Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Bøtta fikk være med da to mektige kvinner ble begravd i år 834. Tusen år etterpå ble Osebergskipet gravd fram. Alt hadde gått i stykker, men ikke bøtta.

(Foto: Aksel Kjær Vidnes)

Bøtta lå nedgravd i vikinggraven i 1.000 år, men var like fin

Figuren på bøtta ser ut som en buddha, men er fra et eldgammelt, keltisk dødsritual. Så havnet den i en norsk vikinggrav.

Nina Kristiansen journalist

Publisert 11.01.2024 - 04:30

Da Osebergskipet ble funnet i en gravhaug i 1904, var det trykt flatt av stein, jord og tidens gang. Gjenstandene og skipet var brukket opp i tusen biter.

Bøtta, derimot, var i god stand.

– Den var kommet litt ut av fasong. Bunnen var presset ut, men ellers var den bemerkelsesverdig godt bevart, sier arkeolog Hanne Lovise Aannestad ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

– Bøtta ligner på noe du kan kjøpe i en antikvitetsbutikk i dag, men den har altså vært begravd i tusen år, sier hun til forskning.no.

Bøtta er laget av barlind. Det er et treslag som holder seg godt. Figuren og båndet som holder bøtta sammen, er av bronse.

To kvinner lå i gravkammeret som var satt opp på skipet. Der lå også bøtta. Den var kanskje spesielt verdifull.

Osebergskipet ble funnet på en gård i Tønsberg. Det var knust, men de 2.000 bitene er satt sammen og restaurert. I forhøyningen på midten var gravkammeret med to kvinner, senger, verdisaker, tekstiler - og buddha-bøtta.

«Men det er jo en buddha»

Da arkeolog Gabriel Gustavsen fant den, ropte han: «Men det er jo en buddha!»

Figuren sitter i lotusstilling og kan ligne litt på en buddha.

– Vi kaller den fortsatt buddha-bøtta. Det er litt synd at dette navnet har hengt ved, for figuren har ikke noe med buddhismen å gjøre, sier Aannestad.

Hanne Lovise Aannestad er arkeolog på Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Riktignok dukket det opp en buddha-figur i arkeologiske utgravinger i Sverige, men den ligner ikke på figuren på bøtta.

Teknikken som er brukt på metallet, er ikke norsk, skrev arkeologen Sigurd Grieg i det store verket om Osebergfunnet fra 1928. Arbeidet har så høy kvalitet og ligner ikke ting som ble laget i Norge.

– Figuren er keltisk. Den er antagelig laget av munker i klostre i det som i dag er Irland og England, sier Aannestad.

Hun har tatt doktorgraden på importerte gjenstander til Norge på 800-tallet.

Det er ikke så lett å finne ut akkurat hvor bøtta og figuren er laget eller hvem som gjorde det.

Mye eldre enn graven

Munkene flyttet fra kloster til kloster, som hadde verksteder der de lagde lignende ting.

– De geometriske feltene er typiske for denne perioden på de britiske øyene, sier Aannestad.

Bøtta er rundt hundre år eldre enn gravhaugen. Men arkeologene vet ikke når den kom til Norge eller hvordan.

– Vikingene plyndret irske og engelske klostre. De kan ha funnet bøtta der, sier Aannestad.

Ofte røsket plyndrerne verdifulle beslag av bøtter og kar. De ble blant annet laget om til smykker.

– Vi har funnet slike smykker i kvinnegraver, sier Aannestad.

Men buddha-bøtta ble tatt hel med hjem. Derfor kan den ha vært en gave.

Vikingene drev også med import og eksport. Og de gikk inn i allianser med eliten i ulike land.

– Vi vet jo at barn fra norske kongefamilier ble sendt til britiske konger for å fostres opp der. Elitene hadde gjensidig nytte av hverandre, sier Aannestad.

Ofret til gudene

Mannsfiguren sitter med kryssede ben. Ansiktet har en stivnet, trist grimase.

Hva den skal forestille, er ikke sikkert. Men én teori er at den viser et eldgammelt ritual.

Flere hundre år tidligere ble unge adelsmenn ofret til gudene, slik at de kunne framsnakke de levende, ifølge romerske kilder. Mennene satt i lotusstilling når de ble drept og ble deretter tørket til mumier.

– Figuren er laget på 700-tallet. Da drev ikke kelterne med menneskeofring. De britiske øyene var for lengst blitt kristne, sier Aannestad.

Men det er mulig at fortellingene om de hedenske ritualene har levd videre. Og blitt til dekorative figurer på bøtter og kar. På samme måte som vi i dag bruker motiver fra vikingtiden til pynt.

Figuren på bøtta er ikke den eneste av sitt slag.

Også på Nordfjordeid dukket det opp en lignende type. Han kalles Myklebustmannen og satt på en kobbergryte full av bein og aske fra et menneske.

En tredje keltisk figur ble funnet i Lindesnes. Også den var festet til et kar.

De tre figurene ble laget av munker på de britiske øyene. Så ble de fraktet til Norge og endte opp i graver. Det geometriske mønsteret er noe av det som avslører hvor de kommer fra. Til venstre: figuren fra buddha-bøtta, i midten: Myklebustmannen, til høyre: figur funnet i Lindesnes i 1898 .

Giftig bøtte

Flere av bøttene i Osebergskipet var fylt med mat. Det var niste for de to kvinnene på veien til gudene. Men også her er buddha-bøtta spesiell.

Bøtta var tom.

– Barlind er giftig. Bøtta egner seg derfor ikke til oppbevaring av mat eller vann, sier Aannestad.

Charlotte Sletten Bjorå er planteforsker ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Hun forteller at dødsfall fra barlind-forgiftning er uvanlig, men skjer innimellom.

– Jeg ville ikke laget en bøtte av giftig tre.

Ifølge eldre Edda, en diktsamling fra 1200-tallet, ble barlind brukt til å lage buer.

– Treet vokser sakte og er derfor både sterkt og holdbart. Det er også brukt i sleder og til hesjestaur, som varte i generasjoner, forteller Bjorå.

I dag er barlind ofte brukt som hekk i norske hager og i kranser. Både veden, nålene og bærene er giftige. I boka «Sort knekt» drepte Agatha Christie tre personer med barlind-forgiftning, ifølge Charlotte Sletten Bjorå.

Røvere lagde kaos

Da kvinnene hadde ligget i gravhaugen i 100 år, brøt tyver seg inn.

De gikk inn i selve gravkammeret, med skjelettene og de personlige eiendelene.

– Tyvene lette i senger og kister etter verdisaker. De lagde kaos. Det er dermed umulig å si hvordan tingene opprinnelig var plassert i gravkammeret, sier Aannestad.

Med dette røveriet i år 953 forsvant de mest verdifulle gjenstandene fra graven. Kanskje også innholdet i bøtta?

Lignende figurer er funnet på et bronsespann i en grav i England. Dette spannet var fullt av mynter.

Blir symbol på nytt vikingtidsmuseum

Storbritannia har ikke hatt samme tradisjon med å legge de døde i gravhaug med utstyr og gjenstander. Derfor er buddha-bøtta også interessant for britiske forskere.

– Men der har de illustrerte skrifter, som vi kan sammenligne med. Og vi kjenner igjen stilen, sier Aannestad.