To ulike studier forteller historien om hvordan mennesker utvandret fra Asia og spredde seg over Stillehavet. Den ene ser på magebakterier, den andre på språk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Forskere har lenge fundert over hvordan de isolerte Stillehavsøyene ble befolket. Mens Thor Heyerdahl jobbet utifra teorier om at folk fra Sør Amerika koloniserte Polynesia, viser nyere forskning at dagens innbyggere i Stillehavet stammer fra Taiwan. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)."
Fakta om austronesiske språk
Den austronesiske språkfamilen er en av de største i verden og består av over 1200 språk i områdene mellom Taiwan, New Zealand, Madagaskar og Påskeøya.
Språkfamilien inkluderer rundt en femtedel av alle språk i verden.
Det største språket i gruppen er indonesisk/malay, som snakkes av rundt 250 millioner mennesker.
Språkfamilien inkluderer også Rapa Nui, som snakkes av rundt fem tusen mennesker på Påskeøya, og caroliniansk som snakkes av under tre tusen på de nordlige Marianaøyene.
Mange austronesiske språk bruker reduplikasjon, hvor et ord eller en del av et ord gjentas, som for eksempel i indonesisk hvor buku betyr bok mens buku-buku betyr bøker.
Forskere tar i bruk ulike metoder for å bestemme hvordan folkegrupper vandrer. Ved hjelp av en bestemt magebakterie har tyske forskere funnet ut at det er mellom 31 000 og 37 000 år siden mennesker kom til Australia og Ny Guinea.
Både bakterieforskerne og språkforskere har funnet ut at Taiwan var utgangspunktet for befolkningen av Filippinene for 5 000 år siden, og at man derfra senere spredte seg til Fiji, Samoa, Tonga, Hawaii, New Zealand og Påskeøya.
Helicobacter pylori er en bakterie som infiserer slimhinnen i magesekken hos mennesker. Den er den eneste kjente bakterien som kan overleve i et så surt miljø.
Bakterien finnes hos omtrent halvparten av verdens befolkning som ikke har tilgang på moderne medisin. Fordi bakterien er særegen for mennesker, har den spredd og utviklet seg genetisk sammen med oss.
"Forskerne samlet Helicobacter pylori-prøver fra folk rundt omkring i Stillehavet for å finne ut hvordan områdene ble befolket. (Foto: Wikimedia Commons)"
Achtman og de andre forskerne sammenliknet de ulike DNA-sekvensene i bakterieprøvene og identifiserer to ulike avgreninger som sannsynligvis skilte lag og begynte å utvikle seg forskjellig for flere tusen år siden.
- Aldri blitt gjort før
Professor Achtman sier til forskning.no at dette er første gang forskere har klart å komme opp med troverdige dateringsestimater for bakterier tilbake flere tusen år i tid.
- Fordi en slik studie aldri hadde blitt gjort før, manglet vi de analytiske metodene for å datere sekvensene. Å lage metodene tok rundt et år, og å analysere de første prøvene tok enda et år, sier Achtman.
- Datering av bakterier har blitt gjort før, men det har vært langtidsdateringer. Det begynner for eksempel å bli et par tiår år siden forskere begynte å finne ut av når E-coli ble separert fra salmonella. Men disse dateringene operer med tidsperioder på flere hundre millioner år.
Ulike avgreninger
Gjennom å datere bakteriens DNA-sekvenser har Achtman og hans kollegaer kommet frem til at det er mellom 31 000 og 37 000 år siden mennesker kom til Australia og Ny Guinea.
Den ene avgreningen, som de kaller hpSahul, skilte seg fra den asiatiske Helicobacter pylori for over 30 000 år siden, sannsynligvis da mennesker forlot kontinentet over landområdene som i dag er den indonesiske øygruppen og ende opp i Ny Guinea og Australia.
"Professor Mark Achtman. (Foto: MPIIB)"
Den andre avgreningen stammer fra Taiwan for rundt 5 000 år siden, under en utvandringsbølge som befolket Filippinene og deretter Polynesia og New Zealand.
- Vår studie overlapper til en viss grad andre studier om befolkningen av Stillehavet, spesielt når det gjelder utvandringene fra Taiwan, sier Achtman.
- Nå som studien er publisert og resultatene er ute, lar vi denne studien ligge, og jobber ikke mer med den. Men hvis jeg får finansiering til det, vil jeg gjerne utvide studien og se nærmere på de melanesiske øyene, avslutter han.
Annonse
Studerte 400 språk
Utvandringsbølgene fra Taiwan studeres også nærmere av forskere som sammenlikner ulike austronesiske språk. De har konstruert et utviklingkart som viser forholdene mellom fire hundre ulike språk basert på likheter mellom 210 såkalte kjerneord.
Professor Russell Gray ved Auckland University i New Zealand sier at man ved å studere ulike ord fra de austronesiske språkene, som for eksempel ord for forskjellige dyr, enkle verb, farger og tall, så kan man spore de ulike språkenes utvikling.
"Den austronesiske språkfamilen er en av verdens største og dekker store deler av Stillehavet. (Illustrasjon: Wikimedia Commons)"
Resultatene fra språkstudien tyder på at den austronesiske språkfamilien har sine røtter i Taiwan og at den begynte å spre seg i ulike retninger for rundt 5 000 år siden.
Fra Taiwan til New Zealand
Gray skriver at forholdene mellom de austronesiske språkene gir en detaljert oversikt over hvordan Stillehavet ble befolket.
I utvandringene fra Asia oppstod det to hovedpauser. Den første mellom befolkningen av Taiwan og Filippinene for omtrent 5 200 år siden, trolig fordi det var svært vanskelig å krysse den 350 kilometer brede kanalen som skiller de to områdene. Omtrent tusen år senere greide mennesker å komme seg fra Filippinene til de polynesiske øyene Fiji, Samoa og Tonga.
Etter å ha slått seg ned på de polynesiske øyene kom de også omsider til Hawaii, New Zealand og Påskeøya. Professor Gray skriver at befolkningen av Stillehavet er nært knyttet til ulike teknologiske fremskritt som bygging av mer sjødyktige kanoer.
Kilder:
R.D. Gray et. al., Language Phylogenies Reveal Expansion Pulses and Pauses in Pacific Settlement, Science, Vol. 323, 23. Januar 2009
Mark Achtman et. al., The Peopling of the Pacific from a Bacterial Perspective, Science, Vol. 323, 23. Januar 2009
