De nye DNA-analysene er utført av professor Erik Thorsby og medarbeidere ved Immunologisk institutt ved Rikshospitalet i Oslo. Arbeidet baserer seg på analyser av HLA-gener fra blodprøver. Dette er en mer detaljert metode enn det som ble benyttet på 1990-tallet.

- Våre undersøkelser påviser for første gang gener blant befolkningen på Påskeøya som høyst sannsynlig stammer fra søramerikanske indianere. Analysene viser at disse genene kom til øya før 1816, men ytterligere tidfesting er ikke mulig, sier Thorsby til forskningsmagasinet Apollon.

Thorsby mener funnene tyder på at Heyerdahl kan ha rett i at kulturen på øya tidlig ble påvirket av Sør-Amerikansk kultur. Selv om det i dag er bred enighet om at Påskeøya først ble befolket av polynesere fra de vestlige deler av Stillehavet for 1000 til 1200 år siden, og ikke fra Amerika.

Kulturelle likheter

Heyerdahl mente kjempestatuene på Påskeøya, forekomsten av søtpoteter, flaskegresskar og kulturelle likhetstrekk beviste at øya først var befolket fra Sør-Amerika. Gjennom Kon-Tiki-ferden viste han også at det var mulig å tilbakelegge så lange avstander på primitive flåter.

Midt på 1990-tallet la professor Erika Hagelberg fram mitokondrie DNA-analyser som konkluderte med at Heyerdahl tok feil. Hun arbeidet da ved Universitetet i Cambridge og hadde utviklet en metode som gjorde det mulig å trekke ut DNA-materiale fra gamle knokler.

Analyser av knokler som Thor Heyerdahl hadde samlet inn på Påskeøya, viste at genmaterialet stammet fra Polynesia. Nå er Hagelberg ansatt ved Universitetet i Oslo, hvor hun også har samarbeidet med Erik Thorsby og hans team.

Blodprøver fra 1971

Allerede i 1971 ledet Thorsby en internasjonal forskningsekspedisjon som tok blodprøver av utvalgte beboere på Påskeøya for å forsøke å få klarhet i befolkningens opprinnelse.

- Metodene våre den gang var basert på typebestemmelser av blodceller og serum ved hjelp av antistoffer, og de var altfor grove til å komme til noen konklusjon. Men vi lagret blodprøvene. Det er disse blodprøvene som vi når har analysert på nytt med moderne DNA-teknologi, sier Thorsby.

Mitokondrie-DNA arves bare fra morssiden. Her viste de nye DNA undersøkelsene også bare gener fra Polynesia. Men i undersøkelser av de såkalte HLA-genene fra cellekjernen, som arves fra begge foreldrene, og som gir mye mer detaljert informasjon, fant Thorsby og hans team to HLA gener blant noen av de undersøkte som nesten bare finnes i den indianske befolkningen i Sør-Amerika.

Pakomio Maori

- Vi vet ikke nøyaktig når og hvordan disse indianske genene kom til Påskeøya. Slektstreet til flere av personene som hadde disse indianske genene er sporet tilbake til Pakomio Maori, som ble født på øya i 1816.

Disse indianske genene kan altså ikke være et resultat av tilblanding som et resultat av de peruvanske slaveraidene som herjet Polynesia på midten av 1860 tallet, sier Thorsby.

Øya ble oppdaget av hollenderen Jacob Roggeveen i 1722, men det er ikke kjent at det var mannskap med amerikansk-indiansk avstamning om bord. Verken på dette skipet eller noen av de andre som besøkte øya senere (men før 1816).

- Vi kan ikke utelukke at genene vi fant på Påskeøya som stammer Sør-Amerikanske indianere, kan ha kommet til Påskeøya fra et skipsmannskap etter 1722, men før 1816. Men det er også mulig at disse indianske genene kom til Påskeøya allerede i førhistorisk tid gjennom kontakt med Sør-Amerika.

Noen polynesiere kan ha seilt fra Påskeøya til Sør-Amerika og tatt med seg noen indianere tilbake, eller noen indianere kan selv ha seilt til Påskeøya på en flåte slik som Heyerdahl viste var mulig, sier Thorsby.

Publisert

De nye funnene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Tissue Antigens:

Lie BA, Dupuy BM, Spurkland A, Fernandez-Vina MA, Hagelberg E, Thorsby E.: Molecular genetic studies of natives on Easter Island: Evidence of an early European and Amerindian contribution to the Polynesian gene pool. Tissue Antigens 69: 10-18; 2007.

For kopi av artikkelen, kontakt professor Thorsby på: erik.thorsby@medisin.uio.no.