I Norge har vi en yrkesopplæring hvor mye av læringen skal skje ute i bedriftene.

Men hvert eneste år er det rundt 8000 ungdommer som ikke får læreplass. Dette blir sett på som en viktig årsak til det store frafallet i yrkesfaglig studieretning.

Hele 54 prosent av guttene har ikke fullført yrkesfag fem år etter at de begynte. Tilsvarende andel blant jentene er 39 prosent, ifølge en fersk undersøkelse fra Høgskolen i Hedmark. 

Som en del av tiltakspakken mot kriminalitet i arbeidslivet, har regjeringen lagt fram et forslag om at bedrifter som vil utføre oppdrag for det offentlige, må ha lærlinger.  

I tillegg foreslår de at lærlingene skal være knyttet til konkrete prosjekter. Det betyr at bedriftene ikke kan vinne anbud uten å bruke læreordningen aktivt.

Byggebransjen er en bransje der det kan være særlig aktuelt å bruke såkalte lærlingeklausuler, altså et krav om bruk av lærlinger knyttet til gjennomføringen av et oppdrag. 

Et viktig tiltak

Anna Hagen Tønder ved Fafo har vært leder for et prosjekt som har utredet bruk av lærlingeklausuler for å styrke yrkesopplæringen. Hun ønsker regjeringens forslag velkommen.

Tønder mener forslaget kan bidra til å støtte aktivt opp om bedrifter som satser systematisk på fagkompetanse.

– Det  gjelder ikke minst i byggebransjen, der økt bruk av billig utenlandsk arbeidskraft har skapt konkurransevilkår som har gjort det mindre lønnsomt å ta inn lærlinger. Om det offentlige i større grad stiller krav til at bedriftene skal ha lærlinger, vil det kunne bidra til at flere unge får læreplass.

I tillegg vil et slikt tiltak gi signaler om at det offentlige verdsetter fagkompetanse og den innsatsen bedriftene gjør når de tar ansvaret for å utdanne fagarbeidere, mener Tønder.

Bidrar til å heve statusen

Dette kan også bidra til å heve yrkesfagenes status, mener Tønder.

De siste årene har det vært en klar nedgang i søkningen til byggfagene i videregående skole, noe som blant annet må ses i sammenheng med økt arbeidsinnvandring.

Bruk av lærlingklausuler ved offentlige anskaffelser er ett av flere mulige tiltak som kanskje kan bidra til å motvirke denne tendensen.

Fagopplæringen har vært for svak

Også forsker Håkon Høst ved NIFU mener at dette i all hovedsak er et positivt tiltak.

– Den norske fagopplæringen har i all hovedsak vært preget av en liberal tradisjon, hvor bedriftene i veldig sterk grad har gjort som de selv vil. Det betyr at fagopplæringen blir veldig svak.

Ingen quick fix

Det gjenstår likevel å se om dette vil gjøre noe med statusen for yrkesfagene og frafallet fra yrkesfagene, mener Høst. Men regjeringen gir med dette signal om at normalen er at bedriftene tar et opplæringsansvar og skal ha faglært arbeidskraft, påpeker han.

– Dette er ingen quix fix. En del av problemet med yrkesfagene er at noen fag er veldig populære, andre ikke. Noen har god tilgang på læreplasser i en del av landet, men ikke i andre deler av landet. Men generelt kan det på sikt være positivt for yrkesfagene i byggebransjen at det blir mer stabilitet i lærlingeordningen, mener Høst.

Forskerne forskning.no har snakket med sier at samfunnet må vise i praksis at vi verdsetter yrkesfaglig kompetanse, på linje med akademisk kompetanse.

Noen utfordringer

Forsker Anna Hagen Tønder ved Fafo ser at det også kan være utfordringer knyttet til regjeringens forslag.

– Det kan tenkes at noen byggeprosjekter av ulike grunner ikke egner seg for opplæring, for eksempel på grunn av tidspress, sikkerhetsrisiko eller lite varierte arbeidsoppgaver. Det kan også tenkes at mangel på kvalifiserte søkere til læreplasser kan bli en utfordring.

Lærlingeklausuler kan også tenkes å føre til at bedrifter tar inn lærlinger for å vinne offentlige anbud, uten at de nødvendigvis har forutsetninger for å gi god opplæring, mener hun.

Splittelse i byggebransjen

Innad i byggebransjen har det vært en splittelse mellom de mindre bedriftene og de store entreprenørene, forteller Håkon Høst. En del av de sistnevnte har kuttet ned på lærlinger til fordel for import av billig arbeidskraft.

– Når det nå foreslås noen statlige incentiver som legger noen begrensninger på den frie konkurransen, vil det til syvende og sist være en fordel for alle bedriftene.

Høst mener partene i arbeidslivet ideelt sett burde ha ordnet opp i dette på egen hånd. Land som Tyskland, Danmark, Sveits og Østerrike, har slik sett kollektive ordninger som i sterkere grad forplikter bedriftene til å ta inn lærlinger. Samtidig er det bra staten støtter opp om dette.

Byggebransjen er fornøyd

Administrerende direktør i Byggenæringens landsforening, Jon Sandnes, er veldig godt fornøyd med forslaget fra regjeringen:

– Vi tror at forslaget vil skape større forutsigbarhet og dermed gjøre det lettere for unge å fullføre utdanningen. Slik vil det bli mindre frafall og økt rekruttering.

Sandnes tror også at den delen av byggebransjen som har brukt ufaglært, importert arbeidskraft, nå kan bli presset til å bruke lærlinger.