Indias økonomi vokser. For å opprettholde veksten, har statsminister Narendra Modi foreslått å myke opp arbeidslovene.

Det vil gi selskaper mer fleksibilitet i ansettelser og oppsigelser, noe som ifølge økonomer vil tiltrekke investorer.

Forslagene har blitt møtt med store protester. Motstanderne mener at ansettelsesvernet vil bli svekket og at det blir vanskeligere å danne fagforeninger og streike.

Som motytelse har Modi foreslått å innføre velferdsordninger for arbeidere uten formelle kontrakter. Dem er det mange av i India.

Disse uformelle arbeiderne har i dag verken ansettelsesvern eller tilgang til velferdsordninger som ulykkesforsikring, sykelønn og pensjon.

Men skal forslaget bli noe av, må ordningene innføres i delstatene og nå ut til brukerne. Og det store spørsmålet er om det vil fungere.

Annika Wetlesen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo har undersøkt innføringen av velferdsordningene for bygningsarbeidere i delstaten Tamil Nadu sør i India, som har kommet lengst i dette arbeidet.

Nesten ingen bygningsarbeidere i India har formell kontrakt med arbeidsgiver.

• Les også: – Vi bør tenke på borgerlønn før robotene tar over

Balanserer ulike interesser 

I delstaten Tamil Nadu begynte bygningsarbeidere å organisere seg i fagforeninger på 1980-tallet. De krever velferdsordninger og regulering av arbeidsforholdene.

– Uformelle arbeidere er en betydelig velgergruppe i Tamil Nadu. Gjennom kollektiv mobilisering har de utnyttet konkurransen mellom de politiske partiene til å få gjennomslag for noen av kravene om velferdsordninger. Samtidig må delstatsmyndighetene ivareta næringslivet og unngå å regulere arbeidsforholdene for mye, sier Wetlesen. 

– På denne måten forsøker de å balansere ulike interesser, sier hun.

Velferdsordningen for byggearbeiderne som Wetlesen har studert, fungerer ikke optimalt, men en viss effekt har den.

Pengene kommer fra byggherrene

For å finansiere ordningen betaler byggherren en skatt til delstatsmyndighetene som settes i et velferdsfond for arbeiderne.

– Det er en fordel at pengene som betales inn, kommer fra arbeidsgiverne og at de er øremerket bygningsarbeidere. Det gjør ordningen mer bærekraftig på sikt. Men slik det er i dag, er det vanskelig for arbeiderne å få pengene ut igjen. Det er mange byråkratiske hindre; arbeiderne må sende med de riktige dokumentene, og det kan være utfordrende å få en søknad godkjent, sier Wetlesen.

Her spiller fagforeningene en nøkkelrolle, påpeker hun.

– Fagforeningene hjelper arbeiderne med å registrere seg hos myndighetene og fylle ut skjema. Dette øker sjansen for at de skal få noe tilbake i ordningen.

• Les også: Hvorfor klarer ikke rike India å bekjempe kronisk underernæring?

Lovene brukes som pressmiddel

Wetlesens forskning viser at det er enklere å få utbetalt noen støtteordninger enn andre.

Det er lettest å få tilgang til utdanningsstipend for arbeidernes barn. Det er vanskeligst å få ut forsikringspenger etter ulykke på arbeidsplassen.

– Ingen av de arbeiderne jeg har intervjuet, har fått utbetalt ulykkesforsikring fra fondet. Men fagforeningene støtter arbeidere som har blitt utsatt for en ulykke, og de bruker lovverket som et pressmiddel for å få utbetalt kompensasjon direkte fra arbeidsgiver, sier Wetlesen. 

Studien er hennes doktorgradsarbeid, og hun fikk graden i desember. 

Hun har intervjuet både fagorganiserte bygningsarbeidere og migrantarbeidere som ikke er organiserte. Alle jobbet på byggeprosjekter i delstatshovedstaden Chennai, tidligere Madras. Wetlesen har intervjuet også fagforeningsledere, arbeidsgivere og myndigheter i delstaten. 

Selv om ordningen ikke fungerer optimalt for de fagorganiserte arbeiderne, har de likevel et fortrinn framfor migrantarbeiderne. De sistnevnte har lavere lønn, jobber lengre skift og har ingen velferdsordninger.

Usikker framtid, farlige jobber

I dag er 2,6 millioner bygningsarbeidere registrert i velferdsordningen i Tamil Nadu, men ytelsene må være større for å sikre livsopphold dersom de ikke kan jobbe av ulike årsaker.

Bygningsarbeiderne mangler fortsatt formelle kontrakter, og de har en usikker framtid.

I tillegg har de en farlig jobb. Indiske bygningsarbeidere har verdens høyeste ulykkesrate, og ifølge offisielle tall blir 165 av 1000 syke eller skadet på jobben.

De får blant annet ryggproblemer, pusteproblemer og kreft. Mange dør i arbeidsulykker.

Likevel ser Wetlesen tegn til framgang.

– De siste årene har det blitt en økt bevissthet om sikkerheten på store byggeprosjekter i India, og myndighetene har kommet med nye reguleringer. Det springende punktet er om disse blir håndhevet.

Men sikkerhet handler dessuten om mer enn å bruke hjelm og sikkerhetsutstyr.

– Det handler også om ikke å ha for lange arbeidsdager. Mange bygningsarbeidere får betalt under minstelønn og ønsker derfor å jobbe mye. I tillegg presser byggherrene på for at prosjektene skal ferdigstilles raskt. Det øker risikoen for ulykker, sier Annika Wetlesen.

• Les også: Utdanning viktigere for framtidens jobbsøkere

Referanse:

Annika Wetlesen: Local labour regimes and the agency of construction workers in Chennai, South India. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2016. Sammendrag.