Fra de mongolske steppene strømmet krigerske ryttere kalt avarene, kjent som et «mystisk rytterfolk», i 568 inn på de gresskledde slettene langs Donau i det nåværende Ungarn. Sammen med andre grupper fra Sentral-Asia dannet de et nytt maktsentrum i Europa. Selv om de er godt kjent fra historiske kilder, har de ikke etterlatt seg noen skriftlig historie.

Først nå er forskere fra Ungarn, Tyskland, Østerrike og andre steder i ferd med å fylle ut noen av hullene ved å rekonstruere avarenes slektshistorie. Dette gjøres ved å bruke DNA fra hundrevis av begravelser, inkludert hele avar-gravplasser.

Den nye studien er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature, og det er det en god grunn til, ifølge Lotte Hedeager, dansk professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo.

Verdens lengste DNA-baserte slektstre

Studien er det største eksemplet på en ny trend innen DNA-forskning i oldtiden, der man ikke bare studerer isolerte individer, men hele samfunn og familier. Studien omfatter også det lengste DNA-baserte slektstreet som hittil er publisert, som strekker seg over ni generasjoner.

– Det er veldig overbevisende. Og det er veldig viktig for oss som arkeologer, sier Hedeager.

– Det åpner opp en helt ny dimensjon i vår forståelse av forhistorien. Og det er interessant å se at de genetiske resultatene kan forklare noen av de ekstra dimensjonene i den arkeologiske forståelsen av historien til disse menneskene som kom inn fra Sentral-Asia.

400 skjeletter fra gravplasser

Forskerne, en gruppe bestående av genetikere, arkeologer og historikere, sekvenserte DNA fra mer enn 400 skjeletter fra fire gravplasser i Ungarn som lå 200 kilometer fra hverandre.

Karbon 14-dateringer viser at begravelsene spenner over 250 år med avarisk herredømme i regionen. Forskerne har lett etter spor som kunne hjelpe dem å forstå hvordan disse menneskene levde sammen.

På denne måten ble det mulig å rekonstruere hele slektstrær. Dette inkluderte det ni generasjoner lange treet som strakte seg fra en mann som ble begravd en eller to generasjoner etter at avarene først ankom, til en etterkommer som ble begravd 250 år senere.

På denne måten oppdaget forskerne hvordan avarene organiserte samfunnet sitt. Noe forskerne aldri ville ha sett gjennom eksisterende skriftlige kilder, men som også bekrefter det arkeologien alene har pekt på.

– Det er ganske unikt fordi det gir oss et innblikk helt ned på individnivå, og det er utrolig spennende, sier Hedeager. 

– Nå fyller forskerne hullene i kunnskapen vår.

Mennene ble der de var

Studien viser at alle mennene nedstammer fra noen få voksne menn som er gravlagt med rikt gravgods og som antas å være samfunnets grunnleggere. Men alle de voksne kvinnene er eksterne og har ikke foreldre eller slektninger på samme gravsted.

Dette mønsteret samsvarer med en praksis etnografer kaller patrilokalitet: Mennene blir boende, mens kvinnene forlater fødestedene sine for å gifte seg inn i andre familier, bygge allianser og styrke de sosiale båndene i familien.

– Og dette er noe de holder strengt på gjennom hele perioden, sier Hedeager.

DNA-et avslørte også polygami, der menn kunne få barn med flere kvinner, men også der kvinner kunne få barn med flere forskjellige menn, sannsynligvis ved at enken giftet seg med en nær slektning av den avdøde mannen.

– Dette mønsteret var usynlig i arkeologien, påpeker Hedeager. 

– Men takket være de genetiske dataene har det nå blitt avslørt.

Det strenge patrilineære systemet ser ut til å ha hjulpet avarene med å unngå innavl. Etter å ha analysert DNA fra hundrevis av mennesker fant forskerne ingen eksempler på barn født av nære slektninger.

Dermed ser det ut til at avarene har hatt full kontroll over slektskap og slektskap mange generasjoner tilbake i tid. 

Referanse:

Guido Alberto Gnecchi-Ruscone mfl.: Network of large pedigrees reveals social practices of Avar communities. Nature, 2024. DOI: 10.1038/s41586-024-07312-4

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Middelalderens kjæledyr kan ha overført en av menneskehetens mest grusomme sykdommer

4.000 år gammel gravkiste med skjeletter er årets funn, ifølge norske arkeologer

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!