De nye funnene fra England, publisert i tidsskriftet Nature denne uka, er de eldste spor av tidlige mennesker funnet i Nord-Europa. De viser at våre formødre og -fedre kunne greie seg i et klima tilsvarende det vi i dag har i det sørlige Skandinavia.

De første tidlige mennesker var på plass i Europa for 1,3 millioner år siden, men de fleste funnene fra den påfølgende tidsepoken er gjort ved Middelhavet. Man har trodd at det har betydd at de ikke likte seg i et kaldere klima.

I 2005 ble det funnet 700 000 år gamle spor av mennesker i Pakefield i Suffolk i England, fra en varm periode da denne delen av Europa hadde temperaturer som kan sammenlignes med dagens middelhavsklima.

Kaldt klima

De nye funnene fra Norfolk er eldre, og knyttes til kaldere perioder. Klimaet i det sørlige England var da mer som det sørlige Skandinavia har i dag. Funnstedet i Norfolk lå i sørkanten av barskogsbeltet.

- Disse funnene er med god margin de tidligste spor av mennesker på de britiske øyer, minst 100 000 år eldre enn tidligere funn, sier professor Chris Stringer ved Natural History Museum i London i en pressemelding.

- De er viktige for vår forståelse av hvordan tidlige mennesker tilpasset seg og overlevde - og når og hvordan våre tidlige forgjengere koloniserte Europa etter å ha forlatt Afrika.

Betydning av flintgjenstandene ligger ikke minst i at de viser at tidlige mennesker kunne tilpasse seg et kaldere klima og et miljø i utkanten av et barskogbelte som den gang dekket det nordlige Europa og Asia - tilsvarende det som i dag dominerer Skandinavia og det nordlige Russland.

78 flintgjenstander

Det er funnet 78 gjenstander av flint som er tydelige spor etter tidlige mennesker. Vi kan anta at de har levd som jegere og sankere og kanskje har flyttet fra sted til sted.

Det er ikke funnet bein eller andre rester fra selve menneskene, så man kan ikke vite hvordan de så ut. Det er sannsynlig at de var beslektet med mennesker som levde lenger sør i Europa - der fossile funn fra samme periode er tilskrevet arten Homo antecessor.

Dette er de eldste funn av Homo-slekten fra Europa. Det er ikke enighet om det er riktig å definere Homo antecessor som en egen art og det er ulike teorier om hvordan den evolusjonsmessig er knyttet til vår egen art, Homo sapiens.

Homo sapiens dukket først opp i Afrika mer enn 500 000 år seinere og utvandret deretter til Europa og Asia.

Gammelt elveleie

Flintgjenstandene som nå er funnet er laget av de aller første nordeuropeerne vi kjenner til.

Funnene er et resultat av utgravinger ved landsbyen Happisburgh. De er gjort i løsmasser avsatt i det som en gang var et elveleie for elva Thames. Thames rant den gang ut i Nordsjøen her og har seinere endret sitt løp.

England var da knyttet til det europeiske fastlandet med en landbru, men kystlinja ved Happisburgh var ikke langt unna der den ligger i dag.

Landskapet var preget av en elvemunning ut mot Nordsjøen og slettelandskap rundt elva som i perioder kunne stå under vann.

Rikt på ressurser

I slettelandskapet ved elva tror forskerne at det vandret mammut, hjort, nesehorn og arter av elg og hest som nå er utdødd. Hyener og sabeltanntigre har vært konkurrenter med de tidlige menneskene i matfatet.

Forskerne mener at kombinasjonen av ulike økosystemer har gitt de tidlige menneskene et bredt næringsgrunnlag. Kombinasjonen av elv, slette, skog, våtmark og kyst har gitt et større mangfold av ressurser å leve av enn om det bare hadde vært barskogen.

Skalldyr og tang i havet og rotfrukter på land kunne være viktig tilskudd i kosten i den vanskelige vintersesongen.

Magnetisk tidfesting

Tidfestingen er gjort ved en kombinasjon av ulike metoder. Det er brukt spor av endringer i jordas magnetfelt, som kan avleses i de geologiske avsetningene. Dessuten har arkeologene brukt fossile rester av dyr og planter funnet sammen med redskapene.

Det vi vet om endringene i jordas magnetfelt tilsier at redskapene er minst 780 000 år gamle, mens de fossile funnene tyder på et klima tilsvarende 840 000 eller 950 000 år siden.

Dateringene kan bli gjenstand for debatt blant forskerne.

I en kommentarartikkel i denne ukas utgave av Nature peker professorene Andrew P. Roberts og Rainer Grün ved The Australian National University i Canberra på at det er store utfordringer ved å datere slike funn, og at det er behov for å utvikle mer robuste dateringsmetoder.

Lengst mot nord

Dersom dateringen er korrekt skal flintredskapene fra Norfolk være de eldste i sitt slag så langt mot nord noe sted i Eurasia.

Forskerne kan foreløpig bare spekulere i om det er teknologiske faktorer - som kontroll med ild eller utvikling av klær - som gjorde det mulig å nå så langt nord.

Det kan også ha vært fysiske tilpasninger hos menneskene som gjorde at de greide seg i et kaldere klima.

Fra før har spor av tidlige mennesker utenfor Afrika vært funnet i middelhavsområdet, i tropisk skog i Sørøst-Asia og i steppelandskap i Sentral-Asia.

Ikke fast bosetting

Professor Chris Stringer ved Natural History Museum sier at de nye funnene vil bli viktige i forståelsen av hvordan våre forgjengere etablerte seg i Europa. Han advarer mot å tro at det har vært en kontinuerlig tilstedeværelse over hundretusener av år.

Ifølge Stringer var tidlig menneskelig bosetting sporadisk. Mange regioner i Europa var helt uten tilstedeværelse i lange perioder.

Referanse:

Simon A. Parfitt, Nick M. Ashton, Simon G. Lewis, Richard L. Abel, G. Russell Coope, Mike H. Field, Rowena Gale, Peter G. Hoare, Nigel R. Larkin, Mark D. Lewis, Vassil Karloukovski, Barbara A. Maher, Sylvia M. Peglar, Richard C. Preece, John E. Whittaker og Chris B. Stringer: “Early Pleistocene human occupation at the edge of the boreal zone in northwest Europe”, Nature 8. juli 2010, vol. 466.