Deler av et praktsverd med unike detaljer i gull og sølv er nylig funnet på Jåttå i Stavanger.

Selve sverdbladet er borte, men det bevarte sverdgrepet har utsøkte detaljer som ikke tidligere er kjent.

Sverdet

Det er fortsatt vanskelig å se alle detaljer på sverdet, men dekoren omfatter forgylte elementer av den typiske dyrestilen fra yngre jernalder, cirka år 550 til cirka 1050, samt geometriske figurer av sølv med såkalt niello-teknikk. Det vil si at en metallblanding ble lagt inn som sorte striper i sølvet.

Det tverrgående hjaltet, stykket mellom blad og håndtak som skal beskytte hendene, har i tillegg begge ender utformet som et dyrehode.

– Teknikken er av svært høy kvalitet og både den overdådige og kompliserte dekoren og den spesielle hjaltutformingen gjør dette til et enestående funn som vil vekke stor interesse også fra andre deler av Europa, forteller arkeolog og ekspert på vikingtid ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Zanette Glørstad.

Sverdet tilhører en sjelden type, som omfatter de rikest ornamenterte og tyngste sverdtypene fra vikingtiden. Sverdtypen er funnet både i Øst- og Vest- Europa.

I Norge er det funnet under 20 stykker. Mange av sverdene funnet her til lands er nok importerte.

– Men vi kan tenke oss at kopier også kan ha blitt laget av dyktige sverdsmeder i Norge. Dekoren kan tyde på at sverdet er laget i det daværende Frankerriket eller England, og at det kan dateres til tidlig 800-tall. Den nærmeste parallellen vi kjenner til er et sverd fra øya Eigg i Skottland, som ble funnet i en grav fra 800-tallet, forteller arkeologen.

Fra metalldetektor til konserveringslab

Sverdet ble funnet med metalldetektor i to deler av to finnere, uavhengig av hverandre.

Den ene delen ble funnet i fjor og den andre nå i vår.

Begge finnerne rapporterte straks det unike funnet til kulturminnevernet. Slik sikret de at sverdet raskt kunne ivaretas ved konserveringsavdelingen ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.

Da det andre funnet kom inn til museet, oppdaget arkeologene at det passet sammen med funnet fra i fjor. Dermed kan hele grepet nå rekonstrueres.

– Det er utrolig spennende å få arbeide så tett med et slikt funn. Det er et krevende arbeid, men vi avdekker daglig nye detaljer, sier konservator Cora Oschmann, som har ansvaret for å konservere sverdet ved museet.

– Gode samarbeidsrelasjoner til metalldetektorist-miljøene i fylket gjør at vi sammen kan sikre slike funn for framtiden, sier Håkon Reiersen, forsker og fungerende avdelingsleder ved Samlingsavdelingen ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.

Han mener at samarbeidet er avgjørende for bevaringen av vår felles kulturarv.

Funnene med metalldetektor har bidratt til en betydelig utvidelse av kunnskapen om forhistorien i disse områdene.

Knutepunkt for plyndringsferder og allianser?

Sverdet ble funnet på Jåttå i Stavanger, i et område med en rekke andre betydningsfulle funn fra vikingtid, deriblant graven kjent som «Gauseldronningens grav».

Etter Osebergfunnet er dette en av de rikeste kvinnegravene fra vikingtiden.

I graven hadde «Gauseldronningen», i likhet med Osebergkvinnene, fått med seg en rekke rike funn fra De britiske øyer.

Det har tidligere vært spekulert i om dette området var utgangspunkt for omfattende allianser og plyndringsferder fra Rogaland.

– Med dette funnet må vi se på hele Jåttå-Gausel området på nytt. Den markante samlingen av importerte praktfunn knyttet til både menn og kvinner fra området viser at dette har vært et knutepunkt for kontakten over Nordsjøen, sier Håkon Reiersen.

Rikssamlingen

Arkeologene er også begeistret over sammentreffet med at sverdet ble funnet rett før rikssamlingsjubileet; 1150-årsfeiringen av slaget i Hafrsfjord, den norske rikssamlingen og Norges første konge, Harald Hårfagre.

Hovedmarkeringen av rikssamlingsjubileet skjer i Hafrsfjord og på Avaldsnes 9.-19. juni.

– Vi visste at området stedet ble funnet var av spesiell betydning, men at vi skulle finne noe slikt var svært uventet. Dette er stort å få inn rett før rikssamlingsjubileet, sier Håkon Reiersen.

Når sverdet er ferdig konservert, vil museet ta kontakt med forskere i utlandet for å bringe mer klarhet i sverdets opprinnelse og paralleller.

Sverdet vil bli stilt ut ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger når det er ferdig konservert.

På museets nettsider, facebook og instagram kan du følge restaureringsprosessen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Mer og mer forskning på barnehage i Norden

• 

  Nyutdannede barnehagelærere: Overgangen fra skolebenken til en lederrolle kan oppleves som stor og overveldende

• 

  Grundigere avgjørelser med flere kvinner i styret

• 

  Dette blir for lite brukt i norsk skule

• 

  Norske forskere kan bidra til å endre Big Bang-teorien

• 

  Fire gode råd for å førebyggje mobbing i skulen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text