Et av de mest debatterte temaene innen steinalderarkeologi, har vært nettopp dette: Når kom de første menneskene til Europa?

Datoen har vært vanskelig å fastslå, ettersom det ikke har vært funnet menneskerester på de aller eldste funnstedene.

Funnet av en menneskelig underkjeve, sammen med dyrebein og steinredskaper i hulen Sima del Elefante i Nord-Spania, ikke langt fra det kjente funnstedet Atapuerca, har nå gitt forskerne mer solide data å holde seg til.

Funnene er datert til å være mellom 1,1 og 1,2 millioner år gamle, altså fra tidlig Pleistocene.

Det er selvsagt umulig å si at dette er restene etter de aller første europeere, men det er det eldste direkte bevis på menneskelig nærvær, og i tillegg det sikrest daterte funnet vi kjenner.

Oppdagelsen antyder at den tidligste befolkning av Vest-Europa kan relateres til tidlig utvandring fra Afrika, skriver de spanske forskerne i sin artikkel i Nature.

Innvandringen kom antagelig fra øst, og kan ha skjedd både mye raskere og på en mer kontinuerlig måte enn man tidligere har trodd.

Sett sammen med andre funn fra dette området i Nord-Spania, mener forskerne videre at det kan ha funnet sted en artsdannelse i dette området på denne tiden.

Hulen Sima del Elefante er 18 meter dyp og 15 meter bred, og med dype, lagdelte sedimenter i bunnen. Den ligger på Sierra de Atapuerca, nær andre kjente funnsteder nordvest i Spania.

Alle funnstedene har gitt rester av førmennesker, homininer, dog noe yngre enn disse siste.

I Gran Dolina er det funnet cirka 0,8 millioner år gamle rester av arten Homo antecessor, og i Galeria og Sima de los Huesos noe yngre rester av Homo heidelbergensis.

Selv om forskerne foreløpig plasserer det individet de nå har funnet rester av i arten Homo antecessor, mener de i underkjeven å kunne se spor av artsdannelsen som førte til disse klassiske, tidlige europeiske menneskeartene.

Kjevens bue blir beskrevet som mer åpen enn den man finner hos tidlige afrikanske Homo-arter, tykkelsen likner den man finner i Gran Dolina, mens høyden er moderat. Kjevene var altså noe spinklere enn de man finner i enkelte eldre afrikanske funn.

Sammen med kjeven ble det funnet enkle steinredskaper, 30 til 75 millimeter store gjenstander som antagelig ble produsert inne i selve hulen.

Der inne ble det også funnet rester av en rekke små og store pattedyr, samt noen fugler. Også disse i et tidligere evolusjonært stadium enn tilsvarende funn i nærliggende huler.

Sammensetningen av faunaen får forskerne til å mene at klimaet under denne bosetningsperioden var varmt og fuktig, med perioder med svingninger mot det mer kjølige.

Kilde:

“The first hominin of Europe”, av Eudald Carbonell mfl. Nature, 27. Mars 2008, vol 452, nr 7186, side 465 – 469.