Forskerne sjekket hva krukkene hadde inneholdt.
Forskerne sjekket hva krukkene hadde inneholdt.

Folk drakk øl for 9000 år siden også

I alle fall i et område sør i Kina. Forskere har funnet spor av øldrikking på en gravplass der.

Mennesker begynte å dyrke korn for omtrent 10 000 år siden i Midtøsten. Deretter oppstod jordbruk på flere plasser i verden mer eller mindre uavhengig av hverandre: I Kina, Ny-Guinea, Afrika nord for ekvator, India, Mexico og Sør- og Nord-Amerika.

Folk var ikke sene om å ta i bruk korn til å lage alkoholholdige drikke, i alle fall noen steder. Ølbrygging foregikk blant annet for minst 7000 år siden i Iran.

Det er også funnet spor av brygging på en gravplass i Midtøsten for 13 000 år siden, før jordbruket kom i gang. Enkelte har spekulert på om øltørsten faktisk kan ha satt fart på korndyrkingen.

I flere kulturer ble det etter hvert vanlig å drikke i sosiale sammenkomster eller i forbindelse med ritualer.

Øl var en selvfølge på offerfester i vikingtida. I Egypt ble det i februar meldt om funnet av et 5000 år gammelt bryggeri. Det hadde kapasitet til å produsere flere tusen liter øl. Det var trolig laget for å forsyne folk under kongelige begravelser.

Urbefolkningen i Amerika var ikke noen stordrikkere, men alkoholholdige drikker kunne brukes under seremonier hos enkelte stammer, ifølge en forskningsartikkel i tidssriftet Alcohol Health & Research World.

I en ny studie har forskere funnet tegn til at kinesere var tidlig ute med å servere øl i forbindelse med grav-ritualer.

Forskerne har funnet potter med spor av ris-øl på en 9000 år gammel rituell plass sør i Kina.

Kart som viser funnstedet.
Kart som viser funnstedet.

Seremoniell plattform

Pottene ble funnet på en arkeologisk utgravingsplass som kalles Qiaotou. Funnet er et av de eldste bevisene i verden for øldrikking.

Funnstedet ser ut til å ha vært et seremonielt samlingspunkt.

Her var det laget en plattform av jord som bygget tre meter over bakkenivå. Den var hele 80 meter lang og 50 meter bred.

En grøft med en bredde på 10 - 15 meter omringet plattformen. Den var trolig arbeidskrevende å lage, kommenterer forskerne i studien.

Arkeologiske undersøkelser i området pågår fortsatt.

Det er funnet to personer som var gravlagt i jordplattformen.
Det er funnet to personer som var gravlagt i jordplattformen.

Flotte potter

Det er funnet to skjeletter i plattformen etter mennesker som var gravlagt. I tillegg er det funnet flere groper som inneholder keramiske potter.

Pottene er av høy kvalitet. De er i tillegg malte. Noen er dekorert med abstrakte former. Det er et spesielt funn i seg selv. I artikkelen skriver forskerne at «pottene i Qiaotou representerer de eldste kjente malte pottene i verden».

Keramikk med malt dekor fra funnstedet Qiaotou.
Keramikk med malt dekor fra funnstedet Qiaotou.

Det er få spor etter dagligdagse bruksgjenstander. Forskerne tror derfor ikke at plassen var i bruk som bosted, men til seremonier.

Formen på noen pottene fikk forskerne til å mistenke at de var laget for å inneholde alkohol (se bilde a og b over).

De lignet på såkalte hu-flasker som er kjent fra senere perioder og som ble brukt til å ha alkoholholdig drikke i.

Ris, korn og knoll

Mistanken viste seg å stemme. Forskerne gjorde analyser av 20 krukker av forskjellig utforming.

De lette etter mikrofossiler, fossilerte bittesmå rester, fra stivelse, sopp og fytolit. Fytolit er harde silisiumpartikler i cellevegger hos planter.

De sammenlignet det de fant med en database av 1000 planter fra Asia.

Forskerne fant rester fra ris i krukkene, i tillegg til kornplanten Jobs tårer og knoller av ukjent art. Restene av ris viste tegn på å ha vært igjennom en fermenteringsprosess.

Jobs tårer og forskjellige knoller var også ingredienser i øl som ble brygget i Kina for 5000 år siden. Da ble det i tillegg brukt byggkorn og hirse og ikke ris.

Forskerne fant rester av gjær og muggsopp i pottene. De så ut til å være av samme type som også senere er brukt til å lage ris-øl. Forskerne utelukket at det de fant skyldes forurensing fra jorden rundt.

Av de 20 krukkene var det spor av øl i seks hu-kopper og to store boller.

Forskerne fant rester av planter og mikroorganismer i pottene som er kjent for å ha blitt brukt i øl.
Forskerne fant rester av planter og mikroorganismer i pottene som er kjent for å ha blitt brukt i øl.

Domestiseringen var i en tidlig fase

- Dette eldgamle ølet ville ikke ha vært som dagens IPA. Isteden var det trolig en lett fermentert og søt drikk, som sannsynligvis var grumsete i fargen, sier Jiajing Wang, universitetslektor i antropologi ved Dartmouth College i en pressemelding.

Domestiseringen av ris skjedde gradvis fra mellom 10 000 til 6000 år siden i dette området i Kina. For 9000 år siden var domestiseringen i en tidlig fase. De fleste levde fremdeles hovedsakelig som jegere og sankere.

Det var trolig arbeidskrevende å dyrke ris. Forskerne tror derfor at risølet ble drukket ved spesielle anledninger.

Kan ha bidratt til samhold

Forskerne skriver at resultatene deres støtter den såkalte «øl-hypotesen». Det betyr at ønsket om å lage øl kan ha vært en drivkraft for overgangen til jordbrukssamfunnet.

- Det er imidlertid viktig å merke seg at domestiseringen av ris hadde pågått i omtrent et årtusen før Qiaotou ble konstruert. Øldrikking kan ha vært en av mange medvirkende faktorer i den langvarige domestiseringsprosessen, skriver forskerne.

- Ritualisert drikking kan ha gitt insentiver til samarbeid i tidlig neolittisk tid i Sør-Kina, og banet vei for utviklingen av komplekse risdyrker-samfunn som dukket opp fire årtusener senere, skriver forskerne.

Det er ikke første gang forskere finner bevis for alkoholbruk i Kina for 9000 år siden. Også i 2004 ble det gjort lignende funn.

Referanse:

Jiajing Wang, Leping Jiang, Hanlong Sun: «Early evidence for beer drinking in a 9000-year-old platform mound in southern China», PLOS ONE, 12. august 2021.

Powered by Labrador CMS