BRENT BEIN: Bildet viser moderne kubein (de to ytterste) og forhistoriske menneskebein i ultrafiolett lys. Beinet til venstre er brent og viser hvordan et nedbrutt bein ser ut. (Foto: Hege Ingjerd Hollund, Arkeologisk museum, UiS)
I dag må forskere foreta tidkrevende og dyre laboratorieundersøkelser for å finne ut om forhistoriske bein eller tenner inneholder DNA.
De finner heller ikke alltid arvestoff. DNA i slike bein er nemlig ofte nedbrutt eller beinene er forurenset, for eksempel av DNA fra bakterier.
I sitt doktorgradsarbeid har Hege Ingjerd Hollund jobbet med å finne en kjapp, enkel og billig framgangsmåte for å kontrollere om forhistoriske bein og tenner inneholder DNA.
Hun peker på tre metoder som i kombinasjon kan brukes til å finne ut om det er sannsynlig at slikt materiale inneholder arvestoff.
Hollund har tatt doktorgraden ved VU Universitetet Amsterdam og arbeider som konservator ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Kombinerer metoder
De tre metodene hun foreslår er å se på materialet i mikroskop, se på det i UV-lys og å bruke infrarød sprektrometri, som er en kjemisk analysemetode.
– Det er ennå ikke funnet én enkelt kontrollmetode som er sikker og god nok. Jeg mener at en kombinasjon av tre metoder vil gi de beste resultatene.
– Ikke bare er disse metodene raske og enkle å gjennomføre. Biten som skjæres eller bores ut av beinet blir heller ikke ødelagt, og kan dermed brukes om igjen til andre analyser, sier Hollund.
De tre metodene gir ulik informasjon om nedbryting og hvor godt bevart beinet er. Hollund bruker ulike parametere for bevaringsgrad når hun studerer prøvene.
Resultatene fra hver av målingene kan brukes til å vurdere sannsynligheten for at det er DNA i beinet.
Metodene vil i tillegg gi informasjon om hvilke utfordringer DNA-spesialisten står overfor, for eksempel om beinet er forurenset av organisk materiale fra jorda eller av DNA fra bakterier.
Verdifull for forskersamfunnet
Ved hjelp av å bruke metodene Hollund foreslår, kan en øke suksessraten i jakten på bein med DNA.
– En framgangsmåte for å kontrollere om bein inneholder arvestoff før en går videre med DNA-analyser, ville være utrolig verdifull for forskersamfunnet å få, sier Anne Karin Hufthammer, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og ekspert på forhistoriske bein.
ENKLE METODER: Konservator Hege Ingjerd Hollund har forsket på metoder for enkelt å finne ut om bein inneholder DNA. Menneskebeinene på bildet ble funnet under Stavanger domkirke under utgravingen i 1968. (Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS)
Annonse
Framgangsmåten Hollund foreslår legger opp til at en skal ha mulighet til å bruke prøver fra bein eller tenner flere ganger.
– La oss si at vi gjør en DNA-analyse av en forhistorisk tann, og at vi ikke finner arvestoffet. Ofte er vi interessert i å gjøre flere typer analyser av beinet, men det er ikke mulig i dag, sier Hufthammer.
Kan spare tid og penger
Jørgen Rosvold ønsker metoden for å kontrollere om bein inneholder DNA velkommen.
Han arbeider med analyse av forhistorisk bein fra hjort og rein ved NTNU Vitenskapsmuseet.
