Kjersti Melberg bruker norske gårdbrukere som eksempel. Bøndene oppgir å ha det bra, men klager likevel.

Melberg presenterer sin forskning i forbindelse med konferansen “Velferd og valgfrihet” i Oslo 25. - 26.oktober, hvor hun blant annet kommer inn på forskning som dokumenterer at forskjellene i levekår er noe større blant bønder enn ellers i befolkningen.

De fleste landbrukere er imidlertid tilfreds med arbeidet selv om gårdsarbeid er fysisk tungt og oppleves som belastende. Nesten alle fremhever at det er interessant og variert, at de liker å være sin egen herre og setter stor pris på arbeidets fleksibilitet.

- I motsats til denne tilfredsheten står et forhold som har oppstått de siste tiårene: Bøndene synes de kommer dårlig ut både når det gjelder inntekt, arbeidsmiljø og sosiale goder hvis de sammenlikner seg med andre yrkesgrupper. Bøndene har det bra, men klager altså likevel, påpeker Melberg.

Tapt kampen

Rogalandsforskeren forklarer det blant annet med at bøndene som gruppe opplever å ha tapt kampen om fordelingen av samfunnets goder.

- Som sosial gruppe er de redusert fra å være en sentral økonomisk, sosial og kulturell maktfaktor til å bli en marginalisert og utsatt yrkesgruppe. Den kollektive misnøyen med levekårene kommer klarest til uttrykk ved det årlige jordbruksoppgjøret, der det som regel er lysår mellom krav og tilbud, sier Melberg.

Hun mener det agrare paradokset viser de komplekse sammenhengene mellom levekår og livskvalitet og befester funn i tidligere undersøkelser.

- Blant annet har Norsk Monitor (MMI) vist at det viktigste for lykkefølelsen ser ut til å være hvor rik man er i forhold til menneskene man sammenligner seg med. Det er naturlig hvis dette fenomenet gjør seg gjeldende også blant gårdbrukerne, sier Melberg.

Oppslukt av eget konsum

I jakten på utviklingstrekk i forholdet mellom levekår og livskvalitet påpeker hun en rekke forhold som er avgjørende, blant annet generasjonsperspektivet:

- De unge som vokser opp i dag, har dekket sine materielle behov. Likevel ser de ut til å være mer oppslukt av eget konsum enn de fattige generasjonene forut, sier Melberg.

Hun påpeker at også individuelle verdier og holdninger vil ha betydning for hvordan en fortolker levekårene. For eksempel vil den effekten som høy boligstandard har på opplevd liv, avhenge av hvor viktig hus og hjem er for den enkelte.

- Blant gårdbrukerne kan snøscooter være et viktig gode og et statussymbol innad i egen livsstilsgruppe. Blant de fleste ungdommer (både i byen og på landet) er mobiltelefon blitt et selvsagt gode. Om godene forbedrer deres livskvalitet er imidlertid et annet spørsmål, sier Melberg

Hvordan man tar det

Hun fremhever også personlighetens betydning og viser til et tysk forskningsarbeid som kaster nytt lys over både ekteskaps- og livskvalitetsforskningen (Lucas, Clark Geogellis og Diener 2003).

Studien gikk over 15 år og inkluderte mer enn 24 000 individer. Etter å ha sett på sammenhenger mellom endringer i sivil status og livskvalitet, konkluderer forskerne med at individet etter å ha gjennomgått livskriser eller hatt spesielt positive opplevelser, går tilbake til sitt såkalte «baseline level» - grunnivå - i livskvalitet.

- Subjektiv livskvalitet kan med andre ord være bestemt av personlighet. Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det, sier et kjent ordtak. To bønder med samme inntekt kan ut fra ulikt erfaringsgrunnlag og personlighet fortolke situasjonen ulikt og oppleve livet forskjellig. Forskningen viser altså ingen entydig positiv sammenheng mellom levekår og livskvalitet.

- Det kan vi heller ikke forvente. Så vel metningsprosesser i vår rike del av verden som individuelle preferanser og behov, kan ha betydning for hvordan livet oppleves. Debattene rundt «det gode liv» bør derimot få forskeren til å spørre: Er livskvalitet i dag totalt uavhengig av økonomi? Er det genetisk bestemt hvem som skal bli hvor glade, og ikke av samfunnsforholdene? Har det skjedd en utvikling i samfunnet som har motvirket effekten av den sikre inntekten og de gode levekårene? spør Melberg.