I middelalderen ble ekorn brukt som kjæledyr. Illustrasjonen er hentet fra en engelsk salmebok fra begynnelsen av 1300-tallet kalt Luttrell Psalter.(Foto: British Library Board)
Middelalderens kjæledyr kan ha overført en av menneskehetens mest grusomme sykdommer
Folk i middelalderen hadde mye spedalskhet. Det hadde også kjæledyrene deres – de små, røde ekornene.
I middelalderen var spedalskhet en fryktet sykdom.
De som fikk den, mistet gradvis følsomhet og bevegelse i
ansikt og hender. Det kunne danne seg smertefulle, væskefylte og illeluktende
knuter i huden, ofte på nesen, ørene, rundt øynene og på fingre og tær.
Selv om sykdommen, som også blir kalt lepra, fremdeles finnes enkelte steder i verden,
var den mest utbredt i middelalderen i Europa.
Nå viser det seg at menneskene kan ha fått sykdommen fra ekorn.
Forskere har nemlig oppdaget likheter mellom leprabakterien i
skjeletter fra middelalderen i England – både i ekorn og i mennesker.
– Denne likheten viser oss at leprabakterier
sannsynligvis ble overført mellom dyr og mennesker på den tiden, sier professor
Verena Schünemann ved Universitetet i Basel i en pressemelding.
Hun er en av forskerne bak den nye studien som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet
Current Biology.
I dag lever mennesker og ekorn for det meste adskilte liv.
Slik var det ikke i middelalderen. Da var det vesentlig mer
kontakt, noe som blant annet kom til uttrykk gjennom mote.
Ekornpels var nemlig svært ettertraktet blant eliten i England,
spesielt på 1000- og 1100-tallet. Luksuriøse kåper og kapper ble foret med
ekornpelsen, ifølge Store norske leksikon.
I tillegg var det vanlig å ha ekorn som kjæledyr, noe som
betyr at ekornene både satt på fanget og på skuldrene til folk, ifølge The
Smithsonian.
Kan smitten skyldes vikingene?
Det var ikke bare engelskmennene som innlemmet ekornene i livet og hverdagen sin.
Også vikinger i Skandinavia hadde ekorn som kjæledyr. Pelsen
var i tillegg en handelsvare som vikingene tok med seg over til England.
Én av forskerne bak den nye studien foreslo allerede i 2017
at vikingenes handel med den verdifulle ekornpelsen kunne ha bidratt til at
akkurat denne varianten av leprabakterien ble spredt til England.
Den samme varianten ble nemlig funnet i levninger fra
middelalderen både i Danmark og Sverige, ifølge denne
studien.
– Sterke handelsforbindelser med Danmark og Sverige var i
full flyt i middelalderen, med King’s Lynn og Yarmouth som betydelige havner
for pelsimport, sier Sarah Inskip, forsker ved St John’s College Cambridge til The
Guardian i 2017.
Annonse
Hun er også en av forskerne bak den nye studien og mener at
den underbygger teorien om at leprabakterien kan ha kommet med ekorn fra
Skandinavia, ifølge The
Guardian.
Analyserte bitte små knokler
Det var både mennesker, ekorn og et sykehus for spedalske
pasienter fra middelalderen som ble funnet av arkeologer i byen Winchester i
England.
Forskerne analyserte restene etter til sammen 25 mennesker
og 12 ekorn av arten Sciurus vulgaris. I nærheten fant også de rester etter minst
én pelsbutikk fra mellom 1000- og 1200-tallet.
De menneskelige levningene ble funnet i et såkalt leprosarium.
Det var sykehus forbeholdt mennesker som led av spedalskhet.
Forskerne gjorde genetiske analyser av bitte små hånd- og fotknokler fra ekornene.
Det var da de fant varianter av bakterien Mycobacterium
leprae som var veldig like.
Verena Shünemann understreker at resultatene ikke bekrefter
med sikkerhet hvordan smitten av leprabakterien skjedde.
– Vi vet ikke om ekornene smittet mennesker eller om
mennesker var de som introduserte sykdommen til ekornene, sier hun.
Virus som hopper fra dyr til mennesker
Det at virus hopper fra dyr til mennesker, kalles zoonose. Koronaviruset
for eksempel, ble også overført til mennesker på denne måten.
Leprabakterien forårsaker fremdeles spedalskhet eller
lepra i dag. Bakterien M. leprae infiserer fremdeles rundt 200.000 mennesker
hvert år, stort sett i Sørøst-Asia, en del afrikanske land og i Midtøsten.
Forskerne mener den nye studien viktige for å forutsi hvem
som kan bli rammet av lepra i fremtiden. Den dag i dag er det nemlig ikke helt
klart hvordan sykdommen sprer seg.