Rundt 75 flere helleristningsfelt kan Lars Ole Klavestad, Magnus Tangen og Tormod Fjeld notere seg så langt i år.

Så sent som i 2016 visste arkeologene om under 500 helleristningsfelt i Østfold.

Nå er antallet oppe i 1.160.

Og det blir oppdaget stadig flere.

En dag i uka

– Vi er ute i mørket omtrent en dag i uka, forteller Lars Ole Klavestad til forskning.no.

– Det handler om å bruke lyset på riktig måte. Etter hvert handler det også mye om erfaringen vi har fått.

Han og kameratenes funn av helleristninger de siste årene gjør at vi kanskje må endre oppfatning om hva bergkunsten kan fortelle oss om menneskene i Norge tusener av år tilbake.

Nær hav og vann

Kameratgjengen fra Østfold har revolusjonert jakten på helleristninger i Norge.

Hemmeligheten handler i grove trekk om at de tar utgangspunkt i havets høyde i bronsealderen for rundt 3.000 år siden. Da sto havet drøye 15 meter høyere i Østfold enn det gjør i dag.

De tar for seg kart, følger høydekurvene i landskapet og ser hvor kystlinjen må ha gått den gangen.

Vi vet nemlig nå at veldig mye av den gamle bergkunsten i Norge ble lagd av mennesker som oppholdt seg nær havet, ofte på en strand eller på et svaberg.

Eller den ble lagd langs vannveier som for lenge siden strakte seg innover i Østfold-landskapet, men som ikke finnes lenger på grunn av landhevingen etter istiden.

Fjeld, Tangen og Klavestad gjør grundige analyser av landskapet før de går og leter.

– Gleden er stor når vi finner noe akkurat der vi har analysert oss fram til at det kan være, forteller de tre.

LES OGSÅ

Var du rik i Middelalder-Norge, så var du også høy og hadde kraftig beinbygning

Østfold-granitten

Mye av kystlandskapet i Østfold kan ha bydd fram gode beitemarker for menneskene og dyra deres 3.000 år tilbake.

I dette landskapet så bronsealderfolket også et potensial for jordbruk.

Den harde Østfold-granittens jevne overflater og fine kornethet var i tillegg veldig godt egnet til å hogge helleristninger i. På sett og vis det samme som Gustav Vigeland var klar over da han fikk hugget Monolitten som skulle stå i Frognerparken i Oslo.

Til Indre Østfold

Nå i 2022 har de tre også tatt flere turer til Indre Østfold.

Bildet med skipene du ser under her ble kanskje lagd av indre østfoldinger som for flere tusen år siden lot seg inspirere av kunsten de hadde sett hos andre østfoldinger ute ved kysten.

I Indre Østfold består berggrunnen av den mer urolige gneisen.

Feil navn på helleristningene

Helleristningene fra bronsealderen ble lenge kalt jordbruksristninger.

Det virket opplagt for arkeologer for hundre år siden. Folk og forskere fant jo disse bildene i jordbrukslandskapet både i Østfold og andre steder i landet.

Men dette er et misvisende navn.

Trolig ligger så mange som 90 prosent av alle helleristninger i Norge i tilknytning til hav, fjorder og innsjøer.

Et flertall av alle helleristninger fra bronsealderen har i tillegg bilder av skip og båter. Det gir oss et tydelig hint om at dette er bilder som mer har med tilknytningen til hav og vann å gjøre.

Men er dette ekte skip eller er det symbolske skip?

Selv om mye kan tyde på det første, er skipene de tre har funnet i Indre Østfold et hint om det siste.

Lys og skygge

Lys og skygge er helt avgjørende i Klavestad, Fjeld og Tangens leting etter flere helleristninger.

En teori de tre har om helleristningene, er at de var ment å framtre som flyktige skyggebilder.

Bildene skulle sees til rett tid av året. Og til rett tid på døgnet.

Dette gjør helleristningene ekstra fascinerende, synes de tre.

I mørket nå på høsten får de god hjelp av lommelykter til å få fram nettopp denne effekten. Klavestad, Fjeld og Tangen beskriver dette i en forskningsartikkel i tidsskriftet Primitive Tider.

Naturlandskapets glede

Gleden over å være ute i en natur og et kulturandskap de tre har vokst opp i, med variasjoner i årstider, vær og vegetasjon, er også en viktig del av opplevelsen i jakten på nye helleristninger.

– Det gjør oss i stand til å forstå hvordan de som hogde disse figurene, tenkte. Og hvordan de fant fram til de rette plassene å lage kunsten sin, forteller de tre.

Nye funn sørger de for at blir registrert av fylkeskommunen og dokumentert av Kulturhistorisk museum.

Gamle gravfelt

I det siste har Fjeld, Klavestad og Tangen gjort mange helleristningsoppdagelser i tilknytning til gamle gravfelt fra bronsealderen og jernalderen i Østfold.

Dette bryter med den tradisjonelle oppfatningen om at helleristningene bare ble hugget ute på leirslettene. Det viser også at det neppe kun finnes én måte å forklare helleristningenes betydning.

– Helleristningene kan ha vært en form for universelle symboler med ulik betydning, avhengig av hvilken kontekst og tid de er hugget i, og ikke minst hvor i landskapet man befant seg, sier Klavestad.

Funnene av helleristningssteiner i gravfelt kan også bety at tradisjonen med å hugge slike symboler har vart lenger enn tidligere antatt.

Helleristningene på den alterformede steinen du ser på bildet under her, ble oppdaget på det kjente Hunnfeltet med gamle graver i Borge i Fredrikstad. Det finnes flere lignende helleristningssteiner i nærheten av denne. På Hunnfeltet har arkeologer også funnet en spennende bronsesmie.

Nå har de tre helleristningsjegerne satt seg et langsiktig mål. De vil oppdage så mange flere helleristninger at Østfold får 2.000 kjente helleristningsfelt.

– Vanskelig, men neppe umulig, sier de tre til forskning.no.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Nå har vikingskip-byggerne i Vestfold fått selskap av forskere

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?