Markir eller Markerna kaltes området i vikingtiden og middelalderen.
I det indre av norske Østfold og i svenske Dalsland og det vestlige Värmland bodde folk spredt også på 1100-tallet.
Verken svenske eller norske konger hadde kontroll her.
– Disse store grenseskogene var noe helt for seg selv, sier kulturhistorikeren Frans-Arne Stylegar til forskning.no.
Et uoppklart mord
I vikingtid og middelalder kunne opprørere på flukt fra makthavere i Norge gjemme seg inne i de store skogene i Markir. I dag er Marker navnet på en norsk kommune innerst i Østfold, med tettstedet Ørje som kommunesenter.
Men hvorfor ble Skogskatedralen i Edsleskog – et av Sveriges største byggverk på denne tiden – reist inne i dette ingenmannsland?
Og enda mer spesielt:
Hvorfor var det her i de avsidesliggende grensetraktene mellom Sverige og Norge at noen for aller første gang reiste et stort bygg av murt teglstein? Et helt nytt materiale i både Sverige og Norge på denne tiden.
Det begynte med et uoppklart mord.
Svenske arkeologer og historieinteresserte i lokalbefolkningen har funnet igjen den gamle kirken av murt teglstein.(Foto: Lödöse museum)
En sensasjon i Sverige
Anton Lazarides er arkeolog ved Lödöse museum, som ligger litt nord for Gøteborg.
Lazarides og kollegene hans har i tre år nå endelig fått mulighet til å grave ut restene etter Skogskatedralen i Edsleskog, noen mil øst for norske Halden.
Utfordringen de svenske arkeologene sto overfor, har vært ganske spesiell: Kirkeruinene de skulle finne ut mer om, ligger nemlig gjemt under en moderne kirkegård med graver fra vår tid.
Den siste tiden har arkeologene jobbet med å sammenstille resultatene av utgravingen. Så langt har de skrevet to forskningsartikler om Skogskatedralen i Edsleskog.
– Denne kirken er virkelig noe utenom det vanlige, sier Anton Lazarides til forskning.no.
– Det spesielle som har slått oss, er størrelsen på kirkebygget.
Både størrelsen og at dette er det første store svenske bygget i teglstein, har gjort denne arkeologiske utgravingen til en sensasjon i nabolandet vårt.
Annonse
En helt ny måte å bygge en kirke på
– Strengt tatt er det ikke riktig å kalle kirken i Edsleskog for en katedral, siden det ikke var noen svensk biskop her. Men størrelsen på bygget er jo som en katedral, sier Lazarides.
– At kirken i Edsleskog ble bygd av teglstein er også merkelig, påpeker han.
– Dette var jo et helt nytt materiale i Sverige på denne tiden. Det fantes ingen andre lignende kirker.
Dagens Edsleskog ligger i Dalsland, noen mil øst for Halden. Kirkegården og utgravingsområdet er midt på bildet. Hvorfor bygde noen en helt spesiell kirke her?(Foto: Lödöse museum)
Kunnskapen om å bygge med mursteiner av tegl må noen ha hentet fra utlandet. Det gjør byggverket fra tampen av 1100-tallet enda mer spesielt enn at det bare er stort.
Og mordgåten lå i bakhodet på arkeologene mens de arbeidet.
Teglstein i Norge
I Norge kom tegl i bruk midt på 1200-tallet, mest til kongelige anlegg som kirker og borger.
Teglstein er første gang omtalt i skriftlige kilder om teglkastellet i Tønsberg i 1276. Teglbrenning og produksjon av teglstein til muring ble vanlig i Oslo omkring år 1300, blant annet for å bygge Akershus festning.
Kilde: Riksantikvaren og Wikipedia
Fant mange norske mynter
– Et av de mest interessante funnene vi gjorde, er 278 mynter.
– Mange av de eldste myntene er fra Norge. Det er jo også litt spesielt, sier Lazarides til forskning.no.
En av myntene ble preget av den svenske kongen Sverker den yngre (Sverker Karlsson). Han regjerte mellom 1196 og 1208.
