Kirkhelleren ligger på øya Sanna i Træna kommune, lengst ute i havet på Helgelandskysten.
Kirkhelleren ligger på øya Sanna i Træna kommune, lengst ute i havet på Helgelandskysten.

Arkeologer har gjort et helt spesielt funn i Kirkhelleren på Træna

– Dette kom virkelig som en overraskelse, sier arkeolog Erlend Jørgensen.

Bare en gang tidligere er det funnet et lignende sted for produksjon av keramikk fra flere tusen år tilbake i Norge. Det var utenfor Kristiansand. Arkeologer kjenner også til et par andre mulige slike installasjoner.

Hvorfor noen for kanskje så lenge som 2.000 år siden bygde noe som nærmest var en keramikkfabrikk inne Kirkhelleren på Træna – langt ute i havet utenfor Helgelandskysten – har arkeologene foreløpig ikke noe godt svar på.

Træna ligger hele 50 kilometer fra fastlandet.

Omfattende keramikkproduksjon

– Vi har funnet en tydelig varmepåvirket struktur som er isolert i bunnen og kantet med albuskjell. Den har mengder av brent leire oppi seg.

– Denne strukturen tror vi må ha blitt lagd for nokså omfattende produksjon av keramikk, sier Jørgensen. Som framholder at det ikke dreier seg om en keramikkovn slik vi vanligvis tenker på det i dag.

I Træna finnes det sannsynligvis ikke leire som egner seg til å lage keramikk av. Så leira kan folk ha måttet transportere fra fastlandet og langt ut i havet.

Arkeologen hos Norsk institutt for kulturminneforskning understreker at dateringen på rundt 2.000 år foreløpig er usikker.

Fant masse keramikk for 90 år siden

Forrige gang det var en større arkeologisk utgraving i Kirkhelleren på Træna var på 1930-tallet. Den gangen gravde arkeologen Gutorm Gjessing og kolleger ut den indre delen av grotten.

Da fant de store mengder med rester etter keramikk.

Nå har arkeologer i prosjektet ARCAVE gått i gang med å grave ut andre deler av grotten. Det nye funnet de har gjort, rimer med Gjessing sine keramikkfunn fra snart 90 år tilbake.

– Keramikkproduksjon er likevel ikke noe du setter i gang med i stor skala på et sted som dette, uten at du har hatt en helt spesiell grunn til det.

– Derfor synes jeg dette er veldig rart, sier Jørgensen til forskning.no.

Her fant arkeologene stedet for keramikkproduksjon.
Her fant arkeologene stedet for keramikkproduksjon.

Handler det om sel?

Når forskning.no oppfordrer arkeologen om å spekulere litt, så peker han på den store fangsten av selkjøtt og fisk som ganske sikkert foregikk på Træna for rundt 2.000 år siden.

– Inne i Kirkhelleren finner vi enorme mengder med bein og annet slakteavfall. Dette er stort sett rester etter sel og fisk. Antakelig har det foregått storskala selfangst her på Træna, forteller Jørgensen på telefon fra utgravingsarbeidet.

– Hele individer ser ut til å ha blitt tatt med inn i hula og tilberedt i kokegroper sammen med skjell, fugl og fisk.

Arkeologene finner også rester etter mye stor torsk og en del sau i lagene inne i Kirkhelleren. De har også funnet rester etter elg.

– Skal jeg spekulere, så kan keramikkproduksjonen hatt sammenheng med massefangsten av sel og andre dyr.

– Det kan handle om keramikk som ble lagd for tilberedning av mat. Men dette vet vi altså ikke noe sikkert om.

ARCAVE-arkeologene i arbeid inne i Kirkhelleren på Træna. Prosjektet ledes av Norsk institutt for kulturminneforskning.
ARCAVE-arkeologene i arbeid inne i Kirkhelleren på Træna. Prosjektet ledes av Norsk institutt for kulturminneforskning.

Mennesker her 9.000 år tilbake

Kirkhelleren er et populært turistmål på Helgelandskysten og utgravningen som nå foregår, er tilrettelagt publikum. Forrige sommer var på det meste et par hundre mennesker innom hula hver dag og kikket på arkeologenes arbeid.

Dronning Sonja var en av de besøkende.

Forskerne kom under utgravingsarbeidet i fjor over bein og trekull som viste seg å være om lag 9.000 år gamle. Altså fra eldre steinalder i Norge.

Jørgensen ser ikke bort fra at de kanskje kan finne enda eldre rester etter mennesker ute på Træna.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS