ødegård, marinarkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet, uttaler at vraket kan gi oss mer kunnskap om sjøfarten på Mjøsa i gamle dager.

1.600 år gammel hustuft

E18 skal utvides til firefelts motorvei i Ås og Nordre Follo. Da går arkeologene foran og leter etter kulturminner.

LES OGSÅ

Ofte billigere for nettbutikker å kaste varer som kommer i retur enn å selge dem på nytt

De har funnet mye. Det mest spektakulære er restene etter et 1.600 år gammel hus.

– Det spesielle og oppsiktsvekkende med hustufta på Oppsal er at den er så godt bevart fordi den, etter å ha brent ned, har fått ligge urørt i skog gjennom 1.600 år, skriver utgravningsleder Grethe Bjørkan Bukkemoen på Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo i en epost til forskning.no.

Huset var mellom 30 og 40 meter langt og rundt 7 meter bredt. Arkeologene har funnet ut viktige ting om bygningskonstruksjonen og tomta, om livet inne i huset og hvordan det brant. De fant mange gjenstander, som leirkar, redskaper og brente bein fra matlaging.

Funnene gir helt unik innsikt i aktivitetene som foregikk i huset. Det er mange år siden et hus med liknende bevaringsgrad har blitt undersøkt, ifølge Bukkemoen.

Huset er fra folkevandringstiden, som var årene 400-550 e.Kr. Det var en periode da samfunnet var i stor endring.

– På 500-tallet vet vi at en rekke gårder ble forlatt og ble liggende øde. Huset på Oppsal er dermed en viktig brikke i vår forståelse av denne perioden og hvordan mennesker i forhistorien ble berørt av og taklet krisetider, skriver Bukkemoen.

Hustufta ble kåret til årets funn for 2022 på Det norske arkeologimøtet i Trondheim.

Sølvskatt i Stjørdal

Pawel Bednarski søkte med metalldektor på et jorde i Stjørdal. Der fant han en ring, deretter en til - og så mye mer. I alt gravde han fram 46 gjenstander i sølv.

Bednarski leverte funnet til arkeologer i fylkeskommunen. De koblet inn Vitenskapsmuseet på NTNU.

– Dette er et ganske eksepsjonelt funn. Det er mange år siden et så stort skattefunn fra vikingtiden har blitt gjort i Norge, sier arkeolog og forsker Birgit Maixner til NTNU-magasinet Gemini.

Det var smykker og arabiske mynter. Nesten alt var delt opp i mindre biter. Flere veide bare ett gram og ble antagelig brukt som betalingsmiddel.

Arkeologene vet ikke hvorfor sølvet ble gravd ned. Det kan ha vært for å få verdiene i sikkerhet, eller det kan ha vært et offer til en gud, ifølge Maixner.
Funnet ble gjort på slutten av 2021, men vurdert og datert i 2022.

Sverd fra vikingtiden

Sverdet ble funnet på Jåtta i Stavanger kommune. Sverdbladet er borte, men det rikt dekorerte sverdgrepet er godt bevart.

Sverdet har detaljer i gull og sølv. Det er dyrehoder og geometriske figurer.

– Teknikken er av svært høy kvalitet. Både den overdådige og kompliserte dekoren og den spesielle hjaltutformingen gjør dette til et enestående funn som vil vekke stor interesse også fra andre deler av Europa, forteller arkeolog Zanette Glørstad ved Universitetet i Stavanger, i en artikkel fra UiS publisert på forskning.no.

Sverdet er fra tidlig 800-tall og antagelig importert fra Frankrike eller England.

Vikinggrav på Oslo vest

I et villastrøk på Oslo vest skulle noen bygge enebolig. Tomten ble først undersøkt av arkeologer fra Byantikvaren.

Da fant de en grav fra vikingtiden. Den inneholdt brente rester av menneske, men også mange gjenstander. Arkeologene fant en sigd, to kniver, utstyr til hest og skår fra et kar.

I graven lå også en ringspenne og en skjoldbule, som er metallet i midten av et skjold av tre.

– Foreløpig er graven datert ut fra gjenstandsfunnene. Denne type ringspenner med kuler begynner å dukke opp i materiale fra cirka 850 e.Kr. og blir vanlige utover 900-tallet e.Kr, sa arkeolog Marianne Bugge Kræmer ved Byantikvaren til forskning.no.

Dette er den første gjenstandsrike vikinggraven i Oslo som er åpnet av arkeologer, ifølge Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Ski fra før vikingtiden

Arkeologer i prosjektet Secrets of the Ice leter etter ting som smelter frem fra isbreer i Innlandet.

De har funnet kniver, sko, pilspisser, hestemøkk og mye annet. For noen år siden fant de en ski i Reinheimen nasjonalpark ved Lesja.

Den andre skien i paret dukket opp flere år senere. I november 2022 ble skiene datert til perioden år 750 til 850. Personen som sist brukte skiene, levde altså i tidlig vikingtid.

– Dette er det eldste komplette skiparet som er funnet i Norge. Det er norsk - samisk - høyfjellshistorie på sitt mest finurlige. Vi vet jo ikke hvilken etnisitet eller kjønn skiløperen hadde, skriver professor Brit Solli ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, i en epost til forskning.no.

5.000 år gamle hellemalerier i Alta

Et av maleriene var av en elg og et menneske. Det andre viste geometriske figurer, som kan være et garn.

Hellemaleriene ble funnet i Transfarelv i Alta kommune. Historieinteresserte Svein-Erik Hodneland fant dem og kontaktet Alta museum.

Arkeologer dro raskt opp til funnstedet.

– Det er akkurat slike ting som gjør det artig og interessant å være arkeolog. For oss var det som julaften da Svein-Erik fortalte hva han hadde funnet, sa arkeolog Mari Strifeldt Arntzen ved Alta museum, til NRK.

De to maleriene kan dateres til årene 2.000-3.000 f.Kr., det vil si at de kan være opptil 5.000 år gamle, ifølge Ingrid Sommerseth ved Norges arktiske universitetsmuseum.

Hun tror de er malt på fjellet med fingrene. Malingen er antagelig en blanding av fett og rødt steinstøv.

Møteplasser, middelalder og brefunn

Forskning.no har skrevet om flere arkeologiske funn i året som gikk:

Byggingen av Follo-banen førte til utgravninger i Middelalderparken i Oslo. Og arkeologene fant massevis av gjenstander. Funnene viser at Norge var et ganske rikt land med sterke bånd til Europa, fortalte arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. De viste fram de fineste tingene de fant.

Analyser av gravene til 227 mennesker viste at rike folk i Middelalderen var høye og kraftige.

Norges eldste møteplass kan være grotta Kirkhellaren i Træna kommune. Der fant arkeologer et sted for produksjon av keramikk. Folk har samlet seg i grotta i 10.000 år. De møttes for å utveksle kunnskap, ifølge Mikael Fauvelle som ledet utgravningene i fjor sommer. Les mer i artikkelen fra Framsenteret.

Rettelser 5/1-23 kl 10.15: Bildet av båten funnet i Mjøsa er byttet ut. Det første bildet vi brukte viste feil båt.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Oppdager nye helleristninger i høstmørket i Østfold