Arkeologer i prosjektet Secrets of the Ice jobber med å sikre gjenstander som smelter frem fra isbreer og isflekker i Innlandet.

I 2014 gjorde forskerne et spesielt funn. En 1.300 år gammel, godt bevart ski dukket opp fra isen. Til og med mye av bindingen var intakt.

Skien ble funnet i en snøfonn på fjellet i Reinheimen nasjonalpark på fjellet Digervarden.

Personen som sist hadde skien på beinet, levde i andre halvdel av 700-tallet, i opptakten til vikingtiden.

Julian Robert Post-Melbye er arkeolog ved Kulturhistorisk museum ved Universitet i Oslo. Han husker godt dagen de fant skien i 2014.

– Jeg tenkte: «Hvordan går det an? Er det mulig å finne en så godt bevart, komplett ski?»

Det var mulig, og i fjor dukket utrolig nok den andre halvdelen av skiparet opp. Denne skien var i enda bedre stand.

LES OGSÅ

Blåhval kan spise 10 millioner biter mikroplast på en dag

Stilles ut

Nå skal skien som ble funnet i 2021, stilles ut på Historisk museum i Oslo.

Utstillingen åpner tirsdag 8. november 2022 og står i to uker.

Den andre skien i paret står utstilt i Lom. Begge skiene skal stilles ut sammen i Lom til sommeren. Siden skal de flyttes til det nye vikingtidsmuseet på Bygdøy når det åpner.

– Dette blir en mulighet for å se skien i Oslo nå en liten stund, før de skal stå andre steder i noen år, sier Post-Melbye.

Skiparet ble komplett i fjor

Etter 2014 fortsatte arkeologene å ta turer tilbake til snøfonnen der vikingtids-skien ble funnet.

– I fjor var kollegaen vår innom på tampen av sesongen, rett før snøen skulle komme, forteller Post-Melbye.

– Da stakk det en skitupp ut av isen, veldig nære stedet der vi hadde funnet den første skien.

De dro tilbake noen dager senere med det nødvendige utstyret for å berge skien.

– Halvparten av skien satt fast i isen, og vi prøvde å få den forsiktig ut uten å skade den. Det var ganske spennende og nervepirrende.

Skien ble befridd, og det ble klart at den var i eksepsjonelt god stand etter hundrevis av år. Bindingene var fremdeles bevart, og enda bedre enn på den forrige.

Skien var like gammel og nærmest identisk med skien som ble funnet i 2014. De ble funnet bare fem meter fra hverandre. Arkeologene kom dermed fram til at de mest sannsynlig hørte sammen.

– Neppe frivillig

Hvem var mannen eller kvinnen som mistet skiene sine en vinterdag på 700-tallet?

Det er ikke godt å si. Forskerne fortsetter å følge med på snøfonnen. Kanskje vil det dukke opp andre spor som kan fortelle mer om hva som skjedde.

Post-Melbye tror personen kan ha blitt rammet av en uventet hendelse.

– Vi tror neppe at disse skiene ble lagt igjen der frivillig, sier han.

– For å gå på ski der oppe, må det ha vært snø i resten av terrenget. Dette er noen som har hatt evne og vilje til å krysse fjellpasset på vinterstid.

Det kan ha kommet et snøskred, eller personen kan ha blitt overrasket av dårlig vær.

– Det er ikke sikkert at personen som hadde på seg skiene, har omkommet. Men vi tror noe har skjedd som gjorde at personen kom bort fra skiene sine.

Reinsdyrjakt

Forskerne har også funnet spor etter reinsdyrjakt i området og ved flere andre isflekker på fjellet i Innlandet. Jakten foregikk trolig mest på sommeren.

– På sommeren gikk reinen opp på de få isflekkene som var igjen i fjellet. Det var for å slippe unna insekter og for å kjøle seg ned på varme sommerdager, sier Post-Melbye.