Sammen med flere norske mynter lagd i årene mellom 1180 og 1202, forteller det at kirken antakelig må være minst to tiår eldre enn det noen historiker tidligere har dristet seg til å mene.
– Ved 1100-tallets slutt var ikke tilgangen på mynter stor på et sted som dette, påpeker numismatikk-professoren Kenneth Jonsson i det svenske tidsskriftet Forskning & Framsteg.
Annonse
– Når disse myntene finnes her, må det være fordi mennesker har lagt dem ved et alter med jomfru Maria. Eller foran en annen helgen.
Drapet på presten Nils
Mordgåten i Edsleskog er knyttet til en prest ved navn Nils.
Nils – eller Nicolaus på latin – var prest i en liten kirke her nettopp på slutten av 1100-tallet.
Legenden sier at en dag etter messen, så skulle Nils av gårde for å gi nattverdsbrød og vin til en syk person i menigheten.
Men han ble stoppet på kirketrappa av to berusede karer.
De to var begge hedninger. De lot som om de var kommet for sent til den katolske messen. Nå forlangte de at Nils skulle foreta messen en gang til.
Men Nils hadde det travelt, for han skulle jo gi den syke nattverd. Presten slet seg flere ganger løs fra de to karene.
Da gjorde mennene kort prosess. De slo Nils i hjel.
En hellig kilde sprang opp
På plassen for drapet sprang det – ifølge legenden – straks opp en hellig kilde.
Snart gikk ryktene om at syke som drakk av kilden, kunne bli helbredet. Til Edsleskog strømmet mennesker fra nær og fjern.
Annonse
Til slutt når ryktet om den hellige kilden helt fram til paven i Roma.
Og i et brev datert 4. november 1220, så skriver daværende pave Honorius III til biskop Bengt i Skara.
Av brevet framgår det at en kirke er under bygging til ære for presten Nicolaus, som virket i Edsleskog og ble myrdet i tjenesten sin da han skulle gi nattverd.
Den gamle kirken brant ned i år 1568. Siden ble ruinene glemt. Da arkeologer begynte utgravingen inne på den nye kirkegården i 2019, fant de dette koret med alteret til den gamle kirken. Men det er en stor utfordring å hente fram den gamle kirken, uten å ødelegge de moderne gravene som er blitt lagt rett over den.(Foto: Lödöse museum)
Den nye kirken blir også bygget på stedet for drapet.
Ifølge gamle historier ble Sankt Nicolaus den første svenske som gjøres til helgen av en pave.
Men dette stemmer ikke, forteller Lazarides til forskning.no. Nils ble aldri kanonisert av noen pave.
Han kan likevel ha blitt erklært som helgen av biskopen i Skara. Mest trolig biskop Bengt.
Helgener var superhelter
Her er det viktig å huske at helgenene var 1100- og 1200-tallets superhelter.
Gjennom å få en slik superhelt med på laget, sikrer biskopen i Skara og den katolske kirken i Sverige seg mer makt.
Dette er også tiden for den svenske statsdannelsen. Det er om å gjøre for svenskene å sikre grensetraktene mot Norge. Da kan et mektig kirkebygg som viser det nye Sveriges ressurser, ha vært viktig.
Selv om det lå avsides til.
Mange pilegrimer på vei til Nidaros la også veien om kilden i Edsleskog. Her hentet de krefter fra vannet, til den lange vandringen videre nordover til Trondheim.
Annonse
– Kirken i Edsleskog var klart en valfartskirke, sier Anton Lazarides til forskning.no.
Nils blir glemt
Men kulten rundt den myrdede Nils dør ganske snart ut.
Den svenske helgenen Sankt Nicolaus blir glemt.
Om presten Nils virkelig ble drept av de to hedningene, kommer vi kanskje aldri til å få vite.
Hvem som egentlig ga ordre om å reise den store kirken i det som dag er en liten plass i Åmål kommune i det svenske landskapet Dalsland, vet vi heller ikke.
Brevet fra paven i Roma til biskop Bengt i Skara er den eneste skriftlige kilden som forteller om Skogskatedralen på denne tiden.
Men at det store kirkebygget kan ha vært en slags maktdemonstrasjon, er slett ikke usannsynlig.
