Hører stavkirkene middelalderen til? Ofte, men ikke utelukkende.

Stavkirkene i Møre og Romsdal er forholdsvis nye, til stavkirker å være. I alle fall til dels.

Forskere har nå gjort nye dateringer av Rødven stavkirke. De viser at den er både eldre og yngre enn forskerne har trodd så langt.

Den har nemlig blitt pusset opp for lenge siden. Og ikke bare én gang.

Tenker på kulturminnevern som noe moderne

– Man behandler gjerne kulturminnevern som et moderne fenomen, sier Linn Willetts Borgen, kunsthistoriker og stavkirkeforsker i Fortidsminneforeningen. 

Det er lett å tenke at det først er i vår tid vi bevisst tar vare på gamle bygg og gjenstander for ettertidens skyld.

Rødven stavkirke er et eksempel på det motsatte, mener Borgen.

– Her ser vi en annen form for bevaringstenkning, drevet frem lokalt. Det viser at man også i fortiden var opptatt av fortiden, sier hun.

I det legger hun at det ikke er tatt samme hensyn som i dag, hvor gamle bygninger bevares som helhet. Rødven stavkirke er nytt og gammelt om hverandre. Det er grunn til å tro at det har hatt en symbolsk verdi, sier Borgen.

Flere århundrer med omgjøring

Rødven stavkirke er bygget på slutten av 1100-tallet, ifølge Store norske leksikon. Dateringen har vært usikker. Kirken har en lang og kompleks historie, skriver Borgen i boken «Rødven stavkirke», som er Romsdalsmuseets årbok for 2024. Borgen er en av av redaktørene for boken, der forskere fra flere fagfelt legger frem den ny kunnskap om den gamle kirken. 

Kirken er omgjort og påbygget en rekke ganger.

Nye dateringer viser at dette har skjedd gjennom flere århundrer. Borgen og medforfatterne som har stått for dateringene, Ola Hjelen og Helene Løvstrand Svarva, skriver at bygningshistorien kan deles inn i minst fire faser:

• Rødven 1: oppført omkring 1100.
• Rødven 2: ombygging mellom 1243 og 1260.
• Rødven 3: ny hovedkonstruksjon i stavverk i 1594
• Det gamle koret ble erstattet med et nytt på begynnelsen av 1600-tallet. Det er bygd i stavkonstruksjon, som resten av kirken. Her er det brukt nye materialer.

Forskere har brukt årringsdatering og radiokarbondatering for å komme frem til dette. I tillegg har de hatt kunsthistorikeres blikk og arkeologers funn under kirkegulvet.

Stor ombygging på 1500-tallet – med gjenbruk

Den største forandringen i Rødven stavkirke er hovedkonstruksjonen i skipet, forteller Borgen.

Skipet er den lengste og høyeste delen av kirken, der hvor benkene er plassert. Koret er der altertavlen står.

– Selve stolpekonstruksjonen samt sviller og stavlegjer dateres til slutten av 1500-tallet. Da har det skjedd en stor ombygging hvor de har valgt å gå for en stor grad av gjenbruk.

Svill er bunnstokken. Stavlegje ligger på toppen av stolpene.

Blant annet har forskerne funnet ut at nesten alle veggplankene er gjenbrukt.

Fra ben til benker

Stavkirkenes storhetstid varte fra 1100-tallet til 1300-tallet. Så kom nye teknikker, og stavkirkene ble umoderne. Stavkirkene var stort sett små, fortalte stavkirkeforsker Ola Storsletten til forskning.no i 2021. Det har en logisk forklaring. 

– I middelalderen stod du i stavkirken, eller du knelte på gulvet. Det var bare de gamle og syke som satt på noen benker langs veggene, sa Storsletten.

Det var derfor ikke behov for mye plass. Men etter reformasjonen skulle menigheten sitte på benker og høre på prestens preken, og det krevde større kirker.

Borgen mener derfor at det ikke bare handlet om sunn fornuft og besparelse av tid og ressurser da Rødvens stavkonstruksjon ble videreført med så mye gjenbruk.

Hun tror det også handler om å ta vare på minnet om fortiden.

Iscenesatt fortid

Hun trekker en parallell til den verdenskjente utskårne portalen på Urnes stavkirke. Denne er også gjenbrukt fra en kirke som har stått på stedet tidligere.

– Her er fortiden til stede på en veldig iscenesatt måte, sier Borgen. 

I dag er portalplankene montert på en helt annen måte enn de var opprinnelig.

Også ved Rødven stavkirke er to utskårne portaler blant de gjenbrukte delene.

– Det finnes lokale variasjoner, men i flere av stavkirkene kan man se eksempler på bevaring forut for det moderne kulturminnevernet.

Kirke med krykker?

Rødven stavkirke er ikke alene om å ha en såpass ny datering. I de to andre stavkirkene i Møre og Romsdal, Kvernes og Grip, har så langt ingen funnet spor av middelalder. 

Disse stavkirkene har en del likhetstrekk når det gjelder byggemåten. For eksempel har ingen av dem spor etter svalgang. 

De to største av dem, Kvernes og Rødven, har skorder, altså støttepilarer. 

Den norske arkeologen Nicolay Nicolaysen trodde på 1800-tallet at en stavkirke ville ramle sammen om den ikke ble støttet opp: enten det var av en svalgang eller skorder som på Rødven stavkirke.

Trolig støtte fra starten av

Det skriver kunsthistoriker Kjartan Hauglid. Han har skrevet et kapittel i samme bok, om den såkalte Møretypen blant stavkirkene.

Da var det også nærliggende å tenke at det måtte ha vært en svalgang på kirken tidligere. Nicolaysen antok at skordene ble satt opp som støtte etter at svalgangen var fjernet.

Ifølge Hauglid er det sterke indikasjoner på at skordene kan ha vært en del av Rødven stavkirke fra begynnelsen av. Det skal ha vært en ekstra sikring mot vind i et værhardt klima.

Og selv om disse to stavkirkene er de siste eksemplene på dette, har fenomenet vært mer utbredt. Både langs store deler av norskekysten og på Island, skriver Hauglid og refererer til Ola Storslettens forskning. 

– En stavkirke fra 1590-årene

Å snakke om alderen til en stavkirke er ikke rett frem når det er så mange ulike dateringer å ta hensyn til i ett og samme bygg.

Stavkirkeforskere har lenge ført engasjerte diskusjoner om hvordan man skal definere dette.

– Er det eldste bevarte del eller hovedkonstruksjonen? Her kan man si at stavkirken er fra 1590-tallet om det er hovedkonstruksjonen man fokuserer på.

Samtidig kan andre deler som er gjenbrukt i bygningen være blant de eldste bevarte stavkirkedelene, sier Linn Willetts Borgen.

Referanse: 

Borgen, Linn Willetts., Dahle, Kristoffer og Langnes, Mads. (Red). (2024). Rødven stavkirke.  Romsdalsmuseet, Fortidsminneforeningen og Instituttet for sammenlignende kulturforskning.

LES OGSÅ

Hvordan ble denne stavkirke-portalen laget for snart 1.000 år siden? Svarene kom da håndverkerne skar en kopi

For over 700 år siden malte noen historien om Jesu fødsel og liv som en tegneserie i taket på en stavkirke i Hallingdal

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev