Skjult i etiopiske fjellområder ligger kirker med en arkitektur så enestående at mange kaller dem verdens åttende underverk.

Noen er hugd ned i bakken eller rett inn i fjellet, andre klynger seg til fjellsidene. De fleste er det vi kaller monolittiske – de er bygd av en eneste stor steinblokk.

De mest kjente – elleve stykker – ligger i byen Lalibela, i Amhara-provinsen. De kom på Unescos verdensarvliste allerede i 1978. Mindre kjent er kanskje kirkene i Tigray-provinsen. Men det er minst 120 av dem, og de er ikke mindre spektakulære.

Innenfor noen av disse kirkeveggene finner vi eksempler på den eldste kristne bildekunsten i verden. Dette er kulturskatter de færreste av oss har hørt om.

Men hvert veggmaleri, ikon og manuskript bærer en kristen tradisjon som i Etiopia var levende allerede på 300-tallet – en tid da hedenske guder ennå ble dyrket på det europeiske kontinentet.

Tidens tann og manglende kunnskap om bevaring har satt sine spor på både kirkebyggene og det de rommer. Nå går NTNU-stipendiat og kjemiker Kidane Fanta Gebremariam, som selv er fra Etiopia, i dybden på disse kunstskattene.

Bokstavelig talt.

Ikke bare estetikk

Sammen med professor Lise Kvittingen og førsteamanuensis Florinel Banica har Gebremariam satt i gang det han selv betegner som sitt livsprosjekt.

– Mange verdsetter bare estetikken i kunst. Vi ønsker å sette søkelyset på andre dimensjoner. Ved hjelp av kjemiske analyser skal vi identifisere materialer og teknikker som har blitt brukt i utformingen av disse fantastiske verkene, sier Gebremariam.

De ulike bestanddelene i kunstverket, som pigmenter, bindemidler og ferniss, gir nemlig forskertrioen ved NTNU mulighet til å si noe om verkets opphav, alder og autentisitet.

– Slike tekniske analyser kaster lys over en eldgammel etiopisk malertradisjon, og setter Afrikas rolle i den kristne kunsthistorien i et helt nytt perspektiv, sier Lise Kvittingen.

Arbeidet er også viktig for framtidig bevaring og restaurering. Og i tillegg skal effekten av miljø og menneskelig påvirkning testes.

Eldgammel jødisk/kristen kultur

Etiopia snur opp ned på stereotypene om Afrika. Kongedømmet Aksum, nå nordlige Etiopia og Eritrea, var verdens andre kristne stat. (Armenia var den første.) Aksum ble kristnet så tidlig som i det fjerde århundret etter Kristus.

De kristne misjonærene kom nemlig ikke fra Europa, men fra Egypt, Syria og Lilleasia.

Etiopia ble heller aldri kolonisert av europeerne. En særegen kristen afrikansk kultur har dermed fått blomstre fritt i nesten 2000 år.

I tillegg har jødedommen satt spor etter seg i området. Ifølge etiopisk mytologi hadde dronningen av Saba, herskerinne i Etiopia for om lag tre tusen år siden, tette forbindelser med Israels kong Salomo.

Dagens etiopisk-ortodokse kirke er derfor sterkt knyttet til både jødedommen og de orientalsk-ortodokse kirkene.

I kunsten vises dette spesielt godt. Og landet har en usedvanlig rik kunstnerisk tradisjon innenfor veggmalerier, ikoner og illustrerte religiøse manuskripter.

Typiske afrikanske trekk er sterke farger med svarte rammer, stiliserte ansiktsuttrykk og todimensjonale former. Samtidig finner vi motiver og symbolikk fra både jødisk, islamsk og bysantinsk tradisjon.

Loddrett reise

Gebremariam og kollegene hans har besøkt minst 20 kirker og klostre i de nordlige provinsene. Her har de for det meste analysert veggmalerier. Men de har også vært i hovedstaden Addis Abeba og analysert en samling ikoner som befinner seg på universitetet der.

Kunsten de har arbeidet med, ble laget fra 1100- til 1800-tallet. Storparten av disse skattene har aldri forlatt Etiopia. Forskerteamet må dermed oppsøke kunsten der den er. For eksempel i Guh-fjellene i Tigray-regionen.

Her, høyt oppe, hugd inn i en av fjelltoppene, ligger det som trolig må være den mest avsidesliggende kirken i verden: Abuna Yemata Guh. Den ble bygd på 1200-tallet, men ble ifølge legenden grunnlagt alt på 500-tallet.

For å komme dit må forskerne reise en hel dag fra Addis Abeba – med fly, med bil og til fots.

– Steinkirken er et imponerende skue. Men veien opp er langt fra turistvennlig. Før man trer over dørstokken, må man nemlig belage seg på å klatre to timer opp det stupbratte fjellet, balansere over en halv meter bred bro, klamre seg fast til fjellveggen og generelt tåle synet av vertikale stup på flere hundre meter, forteller Gebremariam.

Belønningen for strevet er synet av en helt unik kirke fulldekket av imponerende veggmalerier. De fleste av dem er datert til 1400-tallet.

Her finner man blant annet et veggmaleri av «de ni helgener», deriblant Abuna Yemata som ifølge tradisjonen grunnla kirken i det utilgjengelige fjellet for å beskytte den mot fiender av den etiopiske ortodokse kirke.

– Jeg var ekstatisk over å se de fantastiske veggmaleriene første gangen vi var der. Samtidig fryktet jeg turen ned igjen, innrømmer forskeren.

Bildets kjemi

Første ledd i forskningen er å skanne maleriet i felten ved hjelp av et håndholdt røntgenfluorescensapparat. Dette kalles XRF-analyse og gir forskerne informasjon om hvilke kjemiske grunnstoffer maleriet inneholder, for eksempel kopper eller kvikksølv.