Historier er lenge blitt fortalt om den gamle katedralen. Men ingenting var synlig før de svenske arkeologene begynte å grave. Arkeologene fant også flere hundre mynter, en døpefont, perler, røkelseskar og en gammel kvinnegrav.(Foto: Lödöse museum)
Kanskje hadde dette å gjøre med at grensen mellom Norge og Sverige først ble fastlagt i året 1260 – og at det dermed var om å gjøre for svenskene å vise seg fram her i de øde grensetraktene.
Markmennene var gjenstridige folk
Kulturhistoriker Frans-Arne Stylegar er selv fra Østfold. Han har befattet seg med områdets historie i vikingtid og middelalder.
– De store skogene i grenselandet mellom Østfold og Dalsland var et område med mye selvstendighet på denne tiden.
– Her var det høvdinger og storbønder som bestemte, mer enn konger.
– Folk som bodde i Markene, så nok ikke på seg selv verken som nordmenn eller svensker. De var noe helt for seg selv.
Stylegar forteller at vi kan finne noe lignende i andre store grenseskoger mellom land i Nord-Europa.
Den islandske skalden Sigvat på vei gjennom Markir. Han skal til Skara i Sverige på vegne av Olav den hellige for å drive diplomati og skape forsoning med svenskekongen.(Illustrasjon av Christian Krogh i «Snorres kongesagaer»)
Også i Norge ble det brukt ressurser på å bygge kirker i dette landskapet, sier kulturhistorikeren. To eksempler er de gamle steinkirkene i Aremark og Rødenes.
– De er på langt nær så store som kirken i Edsleskog. Men de var nok likevel begge store investeringer og en form for maktdemonstrasjon.
I norske skriftlige kilder hører vi flere ganger om markmenn og andre gjenstridige folk som bodde i disse grensetraktene, forteller Stylegar.
Den kjente islandske skalden Sigvat Tordsson (Sigvat Skald) reiste gjennom Markir i vikingtiden. I kvadet Austrfararvísur forteller han friskt og humoristisk om en reise til Sverige i året 1019.
Den store kirken blir glemt
Når Edsleskogs gamle kirke brenner ned i år 1568, så er det lite igjen av kirkens storhet.
Da en langt mindre kirke som blir oppført på stedet, også brenner ned i 1902, bestemmer man seg for å gjøre hele området om til en vanlig svensk kirkegård.
Mange amatørhistorikere er i årenes løp blitt lokket til Edsleskog av historien om den mystiske gamle kirken. Men det eneste de fikk se, var en samling gravstener av langt nyere dato.
Rekonstruksjon av kirken. Er det mulig å finne graven til Sankt Nicolaus?(Bilde: Joel Eriksson Stomberg/Lödöse museum)
Ligger Sankt Nicolaus begravet med et relikvieskrin?
Arkeolog Anton Lazarides ser ikke bort i fra at presten Nils – Sankt Nicolaus – har sitt eget hvilested nær der arkeologene har gravd.
Kanskje har han med seg et relikvieskrin i graven.
Arkeologene mener at graven til Lars muligens ligger under den østlige delen av det gamle kirkebygget.
– Men der kan vi ikke grave, fordi det er anlagt nyere graver der, sier Lazarides.
En gang i framtiden kommer arkeologer kanskje enda lenger med Skogskatedralen i Edsleskog. Kirken som ble bygd i det som var et stort ingenmannsland mellom Sverige og Norge.
Om de klarer å oppklare hvem som drepte Nils, er usikkert.
Mühlenbock, Christian, Lazarides, Anton & Beckman, Anna: «Vallfartskyrkan i Edsleskog: en romansk tegelkyrka i norra Dalsland», Fornvännen (Print), 2023
«Den mäktiga kyrkan i Edsleskog», pressemelding fra Lödöse museum 2022.
«Mynter löser skogskatedralens tidspussel», artikkel i Forskning&Framsteg, 9/2023.
«Skogskatedral i Dalsland del av storpolitik», nettartikkel hos Forskning&Framsteg, september/2022.
«Nya utgråvningar i den magnifika kyrkan i Edsleskog», Nättidningen Svensk Historia, 2020
