Hullene som endret norsk historie

Tilfeldigheter gjorde at arkeologer i 1980 fant spor etter bosetninger i Forsand. Utallige stolpehull under markene på Landa skulle snu opp ned på oppfatningen av hvordan nordmenn bodde og levde for 3 000 år siden.

Publisert
I midten av august 1995 ble det første bronsealderhuset med leirklinte flettverksvegger som var bygget i Norge på 2500 år innviet. (Foto: Terje Tvedt)
I midten av august 1995 ble det første bronsealderhuset med leirklinte flettverksvegger som var bygget i Norge på 2500 år innviet. (Foto: Terje Tvedt)

LANDA

  • Landa ligger i Forsand kommune i Rogaland.
  • Utgravningene på Landa startet i 1980. Siste funn ble gjort i 2007.
  • Seniorforsker Trond Løken ved Arkeologisk Museum ved Universitetet i Stavanger har ledet utgravningene.

– Velkommen til Landa. Nå går vi 3000 år tilbake i tid, sier husfrue Monica Johannessen. Hun er kledd i en tidsriktig lang grønn drakt pyntet med brosje.

Bak de høye tregjerdene ligger fortiden – Norges eneste landsby fra forhistorisk tid.

Opptakten til de store funnene startet ganske tilfeldig på 1980-tallet.

En bonde ønsket å dyrke vekk noen gravhauger på marka si, og kontaktet Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Dette skulle få større følger enn noen hadde forestilt seg.

Bosetninger over alt

– Under to av haugene fant vi spor av bosetninger. Vi så at dette kunne bli spennende, og var heldige og fikk penger til utgraving med en gang, forteller utgravingsleder Trond Løken.

Til sin store overraskelse fant arkeologene spor av bosetninger over alt. Utgravingene fortsatte i ti år. Alt i alt ble 80 000 kvadratmeter undersøkt, og de fant spor etter 250 hus. I 1990 var dette like mange hus som tidligere var blitt undersøkt i Norge.

– Utgravningene ved Landa åpnet et nytt vindu til forståelsen av menneskenes dagligliv og livsforhold. Nå fikk vi direkte innblikk i hvordan folk bodde og levde på boplasser i hele landet.

– Før dette hadde vi for det meste bare gravfunnene, som fortalte om materiell kultur, død og begravelse. Nå fikk vi vite om det daglig levde livet, sier Løken.

Går av med pensjon

Landa er unik i norsk sammenheng, og Trond Løken kan alt om stedet. Seniorforskeren har vært mangfoldige timer på markene her. I et tiår pendlet han mellom utgravingene på Forsandmoen og hjemmet sitt i Stavanger.

Og selv om det hele startet på 1980-tallet, ble det siste funnet gjort for bare to år siden. I 2007 fant de spor etter tre-fire nye gårder.

– En veldig god historielærer inspirerte meg nok til mitt yrkesvalg. Mens nyere historie var godt dekket, var det mangler i eldre historie, sier Løken. Når han i august 2010 går av med pensjon, har han selv vært med på å fylle noen av hullene.

Bronsealderhus

Restene etter en stor seremonihall ble funnet i 1989: Dette er hullene etter et stort bolighus med plass til 30 storfe i fjøset, og huset er fra like etter Kristi fødsel. Har en boligdel for dagligliv pluss en seremonihall. Huset var 50 meter langt. (Foto: Terje Tvedt)
Restene etter en stor seremonihall ble funnet i 1989: Dette er hullene etter et stort bolighus med plass til 30 storfe i fjøset, og huset er fra like etter Kristi fødsel. Har en boligdel for dagligliv pluss en seremonihall. Huset var 50 meter langt. (Foto: Terje Tvedt)

Husfruen og Trond Løken tar oss med til en avlang bygning med tett stråtak. Huset kan ved første øyekast ligne et stort feriehus fra en dansk reisekatalog.

Men huset er av eldre årgang. Rundt 3 000 år gammel, for å være mer nøyaktig. Bronsealderhuset på 22 x 8 meter ble gjenreist i 1995.

