Kvinnen fra Hillesøy hadde trolig høy status i det norrøne samfunnet, noe forskerne blant annet kan se på skålspennene hun ble gravlagt med. (Foto: Norges arktiske universitetsmuseum)
Kvinnen fra Hillesøy hadde trolig høy status i det norrøne samfunnet, noe forskerne blant annet kan se på skålspennene hun ble gravlagt med. (Foto: Norges arktiske universitetsmuseum)

Hillesøykvinnen var trolig en lederskikkelse i et høvdingdømme

Gjenstander og forhold rundt funnet av skjelettet av denne kvinnen som lå i en båtgrav på Hillesøy utenfor Tromsø tyder på at hun mest sannsynlig var en sentral skikkelse i et norrønt høvdingdømme

Publisert

Siden funnet av båtgraven på Hillesøy høsten 2017 har fagfolk ved Norges arktiske universitetsmuseum møysommelig arbeidet for å finne ut hvem denne kvinnen fra Hillesøy var. Nederst i denne saken finner du en video som viser hvordan forskerne jobber med skjelettet.

Gjenstandene som er funnet i båtgraven tyder på at kvinnen ble gravlagt omkring år 800, i starten av vikingtiden.

– Det er flere ting som gjør at vi tror kvinnen har vært en sentral skikkelse i et norrønt høvdingdømme. Tilstanden på skjelettet, gjenstandene som ble funnet sammen med kvinnen, og ikke minst, det at hun er gravlagt i en båtgrav, gjør oss rimelig sikre på at hun har hatt en ledende rolle i Hillesøysamfunnet, sier Anja Roth Niemi, arkeologen som har ledet utgravingen.

Fant båtgrav med mann i først

Arkeolog Anja Roth Niemi er ganske sikker på at Hellesøykvinnen hadde en ledende rolle i samfunnet. (Foto: Ole Magnus Rapp)
Arkeolog Anja Roth Niemi er ganske sikker på at Hellesøykvinnen hadde en ledende rolle i samfunnet. (Foto: Ole Magnus Rapp)

Kvinnen var gravlagt med to store ovale skålspenner, en mindre oval spenne, to perler av glass og en perle av rav, en stor dekorert langkam av gevir, et spinnehjul, og tre kar som opprinnelig inneholdt mat, pelsverk eller annet organisk materiale.

– Dette, samt den åtte meter lange båten hun var gravlagt i, viser at hun hadde høy status, sier Niemi.

Hun forteller at det ikke er helt uvanlig å finne båtgraver fra vikingetiden, men å finne en som er bevart i så god stand, i tilnærmet hel lengde, det er sjelden.

Det var funnet av en annen båtgrav, bare et par meter unna, som gjorde at arkeologene ble oppmerksomme på graven med kvinnen i.

Den første båtgraven ble oppdaget ved en tilfeldighet, under arbeidet med et nytt boligfelt på øya. En kvinne som skulle parkere bilen ved huset sitt, stusset på at det stakk noe spisst opp av jorda. Da hun gikk ut for å undersøke dette nærmere, fant hun bein og tenner i jorda.

Da forskerne startet sine undersøkelser fant de restene av en mann i den første båtgraven. Dessverre var dette skjelettet skadet av arbeidet med ny vei, og omtrent halvparten av knoklene lå spredt rundt i den nylagte veitraséen. Men bekken og underkropp var imidlertid svært godt bevart, urørt i graven i mer enn 1200 år.

Veiarbeidene ble utsatt mens Troms fylkeskommune ga klarsignal for leting etter flere graver. Arkeologer fjernet det øverste jordlaget rundt mannens grav, og like ved dukket omrisset av en ny båt opp. Dette var graven til kvinnen fra Hillesøy. Dermed ble det en travel høst for arkeologene i Tromsø.

Mange i arbeid for å sikre informasjon

Båtgraven på Hillesøy i Troms er i sjelden god stand. (Foto: Norges arktiske universitetsmuseum)
Båtgraven på Hillesøy i Troms er i sjelden god stand. (Foto: Norges arktiske universitetsmuseum)

– Gravsteder som dette kan gi oss mye informasjon, både om personene som er gravlagt, men også samfunnet de levde i. Er man heldig kan man blant annet si noe om helsen til de man har funnet, hva de har spist, hvilken status de har hatt i samfunnet de har tilhørt, hvorvidt de har drevet handel med andre, og også noe om tradisjoner i samfunnet de har tilhørt, forklarer Niemi.

Alt dette er imidlertid tidkrevende arbeid. For å lete frem kunnskap om kvinnen fra Hillesøy, har forskerne brukt fagfolk med kompetanse på flere områder. Alle disse ulike forskerne planlegger å sammenstille alle resultatene i en rapport i løpet av året. Den vil vise sammenhenger med kunnskap fra andre utgravninger og annen forskning på tidsperioden.

Forskerne undersøker blant annet om DNA kan gi svar på et eventuelt slektskap mellom mannen og kvinnen, som er gravlagt i nærheten av hverandre på lignende vis.

Video av skjelettet på laboratoriet

Denne videoen viser metodene som fagfolk benytter når de studerer Hillesøykvinnen. Den starter med at konservator Julia Dammann Holme og konserveringsleder John Hansen åpner eskene med skjelettet i, like etter at disse er kommet inn til museets laboratorium fra utgravingen.

Les mer om båtgravene: