Helt i vannkanten oppdaget forskerne en delvis erodert ukjent grav i nærheten av kjente kulturminner ved Russekeila på Kapp Linné på Svalbard. Dette skjedde mens forskerne utførte feltarbeid i det tverrfaglige forskningsprosjektet CULTCOAST.

- I graven ser vi ekstremt fine strikkede tekstilrester, vevd tekstil, trerester og metall. Basert på dette tror vi at den kan være fra 16-1700-tallet, sier arkeolog Vibeke Vandrup Martens fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som leder forskningsprosjektet.

En ukjent grav er ikke helt uvanlig for en arkeolog. Men denne graven, som altså er et automatisk fredet kulturminne, er i ferd med å forsvinne for godt.

- Her ser vi et klassisk eksempel på et kulturminne som er i ferd med å forsvinne helt før vi får mulighet til å lære noe av det. Og det er ganske trist, sier Vandrup Martens.

- Vi vet ikke hvorfor den ligger her nede og ikke sammen med de mer kjente gravene ved selve Russekeila. Kanskje denne personen døde på en båt, og ble begravet her i all hast, fortsetter hun.

Hvordan skal vi ta vare på kulturminner i Arktis?

Martens, som har rapportert gravfunnet til Sysselmannen, er på Svalbard for å kartlegge, overvåke og samle data sammen med et tverrfaglig forskerteam.

Arktiske områder fungerer som en sensor og tidligvarselsystem for resten av verden. Og akkurat nå opplever Arktis økende temperaturer, tinende permafrost og økende nedbør i form av regn. Det får også konsekvenser for kulturminnene.

- Denne graven ville nok havnet i havet før eller siden uansett. Men det vi vet er at klimaendringer fremskynder slike prosesser, sier Martens.

Og det er nettopp klimatiske endringer i arktiske kystområder forskerne nå prøver å se effektene av.

- Vi forsøker å utvikle bedre metoder slik at myndighetene kan utforme bedre tiltak når man skal skadebegrense, bevare og forvalte spesielt truede kulturminner i et stadig varmere klima, sier Martens.

Kulturminner trues av natur og mennesker

Forskerne bak CULTCOAST skal undersøke klimapåvirkningene på kulturminner og kulturmiljøer i nordlige deler av Norge, men også se disse i sammenheng med påvirkningen fra turisme.

Kulturmiljøene ved Russekeila gir gode eksempler på kulturminner som trues av både direkte kysterosjon og manglende kunnskap om kulturminner mener Vandrup Martens.

- Tuftene på selve Russekeila ligger tryggere, men gravfeltet trues av jordsig og tuftene av besøkende som ferdes i området og som ikke tar nok hensyn til de sårbare og nedbrutte bygningsrestene, sier Vandrup Martens.

- Det er ikke lett å si om dette skyldes manglende kunnskap eller mangel på interesse og bevissthet, fortsetter hun.

Forskerne fant lignende problemstillinger i Hiorthhamn, et nedlagt gruvesamfunn som ligger øst for Longyearbyen.

– Hiorthhamn er også et veldig godt eksempel på et kulturmiljø som trues av flere geofarer som jordsig og erosjon, og dessuten kan det være vanskelig å se og forstå at dette er fredete kulturminner og at man skal ta hensyn, sier Anne Cathrine Flyen fra NIKU som er bygningsantikvar med lang erfaring fra Svalbard.

En viktig del av CULTCOAST-prosjektet fokuserer nettopp på de som ferdes i Naturen på Svalbard. Samtidig som arkeologer, bygningsforskere og geologer gjør undersøkelser i naturen – gjennomfører Cecilie Flyen fra SINTEF Community intervjuer med både lokal offentlig forvaltning og lokale brukere som turistnæring og guider,

- Vi ønsker å kartlegge praksis og adferd, og ønsker gjennom prosjektet å bidra til både bedre forståelse og foreslå konkrete tiltak som bidrag til hvordan kulturminnene kan ivaretas på tross av økende påkjenninger.

I tillegg til Cecilie Flyen var Lena Rubensdotter fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) også med på feltarbeidet, for å bringe inn geologisk kompetanse. Fra NIKU deltok også geograf i nordområdeavdelingen Ionut Cristi Nicu.

Ved å bringe inn geologene kan forskerne lettere definere hva som er en faktisk trussel mot et kulturminne i stedet for å gjette seg frem til hva det er som gjør at kulturminner som den ukjente graven forsvinner.

- Det er en stor styrke at vi har så mange forskjellige faggrener representert, sier Vandrup Martens. Felles feltarbeid gir økt kunnskap til alle deltakerne.

Siste sjanse til å se?

Nå skal forskerne bearbeide dataene og rapportere funn. I 2020 går turen til Andøya i Troms.

Også der skal prosjektdeltakerne studere flere utsatte kulturminner og snakke med folk som lever med dem.

Arktiske kulturminner er ofte nedslitte og vanskelige å få øye på. Men ifølge Vandrup Martens er de fantastiske kilder til informasjon hvis en vet hvordan en skal se etter det.

- Det er litt som en bok skrevet på et språk du ikke forstår. Den gir ikke mye mening. Men hvis du lærer deg språket er det utrolig hva den inneholder, sier Vandrup Martens.

- Og det er viktig å dokumentere sidene før de forsvinner helt.

YouTube-video der Vibeke Vandrup Martens forteller om gravfunnet (på engelsk). (Video: Thomas Wrigglesworth, NIKU)

Fakta om CULTCOAST-prosjektet

Målet med CULTCOAST er å finne de beste metodene for å overvåke, forvalte og bevare kulturminner i kystsonen som blir utsatt for trusler i form av klimaendringer og utviklingspress. Forskerne skal kartlegge, overvåke og samle data fra utvalgte lokaliteter – både over og under bakken - på Svalbard og Andøya. Prosjektet ledes av NIKU, men har bidrag fra NGU, SINTEF Community, USN og St. Andrews University

Les mer om CULTCOAST på nettsidene til NIKU.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

Skjeletter avslører matvanene til middelalderens osloborgere

Arkeologisk funn fra middelalder-Oslo: Vanlige folk bygde også hus i stein

Har funnet spor av et vikingskip i Østfold