Ulikhet ga sterkere samhold

Nye sosiale forskjeller førte til et sterkere samhold blant folk i yngre steinalder.

Arbeidsdeling i steinalderen kan ha bidratt til sosiale forskjeller. (Foto: Wikimedia Commons)
Arbeidsdeling i steinalderen kan ha bidratt til sosiale forskjeller. (Foto: Wikimedia Commons)

– I samfunn der spesialisering blir tillatt, får du større avhengighet mellom folk. Dermed styrkes samholdet. Ulike arbeidslag bidrar med ulikt. Ikke alle spesialiserer seg på å jakte på elg. Helheten er viktigst, sier Steinar Solheim.

Han har i sin doktoravhandling sett på arbeidsdeling og sosiale relasjoner i Øst-Norge i den første delen av yngre steinalder, fra 3800 til 3300 før Kristus.

Studien viser at ny arbeidsdeling førte til nye sosiale forskjeller. Dette ga et sterkere samhold. Med tiden førte den nye hverdagen til et nytt samfunn.

Jorbruket i front

De sosiale endringene finner sted i overgangen til jordbrukssamfunnet. Dette er historisk sett en brytningstid.

Solheim mener både ulikhetene innad i samfunnene, men også mellom øst og vest i Norge og mellom kyst- og innlandsområdene i Øst-Norge, var avgjørende for utviklingen.

Han mener den materielle kulturen, også gjenstandene i seg selv, påvirker sosial praksis. Hvordan man gjør ting på ulike måter, innenfor ulike grupper, skaper ulike identiteter.

– Noen får tak i nye gjenstander. Dersom det aksepterers av gruppen eller samfunnet som helthet, oppnår de en ny sosial status. Andre fortsetter som før, sier Solheim.

På den måten oppstår sosiale forskjeller mellom mennesker i en gruppe. Og de sosiale forskjellene aksepteres, fordi alle er avhengige av hverandre.

– På tilsvarende vis er arkitektur noe mer enn arkitektur, poengterer Solheim.

Han mener bygninger sier noe om måten det tenkes på. Tenkemåten materialiserer seg i bygningene, som igjen påvirker hvordan man fysisk forholder seg til samfunnet

Arkeologiske funn

Hvordan er det mulig å vite noe om hverdagen til de som holdt til i Øst-Norge i yngre steinalder? Det opplagte svaret er arkeologiske funn. Solheim har tatt for seg tre landskapsområder, kysten, innlandet og høyfjellet, og i alt 15 boplasser.

– Forutsetningen er selvsagt at materialet fra boplassene kan tolkes som vitnesbyrd om hverdagslivet og om kontakten folk hadde med andre utenfra, sier han.

Han har blant annet undersøkt hva gjenstandene ble laget av og hvilken teknologi som ble brukt.

Kontakt ga nye nettverk

Steinar Solheim. Foto: Annica Thomsson
Steinar Solheim. Foto: Annica Thomsson

Hvordan folk i Øst-Norge arbeidet og forholdt seg til hverandre, var den viktigste årsaken til sosiale endringer i denne perioden, slår Solheim fast.

Men kontakt med folk i andre deler av Norge, og i Skandinavia for øvrig, var også en forutsetning for samfunnsutviklingen. Spesielt viktig var kontakten i den sørlige Skandinavia for introduksjonen av nye materielle elementer.

– Det arkeologiske materialet forteller også at det må ha vært mye samhandling mellom øst og vest via de sørnorske fjellområdene. Det har vært påpekt før, men det har etter min mening vært underkommunisert, sier Solheim.

Kontakten mellom ulike grupper i ulike regioner gjorde også sitt til at de sosiale forskjellene ble større. Nye relasjoner oppsto. Det ble kommunisert over større avstander. Nye nettverk ble dannet, og et mer differensiert samfunn vokste gradvis fram.

– Jeg hadde i utgangspunktet ventet å finne større forskjeller innad i øst. Mer presist mellom den østlige og den vestlige delen av Oslofjorden. Men her må det ha vært god kontakt mellom folk hele tiden, forteller Solheim

Hverdagen avslører oss alle

En fascinasjon for hverdagen var Solheims utgangspunkt for å forske i dette materialet. I tillegg til en stor interesse for hvorfor folk er forskjellige, og hvordan det gjenspeiler seg i hvordan vi velger å bo, og i hva vi velger å gjøre.

– Det er det gjentagende vi gjør, som definerer oss. Hverdagslivet. Jeg mener det er viktig å ta på alvor, også i historieforskningen.

Når det gjelder de eldste tider, som eksempelvis steinalderen, har det vært mye fokus på gravplassene, på det monumentale, påpeker Solheim.

– Det monumentale viser et idealisert bilde av samfunnet. Det er hverdagen som avslører. Hverdagen tas ofte for gitt. Men det er nettopp hverdagen, det rutinepregede vi gjør, som sier hvem vi er. Det er i hverdagen at det gjerne skapes nye måter å gjøre ting på, sier Solheim.

Referanse:

Solheim: Lokal praksis og fremmed opphav. Arbeidsdeling, sosiale relasjoner og differensiering i østnorsk tidligneolitikum, doktoravhandling, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, 2012.

Powered by Labrador CMS