Bakgrunn: Nye hus på eldgamle tomter

På Hove og Sørbø i Sandnes i Rogaland har det bodd folk i flere tusen år. Nå er en stor boligutbygging på gang. Men først skal arkeologene se hvilke spor de finner etter forfedrene våre.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Prosjektleder Even Bjørdal (t.h) ser etter spor fra fortidens mennesker sammen med feltassisten Eirin Husby Frey. I bakgrunnen følger Sean Denham med på hva gravemaskinen avdekker. (Foto: Morten Berentsen)

Økt byggeaktivitet i Rogaland fører til at stadig flere områder undersøkes med tanke på fornminner. I store deler av fylket ligger vår tidlige historie under lag med dyrket mark.

Det finnes spor etter mennesker i Rogaland fra over 11 000 år tilbake - til glede for noen og til frustrasjon for andre.

For mens arkeologer kan glede seg over funn som er små brikker i det store puslespillet som er vår lange historie, blir noen utbyggere frustrert over at det kan ta lang tid fra søknad om bygging sendes, til det første spadetaket kan tas.

Jernalder og bronsealder

På Hove og Sørbø begynte utgravingene i regi av Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, i juni i fjor. Arbeidet fortsetter fram til 2013.

For øyeblikket er åtte arkeologer og en maskinfører i gang med å lete etter flere spor etter en bosetning, som ut fra det de har funnet så langt ser ut til å være fra perioden cirka 200–550 e.Kr.

Det er også funnet bosetningsspor fra så langt tilbake som yngste jernalder og bronsealderen (ca 2300–500 f. Kr.).

Stolpehull, ildsteder og kokegroper

I 2011 ble om lag 9000 kvadratmeter undersøkt, og det ble påvist nærmere 2 000 ulike spor fra jernalderen, som stolpehull, ildsteder og kokegroper. I tillegg ble det samlet inn rundt 250 gjenstander, for det meste skår fra leirkar.

Så langt i årets feltsesong har utgravingen forsterket inntrykket av en omfattende jernalderbosetning på høydedraget på østsiden av Ganddalen.

Selv om man gjennom mediene kan få inntrykk av at «alle» som skal bygge ut i Rogaland, må vente på arkeologiske registreringer og utgravninger, er det ikke nødvendigvis slik.

70–75 prosent av byggesakene avgjøres med ordinær saksbehandling hos fylkeskommunen. Behandlingstiden ligger på om lag tre måneder. Så er det om lag 50 saker i året som krever befaring av arkeologer.

De fleste av disse er også uproblematiske og kan løses for eksempel ved at utbyggeren legger litt om på planene, flytter et bygg 20 meter eller legger om veien litt.

– Vi er opptatt av å unngå konflikter, sier John Gunnar Johnsen, kultursjef i Rogaland fylkeskommune.

Fylkeskommunen har som en av sine oppgaver å forvalte våre fornminner. Alle utbyggingssaker skal på høring til fylkeskommunen, og bare et fåtall av sakene fører til omfattende arkeologiske registreringer og eventuelt utgravinger.

Her gikk langhuset, viser Even Bjørdal, prosjektansvarlig arkeolog på Hove-Sørbø utgravingen. Langhuset fra Jernalderen var rundt 65 meter langt. (Foto: Morten Berentsen)

Registrering blir først gjort dersom fylkeskommunen mener det er stor sannsynlighet for at det finnes kulturminner i planområdet.

Hvis noen ønsker å bygge ut et planområde som har fredede kulturminner, må de søke Riksantikvaren om frigivning fra fredingen.

Riksantikvaren avgjør saken og gjør vedtak på kostnadene på det arkeologiske utgravingsarbeidet ut ifra prosjektbeskrivelser og budsjetter fra Arkeologisk museum.Det er utbyggeren som må ta regningen for arbeidet.

Utbygger må da selv, på bakgrunn av forutsetningene fra Riksantikvaren, ta stilling til om prosjektet skal fortsette, eller ikke.

Tar unna køen

De åtte fast ansatte arkeologene i fylkeskommunen sier de gjør sitt ytterste for å ta unna køen, sammen med arkeologer som ansettes på engasjement.

