Noen av de undersøkte levningene ble funnet i ruinene av Mariakirken i Oslo.
Noen av de undersøkte levningene ble funnet i ruinene av Mariakirken i Oslo.

Var du rik i Middelalder-Norge, så var du også høy og hadde kraftig beinbygning

Forskere har studert levninger på gravplasser rundt i landet.

Forsker Elin Brødholt fra Universitetet i Oslo og kollegene hennes tok utgangspunkt i levninger fra 227 individer funnet ved fem forskjellige gravplasser i Norge.

Funnene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One, og funnene er oppsummert i en pressemelding fra tidsskriftet.

Mariakirken og Olavsklosteret, begge i Oslo, ble regnet som gravplasser for mennesker med høy status.

Clementskirken i Oslo, Prestgardskyrkja i Innlandet og ved domkirkeruinene på Hamar ble regnet som gravplasser for helt vanlige folk.

Høy status, høy av vekst

Forskerne undersøkte beintettheten hos hvert individ. Samtidig målte de høyden deres.

De fant forskjeller i beinbygningen mellom de ulike sosiale klassene.

Generelt hadde levningene fra gravplassene med høy status høyere beintetthet enn levningene som trolig var i kategorien helt vanlige folk.

I tillegg var høy status også en pekepinn på at personen hadde vært høyere av vekst.

Sosiale forskjeller

Forskjellene var imidlertid større for kvinner enn for menn.

Hvorfor?

Muligens fordi livsstilen til en kvinne varierte mer med sosial klasse enn hva den gjorde for en mann, tror forskerne – som ikke har noen sikker forklaring.

De forklarer at beintetthet har variert mellom ulike steder og ulike tidsperioder i Skandinavia.

Forskjellene i denne studien tror forskerne kan tilskrives ulik ernæring, aktivitetsnivå og mottakelighet for sykdom i de ulike sosiale klassene.

Høy status betød ikke alltid sunnhet

Forskerne selv mener at funnene deres er et viktig bidrag til å forstå hvordan sosial klasse har påvirket folks helse gjennom århundrene.

I 2021 skrev forskning.no om en studie på en diplomat fra maya-kulturen. Høy status var ikke nødvendigvis noen garanti for et liv i sus og dus for mer enn 1.000 år siden.

Han slet blant annet med leddgikt, og hodeskallen hans var porøs - et tegn på dårlig ernæring tidlig i livet, mente forskerne bak studien forskning.no skrev om da. Altså den samme, mulige forklaringen som forskerne bak den nye, norske studien har på forskjellene de fant.

Referanse:

Brødholt, Elin T., Gautvik, Kaare M., Günther, Clara-Cecilie., Sjøvold, Torstein og Holck, Per. (2022). Social stratification reflected in bone mineral density and stature: Spectral imaging and osteoarchaeological findings from medieval Norway. PLoS ONE.

Powered by Labrador CMS