Hva kan matvanene til de første innbyggerne i Oslo fortelle oss om hverdagslivet i en by som vokser frem?

Det har en gruppe forskere sett nærmere på ved å analysere skjelettene fra tjue graver i middelalderbyen Oslo.

Konklusjonen er at middelalderens osloborgere hadde et variert kosthold som i stor grad holdt seg stabilt gjennom hele livet.

Undersøkte de første generasjonene av Oslos befolkning

Isotopverdier forteller om menneskene i den nye byen.

Isotoper er variasjoner av samme grunnstoff, og forekomsten varierer mellom ulike matkilder og mellom geografiske steder. Isotopanalyser kan derfor brukes til å se på hva et menneske har spist, hvor de kommer fra og hvordan dette har endret seg i løpet av livet.

Forskere har analysert skjelettene til tjue individer gravlagt på Oslos eldste kjente kirkegård, Clemenskirkegården. I en nylig publisert forskningsartikkel deler de resultatene fra undersøkelsene. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU), Kulturhistorisk museum (KHM) og University of North Carolina.

– Individene vi har undersøkt representerer de første generasjonene av Oslos befolkning, fra tidlig på 1000-tallet til omkring år 1200, forklarer Elise Naumann fra NIKU. Hun er én av forskerne bak studien.

– I overgangsperioden fra siste del av vikingtida til tidlig middelalder var det store endringer i hvordan folk levde og bodde. I denne perioden endret Oslo-området seg fra å ha spredt gårdsbebyggelse til å bli en etablert urban bosetning. Dette har på mange måter endret levevilkårene for menneskene som levde her, sier Naumann.

Men resultatene fra studien deres viser at den tidlige bydannelsen ikke ser ut til å ha ført med seg endringer i kostholdet.

Derfor ble Oslo storby

Den nye urbanismen sammenfalt med sentralisering av kongemakt, som var en trend i Nord-Europa i denne perioden.

Det området som skulle bli Oslo, hadde en strategisk militær plassering med beliggenhet innerst i fjordarmen, men det var også et sted med fruktbare jordbruksområder og lett tilgang til å drive fiske.

– Trolig er bakgrunnen for etableringen av byen sammensatt, og omsetning av lokale ressurser kan ha bidratt til at området var et knutepunkt før bydannelsen skjøt fart, mener Zanette Glørstad, en av forskerne som har bidratt til studien.

Tilgang til varer og ulike matkilder har sannsynligvis spilt en avgjørende rolle i den tidlige urbaniseringsprosessen, konkluderer Glørstad og Naumann.

Samme kosthold gjennom livet

Et av spørsmålene forskerne har stilt seg er hva menneskene som levde i Oslo i denne perioden spiste.

De tjue analyserte individene var elleve kvinner, syv menn og to med usikkert kjønn, fordelt på alderen 13 til 60 år. Ut ifra isotopanalysene antar forskerne også at de fleste av disse var født i osloområdet.

– De fleste av disse individene, uavhengig av kjønn og alder, hadde et variert kosthold gjennom hele livet. Det er ingen grunn til å tro at Oslos første innbyggere for eksempel bare spiste grøt. De fleste spiste noe fisk og planter, samt matvarer fra dyr slik som kjøtt eller meieriprodukter, forteller Naumann.

Hun trekker fram at selv i et rikt landbruks- og fiskeområde, så har store deler av hverdagslivet vært organisert rundt matproduksjon basert på jordbruk og husdyrhold. Når kostgrunnlaget har vært såpass stabilt, tyder det på at den tidligste urbaniseringen ikke førte til drastiske endringer i tilgjengelige matressurser.

– Det at et menneske har spist det samme fra barndom til godt voksen alder, forteller oss også at måltidene antagelig har vært like gjennom flere generasjoner. Som barn er det ikke du selv som skaffer maten, slik det kan være når du er voksen. Det vil altså si at de voksne individene vi undersøkte, har videreført matvanene fra sine foreldre igjen.

Samtidig er 20 individer kun et lite utvalg, fra én spesifikk kirkegård, og forskeren utelukker ikke at et større utvalg kan gi andre funn.

Matvaner gir innblikk i hverdagslivet

Mange tidligere undersøkelser av kirkegårder fra middelalderen har handlet om gravskikk og ritualer knyttet til døden.

Naumann framhever at analyse av kosthold er en metode for å lære mer om hvordan folk har levd, og som sett i sammenheng med annen forskning gir et enda mer helhetlig bilde av menneskers liv i middelalderen.

– Å skaffe seg mat er en vesentlig del av et menneskes liv, og i tillegg har aktiviteter knyttet til mat, samt selve måltidet, hatt viktige sosiale funksjoner. En videreføring av mattradisjoner innebærer dermed også en videreføring av en rekke andre aktiviteter, handlinger som har vært en viktig del av menneskers hverdag i middelalderbyen. På denne måten bringer analyser av menneskelige levninger oss nærmere middelaldersamfunnet og hvordan enkeltindivider har levd sine liv.

Men arkeologen og forskeren mener vi fremdeles har mye å lære om individene bak skjelettene.

– Vi vil aldri få et komplett bilde av disse menneskenes liv, men ved hjelp av detaljerte undersøkelser, nye analysemetoder og en tverrfaglig tilnærming, kan vi rekonstruere deler av et levd liv – og på den måten komme nærmere middelaldermennesket og livet i byen, avslutter Elise Naumann.

Referanse:

Naumann, E. m.fl: Who were the first urban settlers of Oslo? A discussion of early medieval urbanization based on isotopic analyses of human remains. Archaeometry. (2019) https://doi.org/10.1111/arcm.12469

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

Middelalder-skjelett forteller om den tragiske skjebnen til ung Oslo-kvinne

Slik var gården Stavanger før den ble by

Rustne nagler forteller hvor vikingbåtene kom fra