Disse kan gi en pekepinn på hva slags pigmenter som finnes i den spesifikke delen av maleriet.

For det som ser likt ut, behøver ikke nødvendigvis å være det. På ulike veggmalerier i en kirke, eller på ulike steder på ett og samme veggmaleri, vil man ofte se flere områder som er malt i samme farge, la oss si rødt. Selv om rødfargen ser lik ut overalt, kan pigmentene som har blitt brukt, være forskjellige.

Dersom XRF-analysatoren viser at rødfargen på venstre side av maleriet inneholder kopper og bly, mens den på høyre side inneholder jern, kan dette bety at forskjellige pigmenter har blitt brukt på ulike deler av veggmaleriet – eller at deler av malerier har blitt restaurert.

I et slikt tilfelle vil forskerne velge å ta en prøve fra både venstre og høyre side for videre analyser på lab.

– Prøvene vi tar, er mikroskopiske, bare noen tidels millimeter. Men instrumentene vi bruker, er såpass avanserte at dette er tilstrekkelig. Uten disse kunne vi ikke tatt analyser, for det er essensielt at verkene ikke blir skadet, sier Gebremariam.

Må overtale prestene

Langtids miljøpåvirkning har også gjort at mange av veggmaleriene er i svært dårlig stand. Maleriene vil da ofte være misfargede og/eller svært mørke.

XRF-analysen kan gi informasjon om hvorvidt de mørke/misfargede områdene inneholder pigmenter, og dermed si noe om hvordan maleriet trolig så ut da det ble produsert. Kanskje var den mørke fargen vi ser i dag, knallrød på 1400-tallet?

Kidane Gebremariam er privilegert. Selv om kirken Abuna Yemata Guh er i aktiv bruk, anses den som meget hellig. Tillatelser til vitenskapelige analyser sitter derfor langt inne hos de lokale prestene.

– Jeg må som regel bruke lang tid på å forklare hvorfor arbeidet vårt er viktig, for i det hele tatt å få tilgang til verkene, sier forskeren.

Sandwich under lupen

Hjemme i Trondheim venter laboratoriearbeidet. Jo mer forskerne kan finne ut, desto lettere er det for kunstkonservatorer å få verkene tilbake til sin opprinnelige stand.

På et ørlite glass har Gebremariam en prøve av ett av veggmaleriene fra Abuna Yemata Guh. Denne skal han analysere ved hjelp av elektronmikroskoper, spektrometre og røngtendiffraksjonsapparater som brukes for å studere maleriet i tverrsnitt. Forskeren forklarer:

– Under det som kalles et mikro-røngtendiffraksjonsapparat, ser vi de ulike lagene tydelig: basen, pigmentlaget og topplaget. Her ser vi at det originale veggmaleriet har blitt restaurert en gang.

Maleriet har flere lag enn vanlig, for den mikroskopiske prøven ser ut som en sandwich.

For hver maskin prøven kjøres gjennom, graver forskerne dypere i historien. Kunst er nemlig mer enn hva øyet kan se. Hva slags kjemiske grunnstoffer finnes? Hvordan er molekylene strukturert? Hvilke pigmenter og bindemidler har blitt brukt?

Alt dette er interessant. Ett eneste pigment kan gi svært mye verdifull informasjon til både kunsthistorikere og kunstkonservatorer.

– Noen av pigmentene vi kjenner, kommer fra spesifikke geografiske områder, og ble brukt bare under bestemte tidsepoker. Vi har blant annet funnet det rød/oransje pigmentet minium i veggmaleriene til en 1100-tallskirke, forteller Kidane Gebremariam.

– Fra historien vet vi at minium var populært blant kunstnere i det bysantinske og persiske riket, samt i Europa under middelalderen.

Mange av de gamle pigmentene og teknikkene er faktisk fremdeles i bruk, og vi snakker i stor grad om en levende tradisjon.

– Anonyme mestre maler ennå på kirkevegger og pergamenter av geiteskinn. Og som i tidligere generasjoner er det ingen som tar æren for arbeidet. Er det ikke fantastisk, spør Gebremariam.

Afrika i nytt lys

– Etiopisk kristen kunst er like betydningsfull som annen tidlig kristen kunst. Men vi vet svært lite om disse skattene. Det finnes noen kunsthistoriske studier, men så å si ingen tekniske analyser.

– Vi er de første til å studere kristen kunst som befinner seg i Etiopia, sier professor Lise Kvittingen.

Forskningen drives i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet og et etiopisk universitet.

– Dette er nærmest en ny disiplin. Vi har derfor måttet bygge opp kompetansen fra grunnen av, sier Kvittingen.

Forskerne bruker teknologi som allerede benyttes innen andre felt, som geologi, materialteknologi og fysikk. Men de anvender den på en ny måte.

Teknologien som brukes, kan også anvendes på kulturskatter andre steder i verden. I samarbeid med Vitenskapsmuseet forsker Kidane Gebremariam derfor også på 40 000 år gamle norske helleristninger.

– Jeg vil sette verdens søkelys på disse kulturelle og historiske skattene før de forsvinner. Mange av verkene er allerede ødelagte etter århundrer med miljø- og menneskelig påvirkning, slår han fast.

Kidane Gebremariam tror også at forskningsprosjektet kan snu opp ned på oppfatningen mange har av Afrika:

– Ikke mange vet at Etiopia, som ligger sør for Sahara, utviklet en unik kristen kunsttradisjon lenge før mange europeiske land. Kunstskattene vi studerer, er et levende bevis på dette.