I en hule i Israel fant arkeologene en steinaldergravplass. De tror at den natufiske kulturen brukte groper i bakken til å brygge øl. (Foto: Dani Nadel, University of Haifa)

Eldgamle spor tyder på ølbryggende steinaldermennesker

Arkeologer har oppdaget korn som kan ha blitt brukt til å lage verdens første øl for 13 000 år siden – lenge før mennesker begynte å dyrke jorda. Gjorde øltørsten oss til jordbrukere?

Fram fra en grav i Israel dukket tre steinmortere opp for noen år siden. Men hva er det oppi dem?

Det mener en internasjonal gruppe forskere nå at de endelig har funnet ut.

Etter omfattende tester konkluderer de med at innholdet ligner mistenkelig på rester etter ølbrygging.

Noe i gjære

Øl blir som kjent brygget ved gjæring av malt, et bearbeidet korn. Og det er nettopp dette arkeologene har oppdaget i de eldgamle morterne.

Men de 13 000 år gamle ølslantene er flere tusen år eldre enn jordbruket, som oppsto i Midtøsten for rundt 10 000 år siden.

Det får forskerne til å spekulere på om behovet for å ta seg et glass kan ha inspirert menneskene der til å begynne å dyrke kornet selv.

Hvete og bygg

Steinaldermenneskene som tilhørte den natufiske kulturen i Midtøsten, var delvis nomadiske jegere og sankere. De samlet korn og andre viltvoksende planter.

På gravstedet med levninger etter 30 personer fant arkeologene en rekke mortere av stein.

De undersøkte tre av dem nærmere. Sporene etter blant annet hvete og bygg tyder på at de kan ha blitt brukt til å lagre og tilberede mat eller drikke.

To av dem var trolig oppbevaring for korn og andre planter. Beholdere ble senket ned i steingulvet og dekket med et lokk.

Den tredje, som egentlig bare er et hull i bakken, kan ha blitt brukt til å knuse kornet og brygge øl.

Raqefet-hulen kan ha vært et eldgammelt bryggeri. Noen av hullene i steingulvet fungerte trolig som mortere. (Foto: Dror Maayan)

Forskerne brygget øl

Men etter så mange tusen år er det ikke mye igjen av innholdet i morterne. Holdepunktene er, bokstavelig talt, mikroskopiske.

Forskerne mener likevel at de drar kjensel på både lin og belgfrukter. De har sammenlignet med moderne arter.

De undersøkte hva som skjer med korn som blir brukt i ølbrygging når det blir knust, varmet opp og gjæret.

På laboratoriet laget de selv øl for å se på hvilken måte stivelsen i kornet brytes ned når det blir til øl.

Resultatet ligner på det de fant i morterne. Stivelsen oppførte seg annerledes uten gjæring.

Forskerne så at den tredje morteren var mest slitt på bunnen og prøvde å gjenskape bevegelsene i en ny steinmorter. De anslår at den ble brukt til å knuse korn den gangen.

Likevel er det fortsatt usikkert om det faktisk ble laget og drukket øl der.

Illustrasjonen nederst til høyre viser beholderne som kan ha blitt brukt til å oppbevare kornet og gropene i bakken der kornet ble knust. (Illustrasjon: Elsevier, Journal of Archaeological Science Reports. Foto: Dror Maayan, grafisk design: Anat Regev-Gisis)

Verdens første øl?

Ølet som de fant på gravplassen ble sannsynligvis brukt under ritualer, tror forskerne.

Det er ikke første gang arkeologer har mistenkt at steinaldermenneskene likte å ta seg et glass. Allerede i 1953 foreslo noen at øltørsten kan ha vært selve grunnen til at folk begynte å dyrke korn.

Men det er først nå at forskerne har klart å finne tegn på så gammel brygging. Det nest eldste sporet i verden er fra Kina, og det er flere tusen år yngre.

Kan ølet ha gjort innbyggerne i Midtøsten til jordbrukere? Det kan ikke denne studien svare på. Men forskerne utelukker ikke at det i alle fall kan ha bidratt.

Referanse:

Li Liu mfl: Fermented beverage and food storage in 13,000 y-old stone mortars at Raqefet Cave, Israel: Investigating Natufian ritual feasting. Journal of Archaeological Science: Reports. Vol. 21, oktober 2018. Doi: 10.1016/j.jasrep.2018.08.008.

Powered by Labrador CMS