Med lykter har helleristningsjegerne i Østfold oppdaget mye nytt i høst. Her et funn 15. oktober. Lys fra boliger i Fredrikstad i bakgrunnen.
Med lykter har helleristningsjegerne i Østfold oppdaget mye nytt i høst. Her et funn 15. oktober. Lys fra boliger i Fredrikstad i bakgrunnen.

Oppdager nye helleristninger i høstmørket i Østfold

Tre karer med lykter har på fritiden funnet til sammen nesten 600 nye helleristningsfelt.

Rundt 75 flere helleristningsfelt kan Lars Ole Klavestad, Magnus Tangen og Tormod Fjeld notere seg så langt i år.

Så sent som i 2016 visste arkeologene om under 500 helleristningsfelt i Østfold.

Nå er antallet oppe i 1.160.

Og det blir oppdaget stadig flere.

En dag i uka

– Vi er ute i mørket omtrent en dag i uka, forteller Lars Ole Klavestad til forskning.no.

– Det handler om å bruke lyset på riktig måte. Etter hvert handler det også mye om erfaringen vi har fått.

Han og kameratenes funn av helleristninger de siste årene gjør at vi kanskje må endre oppfatning om hva bergkunsten kan fortelle oss om menneskene i Norge tusener av år tilbake.

Lars Ole Klavestad (t.v.) er landskapsarkitekt og kunstner. Magnus Tangen er arkeolog. Tormod Fjeld er grafisk designer. Sammen har de funnet nærmere 600 helleristningsfelt. Bilde fra en letetur i Indre Østfold der de oppdaget fire nye felt. På denne lille åkerholmen fant de 38 skålgroper. Foto tatt av gårdbrukeren på stedet. De tre er opptatt av å samarbeide med grunneierne før de begir seg ut på leting.
Lars Ole Klavestad (t.v.) er landskapsarkitekt og kunstner. Magnus Tangen er arkeolog. Tormod Fjeld er grafisk designer. Sammen har de funnet nærmere 600 helleristningsfelt. Bilde fra en letetur i Indre Østfold der de oppdaget fire nye felt. På denne lille åkerholmen fant de 38 skålgroper. Foto tatt av gårdbrukeren på stedet. De tre er opptatt av å samarbeide med grunneierne før de begir seg ut på leting.

Nær hav og vann

Kameratgjengen fra Østfold har revolusjonert jakten på helleristninger i Norge.

Hemmeligheten handler i grove trekk om at de tar utgangspunkt i havets høyde i bronsealderen for rundt 3.000 år siden. Da sto havet drøye 15 meter høyere i Østfold enn det gjør i dag.

De tar for seg kart, følger høydekurvene i landskapet og ser hvor kystlinjen må ha gått den gangen.

Vi vet nemlig nå at veldig mye av den gamle bergkunsten i Norge ble lagd av mennesker som oppholdt seg nær havet, ofte på en strand eller på et svaberg.

Eller den ble lagd langs vannveier som for lenge siden strakte seg innover i Østfold-landskapet, men som ikke finnes lenger på grunn av landhevingen etter istiden.

Fjeld, Tangen og Klavestad gjør grundige analyser av landskapet før de går og leter.

– Gleden er stor når vi finner noe akkurat der vi har analysert oss fram til at det kan være, forteller de tre.

Østfold-granitten

Mye av kystlandskapet i Østfold kan ha bydd fram gode beitemarker for menneskene og dyra deres 3.000 år tilbake.

I dette landskapet så bronsealderfolket også et potensial for jordbruk.

Den harde Østfold-granittens jevne overflater og fine kornethet var i tillegg veldig godt egnet til å hogge helleristninger i. På sett og vis det samme som Gustav Vigeland var klar over da han fikk hugget Monolitten som skulle stå i Frognerparken i Oslo.

Til Indre Østfold

Nå i 2022 har de tre også tatt flere turer til Indre Østfold.

Bildet med skipene du ser under her ble kanskje lagd av indre østfoldinger som for flere tusen år siden lot seg inspirere av kunsten de hadde sett hos andre østfoldinger ute ved kysten.

I Indre Østfold består berggrunnen av den mer urolige gneisen.

Hvorfor finnes det skip også her langt over havets høyde i Indre Østfold?
Hvorfor finnes det skip også her langt over havets høyde i Indre Østfold?

Feil navn på helleristningene

Helleristningene fra bronsealderen ble lenge kalt jordbruksristninger.

Det virket opplagt for arkeologer for hundre år siden. Folk og forskere fant jo disse bildene i jordbrukslandskapet både i Østfold og andre steder i landet.

Men dette er et misvisende navn.

Trolig ligger så mange som 90 prosent av alle helleristninger i Norge i tilknytning til hav, fjorder og innsjøer.

Et flertall av alle helleristninger fra bronsealderen har i tillegg bilder av skip og båter. Det gir oss et tydelig hint om at dette er bilder som mer har med tilknytningen til hav og vann å gjøre.

Men er dette ekte skip eller er det symbolske skip?

Selv om mye kan tyde på det første, er skipene de tre har funnet i Indre Østfold et hint om det siste.

Helleristernes landskap. De fleste helleristningene i den ytre delen av Østfold er hugget i granitt i tilknytning til det som kalles marin leire, slik som her i nordre Borge. Helleristningene ligger ofte på små berg innimellom det som i dag er dyrka mark. Prøv å se for deg hvordan havet sto drøyt 15 meter høyere i bronsealderen og dannet lange bukter og evjer langt innover i dette landskapet.
Helleristernes landskap. De fleste helleristningene i den ytre delen av Østfold er hugget i granitt i tilknytning til det som kalles marin leire, slik som her i nordre Borge. Helleristningene ligger ofte på små berg innimellom det som i dag er dyrka mark. Prøv å se for deg hvordan havet sto drøyt 15 meter høyere i bronsealderen og dannet lange bukter og evjer langt innover i dette landskapet.

