Våren 2009 fikk Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger i oppdrag av Riksantikvaren å restaurere altertavlen til den ærverdige Borgund stavkirke i Sogn.

Kirken regnes som den best bevarte stavkirken fra middelalderen i Norge og dateres til årene 1150–1200. Malerikonservatorene Hilde Smedstad Moore og Anne Ytterdal gjorde jobben.

– Det er alltid spennende å undersøke objekter med mye historikk. Vi avdekker historien til en gjenstand eller et maleri lagvis. Forskjellige malere og håndverkere har satt sitt preg gjennom årenes løp, sier Smedstad Moore.

Altertavlen i stavkirken er fra 1600-tallets første tiår og tilhører renessanseepoken. På basen er det påmalt årstallet 1654, som kan være det året maleriet ble til.

Konservatorene fant tidlig flere tegn på at altertavlen hadde gjennomgått store endringer. Spor etter treplugger i treverket ga grunn til mistanke om at en del av listverket og to pilastre hadde blitt fjernet. Kunne tavlens maleri dekke et annet, originalt motiv?

Underliggende motiver

I konservering av malerier bruker man flere metoder for å finne underliggende motiver. For eksempel kan maleriet undersøkes med lys fra siden, hvor det i noen tilfeller kan være mulig å se penselstrøk og tekstur fra underliggende motiv.

Andre fotoanalytiske teknikker som infrarødt lys og røntgenundersøkelse kan også gi resultater.

Ingen av disse teknikkene avdekket et originalt maleri i altertavlens motiv.

Røntgenbildene bød derimot på andre overraskelser. Ikke minst to runde, hvite flekker som delvis overlappet hverandre.

– Etter hvert forsto vi at flekkene måtte være mynter! Et svært overraskende funn å gjøre i en altertavle, sier Smedstad Moore.

Kirkegulvmynter

Myntene, som begge er toskillinger, er datert 1627 og 1698. I Borgund stavkirke er det i arkeologiske undersøkelser på 1960-tallet funnet over 700 mynter i kirkegulvet.

Disse toskillingene føyer seg dermed inn i en allerede imponerende myntsamling fra stavkirken.

– Funnet er absolutt interessant. Det er veldig uvanlig å finne mynter i selve kirkeinteriøret. Jeg vet bare om to lignende tilfeller i Norge: Det er blitt funnet en mynt i Borrekorset i Borre kirke i Vestfold og en i St. Olav-figuren i Reinli stavkirke, sier numismatiker Svein Harald Gullbekk ved Myntkabinettet i Oslo.

Over hele Norge er det funnet mynter under gulvet i middelalderkirker. Funnene forteller hvilke mynter som var i bruk blant folk flest gjennom århundrer. Forskerne tror at myntene både ble mistet og ofret, det siste i håp om for eksempel helbredelse av
sykdom.

– Myntene i altertavlen lå bak en bred list, og det er lite sannsynlig at de har havnet der ved en tilfeldighet. Sprekken mellom listen og tavlen er for liten, sier Smedstad Moore.

Hun tror de ble lagt der under en ombygging og restaurering av tavlen på 1700-tallet.

– Mynten fra 1698 bærer preg av slitasje og har trolig vært i omløp en periode før den endte i altertavlen. Det ble foretatt restaureringsarbeider i kirken i 1738. Altertavlen ble muligens ombygd på dette tidspunktet. Det later til at myntene er blitt
plassert i tavlen da, sier Smedstad Moore.

Lykkeskillinger?

Myntekspert Gullbekk sier seg enig i malerikonservatorens betraktninger.

– Vi vet at mynter med viten og vilje er blitt plassert i stolpehull blant annet i Borgund stavkirke. De er blitt lagt under grunnsteinen eller stolpen som et slags bygningsoffer.

– Dette har vært praktisert opp gjennom hele historien. Et kjent eksempel er fra byggingen av Stortinget i 1861, da de la et spesialpreget myntsett sammen med grunnsteinen, sier Gullbekk.

Mynter er historisk sett blitt betraktet som lykkegjenstander. Skillingene i altertavlen var imidlertid lite verdt: I dagens verdi tilsvarer en toskilling fra 1627 cirka 27 kroner og en fra 1698 cirka 20 kroner. Men hvorfor ble det lagt et offer i altertavlen?

– I likhet med tradisjonene med å legge lykkemynter i bunnen av stolpehull på hus og under masten på nye skuter, var det kanskje vanlig å legge en mynt i inventaret for å markere en nyanskaffelse i kirken, sier Smedstad Moore.

At tilsvarende funn ikke er blitt gjort tidligere, gir malerikonservatoren vann på mølla:

– Ved restaurering av kirkeinventar blir ofte maleriene demontert fra altertavler og prekestoler og røntgenfotografert uten rammeverket. Det vil være svært interessant å se etter mynter i annet kirkeinteriør. Da vil vi kunne få svar på om myntoffer i kirkeinventar var en vanlig tradisjon i forhistorien.

Mynter i monter

Altertavlen er nå tilbake på plass i Borgund stavkirke. Myntene regnes som kulturminner og er fredet, men er stilt ut i monter ved
servicesenteret i tilknytning til kirken.

Til våren har malerikonservatorene ved Arkeologisk museum et stort prosjekt i Mariakirken i Bergen. Alt kirkeinteriør skal demonteres, tilstandsvurderes, pakkes og lagres før et stort restaureringsarbeid av kirken skal settes i gang.

Og hvem vet, kanskje det dukker opp en og annen uoppdaget numismatisk hemmelighet?