– Målet er at vi skal ta unna hele køen sesong for sesong, sier John Gunnar Johnsen.

Han skjønner at utbyggere blir utålmodige, men presiserer at det ikke er mulig å kjøpe seg forbi køen. For fylkeskommunen er ingen enkeltprosjekter viktigere enn andre. Så langt i år ligger de litt foran skjema.

Arkeologene hos Arkeologisk museum får fortløpende tatt unna de prosjektene som kommer inn, mellom 10 og 20 små og store prosjekter i året.

Fylkeskommunen står for saksbehandlingen og for kartleggingen av utbyggingsområder. Dette skjer ved at man tar stikkprøver ved å grave sjakter, mens arkeologene ved Arkeologisk museum står for selve utgravningen og tar vare på fornminnene.

– Vi skal være ferdige med undersøkelsene før utbyggingen starter. Og vi skal være ferdig innen fristen som er satt i vår kontrakt med utbygger.

- Vi har full forståelse for at utbygger er opptatt av framdriften, og også vi er opptatt av å holde tidsfristene i de ulike prosjektene våre, noe vi også gjør, sier direktør Arne Johan Nærøy ved Arkeologisk museum.

- Godt samarbeid

Museumsdirektør Arne Johan Nærøy. (Foto: Arkeologisk museum, UiS)

Før utbygger kan bestille utgraving og tegne kontrakt med Arkeologisk museum om de arkeologiske undersøkelsene, må reguleringsplanen være vedtatt i den kommunen eller de kommunene det gjelder.

– Dette er viktig for oss og for framdriften i prosjektet, siden det først er etter at planene er vedtatt, at vi kan sette i gang med å ansette eventuelle nye folk i prosjektene våre, sier Nærøy.

Både Nærøy og Johnsen oppfatter samarbeidet med de aller fleste utbyggere og kommuner i Rogaland som godt og profesjonelt.

Tove Marie Sandvik er daglig leder i Sørbø-Hove AS, som er utbyggingsselskapet bak Sørbøhagane – boligfeltet som kommer der arkeologene nå graver ut. Hun mener det har vært en god og ryddig dialog om oppstart av de arkeologiske utgravningene og det arbeidet som skal gjøres av arkeologene på utbyggingsområdet.

Prosjektet har heller ikke blitt forsinket på grunn av utgravingene. Der arkeologene graver i sommer, skal det komme hele 800 boenheter.

Selv om Sandvik forstår at arkeologene må gjøre utgravningene sine, setter hun spørsmålstegn ved at  utbygger må betale for det hele.

– Jeg skjønner at det er interesse for at historien blir dokumentert, men jeg stiller spørsmål ved måten det blir finansiert på, sier hun.

Lokal identitet

På Hove og Sørbø, er prosjektleder Even Bjørdal opptatt av at det er viktig å få en generell kunnskap om fortiden på nasjonal basis, men trekker fram at den lokale tilknytningen er vel så viktig.

– Vi finner identiteten til Sandnes her. På Hove har det bodd folk i flere tusen år. De la gårdene der det er best jord, og med utsikt over dalen. De kunne både se og bli sett, sier Bjørdal.

Museumsdirektør Arne Johan Nærøy påpeker at arkeologiske utgravinger er viktige for å ivareta forhistoriske kulturminner. Arkeologene gjør stadig nye funn, puslebrikker som setter ting i nytt lys.

– Mye av det vi graver fram, er knyttet til den kulturen og livsformen som har preget Norge fram til historisk tid. Mange er ikke klar over den lange tidshorisonten vi arbeider med. Fra den eldste steinalderboplassen tok det mellom fem og seks tusen år før vi begynte med jordbruk, forteller Nærøy.

– Dette lange tidsrommet gjør at vi hvert år får fram ny og spennende kunnskap om bosetningen i Rogaland, siden vi graver på steder vi ikke har undersøkt før, eller på funnsteder som stammer fra tidsperioder som vi har lite funn fra.

Powered by Labrador CMS