Det er ikke lenger bare en våt hippie-drøm. Nobelprisvinnere i økonomi snakker om det. Tesla-sjef Elon Musk snakker om det.

Nå begynner også norske forskere å spørre seg om det ikke er fornuftig å gi alle borgere en liten slump penger, uten at de trenger å gjøre noe for dem.

Hovedårsaken er at robotene kommer. Forskere tror at halvparten av dagens jobber kan være erstattet av teknologi innen 20 år.

«Hvem skal egentlig betale lønnen til store deler av verdens befolkning, hvis alle jobbene er overtatt av roboter?»

Spørsmålet som Musk nylig stilte i et intervju, sto sentralt da norske trygdeforskere nylig møttes på Trygdeforskningsseminaret 2016. Høgskolen i Oslo og Akershus arrangerte seminaret.

Finland prøver det ut

I Finland gjør de mer enn bare å snakke.

Fra neste år vil landet bli først i Norden med å prøve det som kan bli veien til en universell minimumsinntekt.

Hvis partiene i Riksdagen sier ja, noe de sannsynligvis vil gjøre, settes et prøveprosjekt i gang neste år. Etter to år skal eksperimentet evalueres. Den finske regjeringen vil da bestemme om de skal gå videre og gjøre dette til en permanent ordning.

Vanskelig prosess i Finland

Olli Kangas er professor og forskningsdirektør i Kela, Finlands svar på Nav. Han har interessert seg for borgerlønn i mange år. Nå har han travle dager. Fra 1. januar står han sentralt i arbeidet med eksperimentet.

Kangas var på seminaret i Oslo for å fortelle om hvorfor regjeringspartiet Centern har satt av penger til et forprosjekt. Og om den vanskelige prosessen fram til prosjektstart. For langt fra alle politikere i Finland har vært begeistret for ideen.

Bakgrunnen for at Centern ønsker å prøve borgerlønn, er endringer i det finske arbeidsmarkedet.

Arbeidsledigheten er høy. Stadig flere selvstendige næringsdrivende og frilansere har fått mer usikre inntektskilder de siste årene.

I tillegg blir de ulike trygdeordningene som arbeidsledighetstrygd, bostøtte og sosialhjelp regulert ned i forhold til hvor mye du klarer å tjene ved siden av, slik de blir i Norge. Dermed blir det mindre fristende for den som får ytelsene å se seg om etter småjobber – og kanskje komme tilbake til arbeidslivet.

Byråkratiet rundt disse velferdsordningene koster dessuten staten svært mye.

Et begrenset eksperiment

Etter mye dragkamp blir det finske eksperimentet en god del mindre enn de finske forskerne ønsket seg.

I første omgang omfatter det 2000 arbeidsledige. De kan få 560 euro i måneden.

Forskerne ønsket i utgangspunktet å lage mange større eksperimentgrupper, både nasjonalt og lokalt, og gi hver person opp mot 750 euro i måneden. Men det ble for dramatisk for finske fagforeninger og opposisjonspolitikere. Prosjektet måtte krympes betraktelig for å bli spiselig for alle.

Finland blir spennende

Noen land har gjort lignende eksperimenter allerede. Men det er land vi i Norge ikke kan sammenliknes oss særlig med, som Namibia, India og Brasil. Forsøkende har vist positive effekter. Folk ble mindre fattige og flere barn kom seg på skolen.

Tone Fløtten er daglig leder ved forskningsstiftelsen Fafo. Hun synes prosjektet i Finland er svært interessant. Særlig fordi dette er det første landet som ligner på oss som prøver ut borgerlønn. Fløtten stiller samtidig spørsmål ved om eksperimentet er stort nok til å kunne si noe om hvordan borgerlønn ville fungere i praksis.

Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, mener at den utredningen ekspertgruppen i Finland har gjort forut for eksperimentet, er veldig spennende. Der gjøres det en rekke simuleringen, alt fra en borgerlønn på et høyt nivå som er til å leve av og små ytelser som kan supplere andre ordninger.

– Når det snakkes om borgerlønn snakkes det om så mange forskjellige ting, minner han om.

Et sentralt spørsmål er nivået på borgerlønnsytelser. Skal det være en mager minstelønnsytelse som skal erstatte velferdstatordninger? Eller en ytelse på en tilfredsstillende konsumnivå?

Det forsøket som nå kommer i gang i Finland, gir en svært begrenset ytelse som skal samordnes med eksisterende ytelser. Hovedmålet er egentlig å gi insentiver slik at flere kommer seg i arbeid. Det er først og fremst noe som skal gi inntektsstøtte til folk i atypiske jobber, mener West Pedersen.

– Vi trenger flere eksperimenter

Økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo vil følge spent med på det som skjer i Finland de neste to årene. Moene mener at det generelt eksperimenteres alt for lite, både i sosialpolitikken og økonomien generelt.

– Vi har så bombastiske meninger om hvordan økonomien fungerer. Disse meningene står ofte i veien for eksperimenter, sier han.

Moene har skrevet flere artikler om det han selv kaller universal basic share (UBS).

Dette er ordninger som ligner på borgerlønn, men hovedpoenget er at den garanterte minsteinntekten til alle er en fast andel av nasjonalinntekten i landet.

– Vi bør gjøre noe nå

Norge er ikke akkurat det første landet Moene tenker at det er aktuelt å innføre borgerlønn i. Her har vi jo allerede en slags borgerlønn gjennom våre velferdsytelser, mener han.

– Dette haster mer i fattige land enn i rike land. Men det er likevel viktig at også vi begynner å tenke i de baner, mens vi fortsatt har det så bra, sier han.