Lys og skygge

Lys og skygge er helt avgjørende i Klavestad, Fjeld og Tangens leting etter flere helleristninger.

En teori de tre har om helleristningene, er at de var ment å framtre som flyktige skyggebilder.

Bildene skulle sees til rett tid av året. Og til rett tid på døgnet.

Dette gjør helleristningene ekstra fascinerende, synes de tre.

I mørket nå på høsten får de god hjelp av lommelykter til å få fram nettopp denne effekten. Klavestad, Fjeld og Tangen beskriver dette i en forskningsartikkel i tidsskriftet Primitive Tider.

Tormod Fjeld og Magnus Tangen undersøker bergoverflaten. Bronsealderens helleristninger ligger ofte i beiteområder som har vært i kontinuerlig bruk i 3.000 år.
Tormod Fjeld og Magnus Tangen undersøker bergoverflaten. Bronsealderens helleristninger ligger ofte i beiteområder som har vært i kontinuerlig bruk i 3.000 år.

Naturlandskapets glede

Gleden over å være ute i en natur og et kulturandskap de tre har vokst opp i, med variasjoner i årstider, vær og vegetasjon, er også en viktig del av opplevelsen i jakten på nye helleristninger.

– Det gjør oss i stand til å forstå hvordan de som hogde disse figurene, tenkte. Og hvordan de fant fram til de rette plassene å lage kunsten sin, forteller de tre.

Nye funn sørger de for at blir registrert av fylkeskommunen og dokumentert av Kulturhistorisk museum.

Her er figurene i bildet du så øverst som ble funnet i Fredrikstad 15. oktober. Med skrått lys og skygger trer figurene tydelig fram, selv om de er grunne. Et skip med to mennesker som hever armene. Den ene holder en skålgrop, mens den andre spriker med fingrene.
Her er figurene i bildet du så øverst som ble funnet i Fredrikstad 15. oktober. Med skrått lys og skygger trer figurene tydelig fram, selv om de er grunne. Et skip med to mennesker som hever armene. Den ene holder en skålgrop, mens den andre spriker med fingrene.

Gamle gravfelt

I det siste har Fjeld, Klavestad og Tangen gjort mange helleristningsoppdagelser i tilknytning til gamle gravfelt fra bronsealderen og jernalderen i Østfold.

Dette bryter med den tradisjonelle oppfatningen om at helleristningene bare ble hugget ute på leirslettene. Det viser også at det neppe kun finnes én måte å forklare helleristningenes betydning.

– Helleristningene kan ha vært en form for universelle symboler med ulik betydning, avhengig av hvilken kontekst og tid de er hugget i, og ikke minst hvor i landskapet man befant seg, sier Klavestad.

Funnene av helleristningssteiner i gravfelt kan også bety at tradisjonen med å hugge slike symboler har vart lenger enn tidligere antatt.

Helleristningene på den alterformede steinen du ser på bildet under her, ble oppdaget på det kjente Hunnfeltet med gamle graver i Borge i Fredrikstad. Det finnes flere lignende helleristningssteiner i nærheten av denne. På Hunnfeltet har arkeologer også funnet en spennende bronsesmie.

Nå har de tre helleristningsjegerne satt seg et langsiktig mål. De vil oppdage så mange flere helleristninger at Østfold får 2.000 kjente helleristningsfelt.

– Vanskelig, men neppe umulig, sier de tre til forskning.no.

Altersteinen på Hunn.
Altersteinen på Hunn.
Disse vakre fotsålene eller sandalene ble for noen dager siden oppdaget på et berg som vender mot en liten bukt i elva Glomma i Fredrikstad kommune. På dagtid er de nesten usynlige. Med skrålys i mørket trer de fram.
Disse vakre fotsålene eller sandalene ble for noen dager siden oppdaget på et berg som vender mot en liten bukt i elva Glomma i Fredrikstad kommune. På dagtid er de nesten usynlige. Med skrålys i mørket trer de fram.
Skålgroper og båter eller skip er de vanligste figurene helleristningsjegerne finner. Men i høst dukket det opp noen helt eiendommelige figurer. Hva er det? Noe lignende er ikke kjent fra andre steder.
Skålgroper og båter eller skip er de vanligste figurene helleristningsjegerne finner. Men i høst dukket det opp noen helt eiendommelige figurer. Hva er det? Noe lignende er ikke kjent fra andre steder.
På en liten åkerholme i Råde fant de tre i påsken 2020 et særpreget felt med rundt 575 skålgroper, cirka 28 kryss, 8 «stjernefigurer», 1-2 båter og et stort antall merkelige figurer og nettstrukturer. Alt konsentrert på noen få kvadratmeter. Dette er et av de underligste helleristningsfunnene som er gjort i Norge de siste årene. Flyfotografering har påvist at helleristningene ligger tett på et større felt med nedpløyde gravhauger.
På en liten åkerholme i Råde fant de tre i påsken 2020 et særpreget felt med rundt 575 skålgroper, cirka 28 kryss, 8 «stjernefigurer», 1-2 båter og et stort antall merkelige figurer og nettstrukturer. Alt konsentrert på noen få kvadratmeter. Dette er et av de underligste helleristningsfunnene som er gjort i Norge de siste årene. Flyfotografering har påvist at helleristningene ligger tett på et større felt med nedpløyde gravhauger.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS