– Oppdagelsene kan trolig måle seg med funn som Oseberg og Tune, sier fylkeskonservator i Østfold fylkeskommune, Morten Hanisch.

På Viksletta, rett ved den monumentale Jellhaugen i Østfold, har arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) på oppdrag fra Østfold fylkeskommune påvist flere hus og gravminner – noen av dem svært store – ved hjelp av georadar.

Georadarer kan brukes til å skanne jorda og kan avdekke gjenstander to til tre meter ned i jorda. Dermed kan arkeologer undersøke bakken uten å grave i den.

Men det kanskje mest oppsiktsvekkende funnet er imidlertid sporene etter et skip som en gang har vært lagt i en haug på åkeren.

– Vi er sikre på at det er et skip som ligger der, men hvor mye som er bevart, er vanskelig å si før funnet er undersøkt nærmere, sier Hanisch.

– Funnet ser utrolig spennende ut. Vi har bare tre velbevarte vikingskipsgravfunn her til lands, så dette funnet vil helt sikkert bli av stor historisk betydning, sier Knut Paasche som er avdelingsleder i NIKU og ekspert på skip fra denne perioden.

Oppsiktsvekkende funn

Funnet ble gjort etter at Halden kommune, i tråd med avtale, meldte fra om søknad om drenering av jordet på Viksletta. Det har lenge vært kjent at det har vært gravminner på jordet, både gjennom eldre skriftlige og muntlige kilder, innleverte metallsøkerfunn samt en mindre registrering gjennomført av Østfold fylkeskommune i 2017.

Sporene som nå er kommet fram ved bruk av georadar, er likevel oppsiktsvekkende.

– Her har forvaltningen fungert svært godt. Siden vi allerede visste at dette området er rikt på kulturminner, ønsket vi nå å unngå registreringsmetoder som kunne være skadelige for kulturminnene. Dette var en god anledning til å ta i bruk metoder som er skånsomme mot både kulturminnene og matjorden, og som kan gi et helhetlig bilde av jordet. Vi bestemte oss derfor for å samarbeide med NIKU, som er eksperter på bruk av georadar. Det er vi glade for i dag, sier Hanisch.

Østfold fylkeskommune trekker også frem at samarbeidet med grunneier Olav Jellestad har fungert godt. Grunneieren har vært fleksibel og tålmodig slik at arkeologene har kunnet få gjennomføre georadarundersøkelsene på en god måte.

Vikingskipet funnet ved hjelp av georadar

Arkeologene har benyttet en motorisert georadar ved Jellhaugen. Teknologien er utviklet av NIKU i samarbeid med flere internasjonale partnere.

Vikingskipsfunnet ligger i dag rett under matjorden på cirka en halv meters dyp og tegner seg i datamaterialet som en stor, klar skipsformet struktur innenfor en større sirkel. Det er sannsynligvis bare sporene etter den sentrale delen av skipet som nå er synlig ved hjelp av georadar, mens for- og akterstevn ser ut til å være borte.

Kan være et av de største skipene som er funnet

Avtrykket av skipet på Viksletta er i seg selv hele 20 meter langt. Til sammenligning er Osebergskipet 21 meter langt, Gokstadskipet 23 meter og Tuneskipet 19 meter langt.

Arkeologene har ennå ingen sikker datering på funnet, men skip som en del av gravfunnene er vanlig i hele yngre jernalder fra cirka 500-1030. Alle de andre større skipsfunnene fra Oslofjordområdet er datert til vikingtid (800-1030).

– Da vi her bare ser den underste delen av skipet betyr dette at vi i beste fall kan ende opp med et skip minst på størrelse med andre norske vikingskipsfunnene. Dette er trolig et av de større skipsfunnene fra denne perioden, sier Hanisch.

Funnet rester av minst åtte gravhauger og fem langhus

I tillegg til spektakulære vikingskipsfunnet har arkeologene så langt funnet minst åtte ukjente gravhauger som varierer i størrelse, utforming og innhold. De har blant annet funnet en omtrent 35 meter lang langhaug, samt restene etter to andre monumentale gravhauger som også har målt nærmere 30 meter i diameter.

Gravhaugene er i dag fjernet fra overflaten, men ved hjelp av georadar kan levningene etter disse en gang så markante anleggene kartlegges.

I tillegg har georadaren avdekket fem hus på området.

– Gravhaugene på åkeren ved Jellhaugen ble pløyd vekk på slutten av 1800-tallet, da jordbruket ble mekanisert. Det som er igjen, og som vi fanger i våre georadardata, er fotgrøften som har ligget rundt gravhaugen. I enkelte tilfeller ser vi også selve graven, hvis denne er gravd ned i undergrunnen, sier Paasche.

NIKU og Østfold fylkeskommune anbefaler å benytte flere geofysiske metoder som kan gi mer kunnskap om skipet uten at det er nødvendig å grave det opp.

Normale bevaringsforhold tilsier at det sannsynligvis har trengt luft ned i lagene, noe som kan ha ført til at treverk og annet organisk materiale har råtnet bort.

Fagfolkene har likevel noen spennende indikasjoner på at det kan være bevart treverk i graven selv om de ikke kan si med sikkerhet hva disse strukturene representerer.

Hva skjer videre?

Les også:

Hva betyr disse svenske dragehodene fra vikingtiden?

I samråd med Riksantikvaren har Østfold fylkeskommune avklart at det er behov for å gjøre videre forundersøkelser på stedet for å få bedre kunnskap om funnene. De ulempene dette medfører for grunneier, vil staten dekke i form av økonomisk erstatning for tapt avling i ett år.

Når forundersøkelsene er ferdigstilt, vil Riksantikvaren ta stilling til hva som skal skje videre.

NIKU og Østfold fylkeskommune ønsker å forske videre på funnene og kartlegge skipet og resten av kulturminnene på stedet ved bruk av ulike metoder.

– Vi ønsker et godt samarbeid med grunneier, Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum, sier Paasche og Hanisch.