– Vi er i en situasjon hvor fagforeningene er på vei nedover de aller fleste steder i verden. Unntaket er her i Nord-Europa. Men skal vi vente til endringene kommer i arbeidsmarkedet også her, står vi maktesløse når det skjer. Da har allerede de som tilfeldigvis eier robotene stukket av med all gevinsten.

– At vi har lagd et system som gjør dette mulig, er helt vanvittig. Vi må sikre de ordningene vi har gjennom velferdsstaten for fremtiden. Det er nå vi kan innføre tiltak som kan redusere skaden når fagforeninger våre blir svekket, mener Moene.

Norge går i motsatt retning

Samtidig som hele verden nå snakker om borgerlønn, går politikken i Norge i helt motsatt retning.

– Rettigheter som vi tidligere fikk uten at det ble stilt noen krav til oss, for eksempel sykepenger, er nå i mye større grad knyttet til plikter.

Dette sa sier Aksel Hatland, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Han peker på en rekke lovendringer siden begynnelsen av 1990-årene, hvor kravene til aktivitet hos den som mottar for eksempel sykepenger er blitt skjerpet ganske kraftig. Gjør du ikke din plikt, mister du retten til velferdsytelsen.

Skal vi bare gi folk penger?

Tone Fløtten ved Fafo peker på flere årsaker til at det ikke akkurat er noe folkekrav å innføre borgerlønn i Norge. Bare partiet Rødt og Miljøpartiet De Grønne har på sine partiprogrammer at vi bør utrede dette i Norge.

– I Norge har vi velferdsstaten som tar vare på oss. Folks grunnleggende velferdsbehov er dekket. Og vi har en velferdsstat som klarer å omfordele. Skal vi da gi folk penger for å leve, uten å stille krav til dem?

• Les også: Færrest utenfor i Norden

Et høyt skattenivå, økt levealder og fallende oljepris gir heller ikke næring til en diskusjon om borgerlønn her i landet, påpeker Fløtten.

– Mange studier viser at de som mottar minsteytelser i velferdsstaten, bruker enormt mye energi på å få endene til å møtes. Dette er lite framme i den offentlige debatten. Kunne disse menneskene fått frigjort energi til å orientere seg mot arbeidsmarkedet om de hadde hatt en fast minstesikring?

– Det å få en borgerlønn vil gjøre det mindre stigmatiserende å motta ytelser fra det offentlige. I tillegg kan vi unngå trygdefellen, det vil si en situasjon der folk ikke tør å ta jobb i en periode hvor det kanskje kunne være mulig, i redsel for å miste retten til en offentlig ytelse.

Borgerlønn frikobler inntekt fra arbeid. Om du velger å jobbe i tillegg, får du altså ikke et fratrekk i ytelsen, men lønn på toppen. Dette er akkurat det motsatte av hva norske politikere argumenterer for i dag, mener Fløtten.

– Vi tør ikke å stole på at fattigfolk virkelig kommer til å jobbe, hvis de ikke blir tvunget til det. Redselen for snyltere og unnasluntrere står sterkt i diskusjonen om trygdeytelser i Norge, mener Fafo-forskeren.

– Dette til tross for at vi vet at mange av dem som står utenfor arbeidslivet og mottar ytelser, gjerne ville ha jobbet om de hadde hatt mulighet til det, minner Fløtten om.

• Les også: Velferd lokker ikke folk bort fra arbeidet

Er fattige egentlig snyltere?

Kalle Moene synes det er et paradoks at argumentet om at folk snyter og snylter og er gratispassasjerer, bare kommer opp når det gjelder fattige mennesker.

– Gir du fattigfolk penger, er det farlig. Gir du rike folk penger uten å kreve innsats, ses det på som effektivitetsskapende. Men se på alle dem som arver store formuer. Gjelder ikke samme argumentet for dem, at de ikke gidder å jobbe når de får alt gratis?

– Empirisk forskning viser at om du øker minsteinntekten til folk som står svakt i arbeidsmarkedet, øker både arbeidsevnen og arbeidsinnsatsen. Motsatt skjer når du reduserer inntekten. Da går også effektiviteten og arbeidsinnsatsen ned.

India er i gang med borgerlønn

Moene minner også om at Norge er et lite land.

– Det er i land som India at effekten vil være størst. Med støtte fra rike land som Norge kan vi få til dette som en internasjonal forpliktelse.

Moene mener det kunne være et tillegg til FNs sosiale utviklingsmål at alle land i verden forpliktet seg til at en bestemt andel av nasjonalinntekten skal gå til UBS.

India er allerede i gang med å prøve ut noe som ligner på borgerlønn, rapporterer Moene. De fleste delstater i India har nå gratis skolemåltid til alle barn, uavhengig av inntekten til foreldrene. Delstaten Bihar har eksperimentert med gratis sykler til alle jenter som vil fortsette på skolen. India garanterer også alle på landsbygda 100 dagers arbeid til minstelønn, forteller han.

India har råd til det

Men har India råd til å dele ut 10 prosent av nasjonens inntekter til folk som ikke jobber?

– I dag er det altfor mye oppmerksomhet rettet mot synlige kostnader. Altfor lite oppmerksomhet rettes mot usynlige gevinster, sier økonomiprofessoren.

Bare tre prosent av befolkningen i India fyller ut en selvangivelse og bare en prosent betaler skatt. Hvis et land som India forplikter seg til å sette av en tidel av nasjonalinntekten til UBS, ville det skape et enormt press et enormt politisk press for å utvide skattegrunnlaget, mener Moene.

– Store godseiere, for eksempel, er uten grunn fullstendig fritatt for skatt. Det er dessuten et mylder av andre ineffektive subsidieordninger. UBS krever en nødvendig omlegging av skattesystemet og det vil være et populært politisk krav. Langt flere må betale skatt og dras inn i den vanlige økonomien.