Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Forskerne undersøkte sammenhenger mellom søvn, arbeidsbelastning og mestring hos arbeidstakere i samfunnskritiske yrker.

I enkelte yrker fikk de det travelt under pandemien. Det gikk ut over nattesøvnen

Forskere har undersøkt hvordan covid-19 påvirket folk i samfunnskritiske yrker.

Forskere ved NTNU har undersøkt hvordan covid-19 pandemien påvirket blant annet søvnen til folk i samfunnskritiske yrker.

De første resultatene er klare.

– Ansatte i samfunnskritiske yrker strevde oftere med søvnen sammenlignet med befolkningen før pandemien, sier forsker Torhild Anita Sørengaard ved Institutt for psykologi på NTNU.

Disse funnene er i samsvar med studier fra andre land, som har vist at søvnproblemer er utbredt under pandemien.

Undersøkte samfunnskritiske yrker

Sammen med professor Ingvild Saksvik-Lehouillier har Sørengaard ledet forskningsprosjektet ved NTNU.

De undersøkte sammenhenger mellom søvn, arbeidsbelastning og mestring hos arbeidstakere i samfunnskritiske yrker.

Det gjelder for eksempel ansatte innen helse, velferd, kommune og skole. Studien har fulgt disse arbeidstakerne fra våren 2020 og frem til nå. De første resultatene er basert på data fra våren og høsten 2020.

Stress på jobb hadde en sammenheng med symptomer på søvnløshet hos arbeidstakere i samfunnskritiske yrker. Dette funnet var ikke overraskende ettersom stress kan påvirke søvn negativt og føre til problemer med innsovning og oppvåkinger gjennom natten.

Bekymring for helsekonsekvenser bidro

Stress på jobben var ikke det eneste som hadde en sammenheng med søvnvansker.

– Å bekymre seg for helsekonsekvensene av pandemien kan også bidra til søvnproblemer, sier Sørengaard.

Hun forteller at det blir en ekstra belastning å være redd for at du selv eller de du har rundt deg, som familie og kolleger, skal bli syke som følge av pandemien. Etter hvert kan disse bekymringene bidra til problemer med å sove.

– Stress og bekymring er risikofaktorer for søvnplager generelt, ikke bare under en pandemi. Men omfanget av stress og bekymringer kan være større nå på grunn av den utfordrende situasjonen mange har befunnet seg i over lang tid, sier Sørengaard.

– Å handle tidlig og sette i verk helse- og trivselsfremmende tiltak kan ha en forebyggende effekt på fremtidig sykdom og sykefravær blant disse arbeidstakerne, forteller hun.

Stress verre enn krav

Forskerne fant at stress på jobben bidrar mer til søvnproblemene enn selve kravene på jobben gjør. Men høye krav medvirker ofte til stresset.

Fra tidligere forskning vet vi også at langvarig stress er en av de største risikofaktorene for utbrenthet. Resultatene fra studien viser dessuten at symptomer på utbrenthet, som utmattelse og negative følelser tilknyttet jobben, kan bidra til dårligere søvn.

Samlet viser resultatene at både utbrenthet og søvnløshet er viktig å forebygge tidlig. Disse plagene er ikke bare utfordrende i seg selv, men kan også bidra til redusert prestasjon og alvorligere lidelser på lengre sikt.

Alt dette kan ha konsekvenser for arbeidsplasser og organisasjoner som er spesielt utsatt i krevende situasjoner der arbeidspresset fort kan bli ekstra stort.

– Disse bør legge til rette for ulike tiltak som kan hjelpe til med å minske stresset og gjøre det enklere å hanskes med det økte arbeidspresset, mener Sørengaard.

Å investere i arbeidstakernes helse og trivsel nå kan redusere sannsynligheten for større kostnader senere.

Mange fikk ekstra mye å gjøre under pandemien.

Lytt til arbeidstakerne

– Vi huske at ansatte reagerer ulikt i møte med krav, påpeker hun.

Noen mestrer økt arbeidsmengde og tidspress godt på egen hånd, mens andre trenger mer støtte. Det er med andre ord viktig å styrke ressursene på arbeidsplassen og tilrettelegge for individuelle løsninger.

I tillegg har mange arbeidstakere vært nødt til å forholde seg til nye krav og en arbeidshverdag i stadig endring under pandemien.

– Vi trenger fortsatt mer kunnskap om hvordan dette har påvirket dem og hva vi kan gjøre for å redusere negative konsekvenser i kjølvannet av pandemien, mener Sørengaard.

Hun mener at å lytte til arbeidstakernes behov og utfordringer blir avgjørende når vi utformer tiltak i slike situasjoner.

– Å medvirke til beslutningene kan bidra til at de ansatte opplever større kontroll over arbeidshverdagen sin, som igjen kan være med å senke stressnivået.

Tidligere forskning har vist at sosial støtte og forståelse fra kolleger og ledere er en av de viktigste ressursene på arbeidsplassen. I tillegg er det viktig å sikre tilstrekkelig hvile og avkobling fra jobben.

– Å ta vare på positive aktiviteter som gir glede og energi både på og utenfor jobb, kan også bidra til økt mestring og overskudd, sier forskeren.

Kobling begge veier

Søvn er viktig for å mestre utfordringer på en god måte, så koblingen går begge veier:

Stress og bekymringer kan bidra til dårligere søvn, og dårlig søvn kan forverre stress og bekymringer. Søvn er viktig for helse, trivsel, sikkerhet og prestasjon. Utilstrekkelig søvn kan gjøre det vanskeligere å mestre en utfordrende arbeidshverdag.

– Det er viktig å anerkjenne at flere yrkesgrupper opplever høy belastning på jobb. Å ta vare på de ansatte er nødvendig både for deres egen helse og de samfunnsviktige oppgavene de utfører, sier Sørengaard.

Dette gjelder så klart ikke bare under pandemien. Resultatene er også nyttige i andre sammenhenger der arbeidspresset blir stort.

Referanser:

Torhild Anita Sørengaard og Ingvild Saksvik-Lehouillier: Insomnia among employees in occupations with critical societal functions during the COVID-19 pandemic. Sleep Medicine, 2021. Doi.org/10.1016/j.sleep.2021.02.025

Torhild Anita Sørengaard og Ingvild Saksvik-Lehouillier: Associations between burnout symptoms and sleep among workers during the COVID-19 pandemic. Sleep Medicine, 2022. Doi.org/10.1016/j.sleep.2022.01.022

Powered by Labrador CMS