Annonse
Et maleri fra middelalderen der en kvinne i rosa drakt med hette leker med et født ekorn. Ekornet har på seg en slags bjelle, ser det ut som.
I middelalderen ble ekorn brukt som kjæledyr. Illustrasjonen er hentet fra en engelsk salmebok fra begynnelsen av 1300-tallet kalt Luttrell Psalter.

Middelalderens kjæledyr kan ha overført en av menneskehetens mest grusomme sykdommer

Folk i middelalderen hadde mye spedalskhet. Det hadde også kjæledyrene deres – de små, røde ekornene.

Publisert

I middelalderen var spedalskhet en fryktet sykdom.

De som fikk den, mistet gradvis følsomhet og bevegelse i ansikt og hender. Det kunne danne seg smertefulle, væskefylte og illeluktende knuter i huden, ofte på nesen, ørene, rundt øynene og på fingre og tær.

Selv om sykdommen, som også blir kalt lepra, fremdeles finnes enkelte steder i verden, var den mest utbredt i middelalderen i Europa.

Nå viser det seg at menneskene kan ha fått sykdommen fra ekorn.

Forskere har nemlig oppdaget likheter mellom leprabakterien i skjeletter fra middelalderen i England – både i ekorn og i mennesker.

– Denne likheten viser oss at leprabakterier sannsynligvis ble overført mellom dyr og mennesker på den tiden, sier professor Verena Schünemann ved Universitetet i Basel i en pressemelding.

Hun er en av forskerne bak den nye studien som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology.

Fant mennesker, ekorn og pelssjapper

I dag lever mennesker og ekorn for det meste adskilte liv.

Slik var det ikke i middelalderen. Da var det vesentlig mer kontakt, noe som blant annet kom til uttrykk gjennom mote. 

Ekornpels var nemlig svært ettertraktet blant eliten i England, spesielt på 1000- og 1100-tallet. Luksuriøse kåper og kapper ble foret med ekornpelsen, ifølge Store norske leksikon.

I tillegg var det vanlig å ha ekorn som kjæledyr, noe som betyr at ekornene både satt på fanget og på skuldrene til folk, ifølge The Smithsonian.

Øverst til høyre er en illustrasjon i en bibel fra 1100-tallet som viser en gresk konge iført en tunika foret med ekornpels. Nederst til høyre vises tennene fra levningene etter menneskene som testet positivt for M. leprae. Øverst til venstre viser de små benene fra ekornene. Nederst til venstre er et rødt ekorn fra 1400-tallet i boken «Book of Hours».

Kan smitten skyldes vikingene?

Det var ikke bare engelskmennene som innlemmet ekornene i livet og hverdagen sin.

Også vikinger i Skandinavia hadde ekorn som kjæledyr. Pelsen var i tillegg en handelsvare som vikingene tok med seg over til England.

Én av forskerne bak den nye studien foreslo allerede i 2017 at vikingenes handel med den verdifulle ekornpelsen kunne ha bidratt til at akkurat denne varianten av leprabakterien ble spredt til England.

Den samme varianten ble nemlig funnet i levninger fra middelalderen både i Danmark og Sverige, ifølge denne studien.

– Sterke handelsforbindelser med Danmark og Sverige var i full flyt i middelalderen, med King’s Lynn og Yarmouth som betydelige havner for pelsimport, sier Sarah Inskip, forsker ved St John’s College Cambridge til The Guardian i 2017.

Hun er også en av forskerne bak den nye studien og mener at den underbygger teorien om at leprabakterien kan ha kommet med ekorn fra Skandinavia, ifølge The Guardian.

Et lite, rødt ekorn står og ser på noe. Graset er grønt og bakgrunnen er svart.
I middelalderens England var røde ekorn populære kjæledyr, og pelsen ble brukt til å fore klær.

Analyserte bitte små knokler

Det var både mennesker, ekorn og et sykehus for spedalske pasienter fra middelalderen som ble funnet av arkeologer i byen Winchester i England.

Forskerne analyserte restene etter til sammen 25 mennesker og 12 ekorn av arten Sciurus vulgaris. I nærheten fant også de rester etter minst én pelsbutikk fra mellom 1000- og 1200-tallet.

De menneskelige levningene ble funnet i et såkalt leprosarium. Det var sykehus forbeholdt mennesker som led av spedalskhet.

Forskerne gjorde genetiske analyser av bitte små hånd- og fotknokler fra ekornene.

Det var da de fant varianter av bakterien Mycobacterium leprae som var veldig like.

Verena Shünemann understreker at resultatene ikke bekrefter med sikkerhet hvordan smitten av leprabakterien skjedde.

– Vi vet ikke om ekornene smittet mennesker eller om mennesker var de som introduserte sykdommen til ekornene, sier hun.

Virus som hopper fra dyr til mennesker

Det at virus hopper fra dyr til mennesker, kalles zoonose. Koronaviruset for eksempel, ble også overført til mennesker på denne måten.

Teorien er at den hoppet fra en flaggermus til et menneske på et marked i Wuhan i Kina.

Leprabakterien forårsaker fremdeles spedalskhet eller lepra i dag. Bakterien M. leprae infiserer fremdeles rundt 200.000 mennesker hvert år, stort sett i Sørøst-Asia, en del afrikanske land og i Midtøsten.

Forskerne mener den nye studien viktige for å forutsi hvem som kan bli rammet av lepra i fremtiden. Den dag i dag er det nemlig ikke helt klart hvordan sykdommen sprer seg.

Referanse:

Verena Schünemann m.fl: Ancient Mycobacterium leprae genome reveals medieval English red squirrels as animal leprosy host. Current Biology. Mai 2023.

Powered by Labrador CMS