Det er høyt under taket i bronsealderhuset. I den ene enden har husfrua tent opp bål, og på hver sin langside står trebenker med skinnfeller. Selv om høstkulden biter ute, er det lunt og koselig inne.

Vinden gjennom taket får ekstra liv i bålet. I den andre enden av huset er det god plass til husdyr.

Organisert jordbrukskultur

– Det var revolusjonerende da vi fant ut at det var en organisert jordbrukskultur med dyrehold og med hus som kunne vare i hundre år, forteller Løken.

– Før trodde vi folk i bronsealderen bodde i små hytter som ikke var særlig solide, og at de reiste fra sted til sted.

Nå står flere hus fra bronsealder og folkevandringstid rekonstruert på det store området på Landa.

Nye arbeidsmetoder

Utgravingene på Forsandmoen har betydd mye for senere arbeid i felten. For første gang i Norge fjernet de all matjorden på markene med gravemaskin. Deretter jobbet arkeologene seg ned gjennom lagene.

Metoden var allerede mye brukt i Danmark, men var knapt kjent her til lands. I løpet av ti år utviklet de en ny metodikk, som etterpå ble tatt i bruk i resten av landet.

– Vi fikk en tidobling i effektivitet. Nå foregår flere titalls utgravinger av denne sorten i Norge hvert år, forteller Løken. Dermed har antallet hus som har blitt undersøkt, steget til det mangedobbelte.

Pest eller meteornedslag?

Seniorforsker Trond Løken har fulgt utgravningene på Landa i snart 30 år. (Foto: Terje Tvedt)
Seniorforsker Trond Løken har fulgt utgravningene på Landa i snart 30 år. (Foto: Terje Tvedt)

Men selv om de gjorde mange betydningsfulle funn på Landa, fant de aldri rester av menneskene som bodde her. Foruten 50–60 enkle gravhauger fra 500-tallet, aner ikke Trond Løken hvor alle Forsand-menneskene kan ha blitt av.

Flere tusen år med historie er tolket ut fra funn av stolpehull, avstanden mellom dem og blant annet korn. Karbondatering, den såkalte C14-metoden, har gitt veldig nøyaktig datering.

Rundt 550 etter Kristus reduseres størrelsen på boplassen radikalt. Fra omlag 20 gårder til to i løpet av 50 år. Spørsmålet er hva som skjedde.

– Tidligere forklarte jeg dette med klimaendring, pest, eller overutnyttelse av landbruksjorden. Men nå har en annen forklaring dukket opp, sier Løken.

Han forklarer at det nylig har vært pekt på en naturkatastrofe i 536–37. Et meteornedslag eller vulkanutbrudd gjorde at solen ikke skinte på den nordlige halvkule disse to årene.

Dette kan ha vært utgangspunktet for fortellingen om ragnarok i norrøn mytologi, og ødeleggelsen av bosettingen på Forsandmoen kan ha sammenheng med dette.

– Det er kjempespennende å se slike sammenfall. En annen forsker pekte på denne mulige sammenhengen, og jeg så hvordan dette også kunne forklare Forsandmoen, sier Løken.

Han legger til at det godt kan være flere årsaker, og at de virket sammen.

Skriver bok

Vi setter oss i bilen, reiser tilbake til nåtiden og framtiden. Trond Løken har kanskje ikke så mange turer igjen til Landa. I alle fall ikke i embetes medfør.

Om få måneder er det slutt på 34 års tjeneste ved Arkeologisk museum. Da vender han nesen mot hjemlige trakter og bosetter seg på Nesodden.

Men først skal han gi nok et bidrag til ettertiden. Med boktittelen «The agricultural settlement at Forsandmoen, SW-Norway – from Bronze Age farm to Early Iron Age village» analyserer han bygningene på Landa i et europeisk perspektiv.

Her går han inn på byggeskikk og konstruksjoner i bronsealder og folkevandringstid. Så får framtidens arkeologer kunnskap om hva de skal se etter når de finner nye hull fra fortiden.