– Midt på dagen har reinen hatt et forutsigbart adferdsmønster som jegerne i forhistorisk tid har vært veldig bevisste på og utnyttet. Det er derfor vi finner jaktutstyr over store fjellområder på snøflekkene.

Skiløperen var trolig på vei et sted

Det gikk også en rute over fjellet i området der skiene ble funnet.

Det er mer sannsynlig at skiløperen var på vei et sted enn at personen var ute på jakt vinterdagen på 700-tallet.

Transportruten har vært i bruk i lang tid. Forskerne har blant annet funnet deler av en vogn fra 1700-tallet i isen ved fjellpasset.

– Om skiløperen var på gjennomreise på vei til et marked, om personen var på flukt, eller hvorfor personen var der akkurat da, det kan vi selvfølgelig ikke si.

– Men det var masse bosetninger på begge sider av fjellet i dette området i jernalderen. Det var både norrøn og samisk bosetning i området på 800-tallet.

Pudderplanker

Skiene er 187 centimeter lange og 17 centimeter brede.

– De ville blitt kalt en pudderplanke i dag tror jeg, sier Post-Melbye.

Skiene er såpass godt bevart at forskerne kan lære mer om skiteknologien som var i bruk på denne denne tiden.

Bindingene hadde tå- og hælfeste. Bindingene over vristen var laget av tvinnede kvister fra vier.

– Det var stivt og hard. Rundt hælen har de hatt lærstøtter. Skiene har sittet godt. De har plassert beinet inn i en stiv bøyle foran, og så har de knyttet eller festet bak.

Lang skitradisjon

Folk i Norge har gått på ski lenge før vikingtiden. Det eldste skifunnet som er gjort, er 2.800 år gammelt.

Det finnes helleristninger fra steinalderen av folk på ski.

– Det er også funnet bevarte ski fra steinalderen i Sverige. Vi kjenner til at skihistorien går 6.000 til 7.000 år tilbake i tid i Skandinavia, sier Post-Melbye.

• Les også: Er ski en norsk oppfinnelse?

LES OGSÅ

Her smelter pilspisser fra steinalderen fram fra isen i Jotunheimen

3.000 gjenstander

Funnet av skiene er et av mange som er gjort i det brearkeologiske sikringsprogrammet i Innlandet, et prosjekt som også kalles Secrets of the Ice.

Det er et samarbeid mellom Innlandet fylkeskommune og Kulturhistorisk museum i Oslo.

Arkeologene har funnet over 3.000 gjenstander, som jaktutstyr, transportutstyr, klær og dyreskinn. Gjenstandene er fra steinalder, frem til svartedauden på 1300-tallet og fra nyere tid.

Forskerne har avdekket spor etter utstrakt reinsdyrjakt, et gammelt fjellpass som var i bruk i flere hundre år, en pilspiss fra vikingtiden og en 1.500 år gammel kniv som en reinsdyrjeger hadde mistet.

– Vi vet at spesielt i Innlandet fylke så er det veldig mye kulturhistoriske gjenstander som smelter ut nå som isen holder på å forsvinne, sier Post-Melbye.

– Disse områdene har blitt brukt til reinsjakt siden steinalderen, og de har også blitt brukt til fjellpass for ferdsel.

– Unikt materiale

Gjenstander av organisk materiale ligger skjult i isen, gjenstander som sjelden er blitt bevart andre steder.

– Det er et veldig unikt kildemateriale for arkeologisk forskning i Europa, sier Post-Melbye.

Forskerne samler også inn naturhistoriske data, som rester etter tilfeldige dyr som har dødd. I tillegg samarbeider de med klimaforskere ved å ta prøver av isen. Isen kan inneholde informasjon om tidligere tiders klima.

Forskerne følger med på rundt 60 plasser der det er gjort arkeologiske funn i Innlandet. De bruker flyfoto og drar på feltarbeid for å sikre gjenstander som dukker opp der isen har smeltet.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Hadde kreft som 13-åring – nå forsker hun på unge kreft-overlevere: – De opplever å være varig endret

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?